Redusert arbeidstid

Firedagersuke reduserer inntektene til Fastlands-Norge

Publisert:

Arbeidstidsforkortelser reduserer veksten i verdiskapning og inntekter. Men med firedagers arbeidsuke for alle fra og med 2010 vil inntektene fra Fastlands-Norge likevel være 111 prosent høyere i 2050 enn i 2009. Uten arbeidstidsreformen ville inntektsveksten vært på 124 prosent.

Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I ”Arbeid og fritid - prioriteringer i det 21. århundre” ser Roger Bjørnstad, Roger Hammersland og Inger Holm på økonomiske konsekvenser ved redusert arbeidstid.

Mer fritid

Norske arbeidstakere har redusert arbeidstiden i takt med den økte velstanden. Mens den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsstillinger har blitt redusert fra 48 til 39 timer per uke siden 1962, viser beregninger at norske arbeidstakere i gjennomsnitt jobbet 30 timer per uke i 2006 når det tas hensyn til deltidsomfanget og sykefraværet.

Firedagers arbeidsuke er en av fire reformer som SSB har analysert på oppdrag for Fornyings - og administrasjonsdepartementet. Den tariffestede normalarbeidstiden er i denne beregningen redusert fra 37,5 til 30 timer per uke.

Redusert verdiskapning

En innføring av firedagers arbeidsuke, vil kunne medføre en reduksjon i den årlige verdiskapningen i Fastlands-Norge fram mot 2050, i forhold til om man ikke reduserer normalarbeidstiden. Målt i faste 2004-priser vil det norske samfunnet tape inntekter for knapt 200 milliarder kroner i 2050, og det private forbruket vil gå ned nesten like mye. Fallet i verdiskapning kan bli større dersom arbeidstidsforkortelsen ikke samtidig gjennomføres med finanspolitiske innstramninger. Årsaken til dette er at presset i arbeidsmarkedet og lønnskostnadsveksten da vil øke enda mer og bidra til større avskalling av norsk næringsliv.

Mer overtid og mindre deltid

Selv om arbeidstiden blir redusert med 20 prosent ved innføringen av firedagers arbeidsuke, vil verdiskapningen ikke falle like mye. Dette forklares blant annet med at antall sysselsatte øker og produktiviteten går opp. I tillegg vil færre arbeidstakere jobbe deltid og arbeidstakere kommer til å jobbe mer overtid. Den faktiske arbeidstiden vil dermed kun bli redusert med i underkant av 10 prosent. Beregningene antar dessuten at de selvstendig næringsdrivende ikke endrer sin arbeidstid.

Myndighetene kan ha som mål med arbeidstidsforkortelsen å øke arbeidskraftsproduktiviteten og yrkesdeltakelsen, og redusere sykefraværet. I beregningen er det ikke antatt at firedagersuken i seg selv bidrar til endringer på disse områdene. Dersom arbeidstidsforkortelsen har gunstige effekter på disse forholdene, vil konsekvensene for norsk økonomi bli mindre.

Høyere skatt, lavere forbruk

Sammen med reduserte lønnsinntekter før skatt, må norske arbeidstakere forberede seg på å betale mer i inntektsskatt eller på annen måte bidra til at staten skal kunne opprettholde sin finansielle balanse. I beregningene er det antatt at inntektsskattesatsene øker med 3,7 prosentpoeng. Med lavere inntekter vil også husholdningenes forbruk måtte gå ned i forhold til i en situasjon uten arbeidstidsforkortelsen. Arbeidsforkortelsen er således en måte å hente ut velstandsveksten på en annen måte enn gjennom økt forbruk.

Så lenge statens finansielle balanse skal opprettholdes etter arbeidstidsforkortelsen, forventes også det offentlige forbruket å bli redusert. I beregningen antas det at antall sysselsatte personer i offentlig forvaltning forblir uendret etter innføring av firedagersuke, og når hver arbeidstaker jobber færre timer, innebærer det at den offentlige tjenesteproduksjonen samlet sett reduseres. I en situasjon med økt andel eldre og omsorgstrengende i befolkningen, vil man kunne oppleve mangel på kvalifisert omsorgspersonell. Arbeidstidsforkortelsen vil i så fall bidra til å forsterke dette problemet.

Lavere arbeidsledighet

Samtidig med at arbeidskraft blir trukket ut av arbeidsmarkedet i forbindelse med arbeidstidsforkortelsen, forventes behovet for arbeidskraft til en viss grad å bli opprettholdt. En firedagers arbeidsuke vil derfor gjennom mekanismene i arbeidsmarked også innebære lavere arbeidsledighet og økning i yrkesdeltakelsen.

Høy timelønnsvekst

SSBs forskere regner med at utviklingen i lønnsveksten vil få mye å si for konsekvensene av redusert arbeidstid. Som et resultat av økt etterspørsel etter antall arbeidstakere, viser beregningen at timelønnsveksten blir presset mer opp enn om arbeidstiden ikke ble redusert.

Andre reformer

I tillegg til firedagers arbeidsuke har Statistisk sentralbyrå sett på mulige konsekvenser av tre andre alternative reformer for arbeidstidreduksjon.

Den ene innebærer 10 prosent reduksjon i normalarbeidstiden fra 2010 for alle arbeidstakere. Den andre reformen innebærer en ytterligere 10 prosent reduksjon i ukentlige normalarbeidstid fra og med 2020 for alle arbeidstakere, og den tredje tar for seg tre uker ekstra ferie fra 2010 for alle arbeidstakere.

Videre har SSB vurdert alle de fire reformene dersom de i stedet for å omfatte alle arbeidstakere kun ble gjort gjeldene for enten arbeidstakere over 62 år eller for foreldre med barn mellom 1-6 år. Konsekvensene for økonomien ved de ulike reformene er like i den forstand at de står i forhold til omfanget av reformene.

Les mer i rapporten ” Arbeid og fritid - prioriteringer i det 21. århundre ”.

Kontakt