9 500 barn arbeidet i industrien

Undersøkelsen gir et både oversiktlig og detaljert bilde av industrien fra det nittende århundret som fremdeles dominerte i 1909: teglverk, spinne-rier og veverier, sagbruk og høvle-rier, fyrstikkfabrikker, mekaniske verksteder, møllebruk og meierier. Men den spede begynnelsen på det tyvende århundrets storindustri, papir- og cellulosefabrikker, kraftkrevende kjemisk og metallurgisk storindustri, ble også registrert.

Antall ansatte i industrien hadde økt fra 20 000 i 1860 til 100 000 i 1909. Veksten i utførte årsverk var imidlertid enda større, for i 1860 var det sjelden fabrikkene ble drevet hele året. I 1909 ble nær 70 prosent av fabrikkene drevet i mer enn 225 dager per år.

Hver femte sysselsatte var en kvinne, men i tekstil- og bekledningsindust-rien arbeidet flere kvinner enn menn. Tellingen registrerte at 9 500 barn under 18 år arbeidet i fabrikkene. Det var isolert sett ikke et så stort antall, men i 1909 var det bare tre fylker (Smaalenene, Akershus og Kristiania) som hadde flere enn 9500 ansatte i industrien. Av barna var 500 fra 12 til 14 år, 2 500 fra 14 til 16, mens 6 500 var fra 16 til 18 år.

Over 40 000 av de sysselsatte var ansatt i en fabrikk som lå i de tre store industrisentraene på Østlandet. Hver fjerde var sysselsatt i en fabrikk som lå i Kristiania, Aker og Bærum (26095). Fredrikstaddistriktet hadde 7 209 ansatte, mens Drammensområdet hadde 6 209. Disse tre områdene utgjorde det industrielle tyngdepunktet i Norge før den første verdenskrigen.

Av de i alt 3 800 fabrikker som var med i tellingen, var det 220 som hadde over 100 ansatte, mens nær 2000 bedrifter hadde mindre enn 10 arbeidere. De ti største fabrikkene sysselsatte nær 9 prosent av alle sysselsatte i industrien.

 

Kilder:

• Norges Officielle Statistik. V 147, V 202, V 206 og VI 50
• Fabrikktællingen i Kongeriket Norge 1909. Hvordan industristatistikken ble til
• Økonomiske analyser 4/98