Rapporter 2020/41

Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040

Rapporten viser framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram til 2040.

Hovedformålet er å avdekke mulige ubalanser som kan oppstå, slik at tiltak kan settes i verk for å motvirke dette. Framskrivingene tar utgangspunkt i sentrale demografiske og økonomiske utviklingstrekk. Vi legger til grunn at den observerte utviklingen fra senere år gir et viktig grunnlag for å forutsi utviklingen videre framover. Analysene gir dermed en referansebane for hvordan situasjonen kan se ut i framtida under bestemte forutsetninger.

Framskrivingene av arbeidsstyrken etter utdanning er basert på forutsetninger om den forventede demografiske utviklingen, hvordan befolkningen i gjennomsnitt har tatt utdanningsvalg fra 2012 til 2016, samt den observerte yrkesdeltagelsen. Resultatene viser en klar økning i arbeidsstyrkens utdanningsnivå i årene framover. Etter hvert som de eldre årskullene går av med pensjon, blir personer med utdanning fra grunnskole eller videregående byttet ut med personer med høyere utdanning.

Antall sysselsatte etter næring framskrives med utgangspunkt i forventninger om utviklingen i internasjonal økonomi, befolkningens størrelse og sammensetning, finanspolitikken og omfanget av petroleumsvirksomheten. Disse faktorene er av stor betydning for utviklingen i norsk økonomi, målt ved samlet arbeidsstyrke, total sysselsetting og næringsstruktur. Samlet sysselsetting for hver av næringene fordeles på fem utdanningsnivå innen hver næring og videre til 28 utdanningsgrupper basert på utviklingen over en lengre periode. Framskrivingene av næringsstrukturen viser at sysselsettingen går ned i industrien, petroleumsrelatert virksomhet og varehandelen, mens sysselsettingen forventes å øke i offentlig virksomhet og privat tjenesteyting ellers. En aldrende befolkning mot 2040 gir en klar økning i behovet for helsepersonell. Det forventes fortsatt en klar vridning i favør av arbeidskraft med høyere utdanning og videregående fagutdanning i de fleste næringer.

Arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft fordelt på utdanningsnivå og fagfelt framskrives separat. Det er ingen mekanismer som drar mot likevekt mellom tilbud og etterspørsel for de 28 utdanningsgruppene. Dermed kan ikke forskjellen mellom disse to størrelsene i framskrivingsperioden tolkes som framskrevet arbeidsledighet etter utdanning. Begge framskrivingene bygger imidlertid på befolkningsframskrivingene fra 2020, og bruker den samme utdanningsinndelingen. Utviklingen i utdanningsgruppene kan derfor sammen-lignes og gi informasjon om potensielle ubalanser for myndighetene og aktørene på arbeidsmarkedet. Makromodellen sikrer at samlet arbeidsledighet beveger seg mot et langsiktig normalnivå som ikke avviker mye fra det som er observert historisk.

Framskrivingene viser at etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. En allerede observert mangel på flere av disse utdanningsgruppene vil med stor sannsynlighet forsterke seg med mindre tiltak blir satt i verk. Framskrivingene viser videre høyere vekst i arbeidsstyrken enn i forventet etterspørsel for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og bare en liten del av de nye som kommer inn i arbeidsstyrken, vil derfor erstatte de som går av med pensjon.

Personer med tekniske og naturvitenskapelige fag på høyere nivå har i stor grad vært ansatt i petroleumsnæringen og industrien. Sysselsettingen i begge disse næringene framskrives å bli lavere enn tidligere. Dette bidrar til å trekke andelen som disse utdanningsgruppene står for av samlet sysselsetting nedover, mens utviklingen i privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor drar i motsatt retning.

Om publikasjonen

Tittel

Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040

Ansvarlig

Ådne Cappelen, Bjorn Dapi, Hege Marie Gjefsen og Nils Martin Stølen

Serie og -nummer

Rapporter 2020/41

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Utdanningsnivå, Sysselsetting

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1213-5

ISBN (trykt)

978-82-587-1212-8

ISSN

0806-2056

Antall sider

63

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt