Arbeidstiden redusert med en tredel etter krigen

Til sammen var det vel 2,4 millioner sysselsatte i 2006, mot litt over 1,4 millioner i 1946.

Mens det var 70 prosent flere sysselsatte personer i 2006 enn i 1946, økte befolkningen i samme periode med om lag 50 prosent. Det har med få unntak vært vekst i antall sysselsatte personer hvert år i hele denne perioden. Det viktigste unntaket var årene 1988 til 1992, da en sterk konjunkturnedgang førte til at sysselsettingen totalt ble redusert med 116 000 personer. Ellers har det vært sysselsettingsnedgang av et visst omfang bare i 1958 (-19 000 personer) og 2003 (-24 000 personer).

Moderat vekst i utførte timeverk

Men selv med en sterk vekst i tallet på sysselsatte personer etter krigen, ble det i 2006 likevel bare utført 9 prosent flere timeverk totalt enn i 1946. Flere arbeidstidsreformer i denne perioden er en viktig årsak til at gjennomsnittlig arbeidstid i dag er betydelig lavere enn for 60 år siden. Like etter krigen hadde de fleste lønnstakere 2 ukers ferie og 48 timers arbeidsuke. Ferien ble først økt til 3 uker (fra 1948) og deretter til 4 uker (fra 1965). I løpet av 2001-2002 ble det innført 5 ukers ferie for de fleste grupper av lønnstakere. Ukentlig normalarbeidstid er gradvis redusert til 37,5 timer.

Utførte timeverk per sysselsatt person påvirkes også av omfanget av deltidsarbeid. Om lag en firedel av de sysselsatte arbeider i dag deltid. Deltidsandelen økte på 1970-tallet, i stor grad knyttet til kvinnenes inntog på arbeidsmarkedet i denne perioden. De siste 20 årene har deltidsandelen vært mer stabil.

Tallene for utførte timeverk inkluderer overtid, mens fravær på grunn av sykdom og fødselspermisjon er trukket fra. Overtid og fravær kan svinge en del fra år til år, og vil derfor først og fremst påvirke korttidsendringene i utførte timeverk. De siste 10 årene har det likevel vært en klar tendens til økning i sykefraværet. Når personer på sykefravær regnes med i tallet for sysselsatte personer, har dette bidratt til å redusere antall utførte timeverk per sysselsatt person i denne perioden.

Store endringer i næringsstrukturen

Fordelingen av sysselsettingen på næringer har endret seg radikalt etter annen verdenskrig. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringer mot tjenestenæringer. Sysselsettingen i jordbruket er redusert med nesten 330 000 personer de siste 60 årene. På den annen side har sysselsettingen i helse- og sosialtjenestene økt fra 45 000 sysselsatte i 1946 til 470 000 i 2006. Sysselsettingen i industrien økte fram til midten av 1970-tallet, og har deretter gått tilbake, med unntak av en periode på 1990-tallet.

Etterkrigsperioden inneholder eksempler både på næringer som er lagt ned, og på næringer som har oppstått. Et eksempel på det første er hvalfangsten, som sysselsatte om lag 5 000 personer på begynnelsen av 1950-tallet, men som ble trappet ned utover på 1960-tallet (bortsett fra en begrenset småhvalfangst). På den annen side oppsto oljevirksomheten som en ny næring i Norge på 1970-tallet. Oljevirksomheten sysselsetter i dag om lag 35 000 personer.

Lang arbeidstid i primærnæringene

Primærnæringen hadde gjennomgående lang arbeidstid sammenlignet med andre næringer i 1946. Dette mønsteret er like markert i dag, og nedgangen i utførte timeverk per sysselsatt person har vært mindre i primærnæringene enn i andre næringer. Nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid har vært sterkest i tjenestenæringene. Det er også her vi finner den sterkeste økningen i deltidssysselsetting. Endringene i næringsstrukturen har i seg selv også bidratt til noe av nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid totalt, siden de næringene som har avgitt arbeidskraft gjennomgående har lengre arbeidstid enn vekstnæringene.

Historiske tabeller:

Sysselsatte personer. Lønnstakere og selvstendige. 1946-2004. 1 000

Utførte timeverk. Lønnstakere og selvstendige. 1946-2004. Millioner