Evaluering av ordinære arbeidsmarkedstiltak påbegynt 4. kvartal 2004

I denne rapporten presenteres en analyse av effekten av ordinære arbeidsmarkedstiltak på det å komme over i arbeid for de som begynte på tiltak 4. kvartal 2004 i gjennomsnitt sett i forhold til om de ikke hadde deltatt. De gjennomsnittlige tiltakseffektene er beregnet som differansen i andelen arbeidstakere mellom tiltaksdeltakerne og en sammenligningsgruppe av arbeidsledige ikke-deltakere. Evalueringstidspunktet er lagt i november ett år senere. Datamaterialet er innhentet fra ulike administrative registre. Fire hovedgrupper av tiltak er analysert: lønnstilskudd, arbeidspraksis, opplæringstiltak (unntatt jobbklubb) og jobbklubb.

Personene som begynte på en av de fire typene tiltak fjerde kvartal 2004, hadde i gjennomsnitt 5 prosentpoeng høyere estimert andel i arbeid ett år senere enn om de ikke hadde deltatt. Resultatene varierer imidlertid mellom ulike grupper, og tiltakene ser ut til å ha størst effekt for voksne og for de som hadde krav på dagpenger før de begynte på tiltak.

Estimert andel arbeidstakere etter ett år var signifikant høyere for de som begynte på hver av de fire analyserte tiltaksgruppene 4. kvartal 2004 i gjennomsnitt sett i forhold til om de ikke hadde deltatt.

De som begynte med lønnstilskudd hadde størst estimert gjennomsnittseffekt på arbeidstakerprosenten etter ett år, med 21 prosentpoeng sett i forhold til om de ikke hadde deltatt. For å få fram mer varige sysselsettingseffekter av lønnstilskudd kan det imidlertid være mer riktig å måle effekten etter f. eks. 2 år.

Estimert effekt av jobbklubb var 9 prosentpoeng høyere arbeidstakerprosent november 2005 for de som begynte i jobbklubb av 4. kvartal 2004 i gjennomsnitt, sett i forhold til om de ikke hadde deltatt.

Opplæringstiltakene (unntatt jobbklubb) omfattet over 60 prosent av deltakerne i undersøkelsen. Andel arbeidstakere estimert etter ett år for de som begynte på opplæringstiltak (unntatt jobbklubb) 4. kvartal 2004 var i gjennomsnitt 4 prosentpoeng høyere enn om de ikke hadde deltatt.

Deltakerne som begynte i arbeidspraksis hadde ett år senere i gjennomsnitt 7 prosentpoeng høyere estimert andel i arbeid enn om de ikke hadde deltatt.

Sett i forhold til tilsvarende analyse ett år tidligere er resultatene relativt like. Årets effektanalyse viser imidlertid i motsetning til i fjor signifikant positiv estimert effekt av opplæringstiltak og at tiltaksdeltakere som mottok dagpenger rett i forkant av tiltaket, hadde større effekt av tiltakene enn personene uten dagpenger i forkant.

Tiltakseffektene beregnes ved å bruke koblede utvalg av arbeidsledige ikke-deltakere for å representere deltakernes forløp dersom de ikke hadde startet på tiltak. Deltakerne kobles med arbeidsledige ikke-deltakere som har likest sett av beregnet tiltakssannsynlighet og beregnet sannsynlighet for ikke-deltakelse.

Effektestimatene er sensitive overfor samplingen av massen som sammenligningsgruppen trekkes fra. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet.

Prosjektstøtte: Arbeidet er utført på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.