Rekordhøyt energiforbruk i 1998

Innenlands forbruk av energi økte i fjor med 4 prosent fra året før. Dette er det høyeste forbruket noensinne. Til sammenligning har forbruket steget med knapt 1 prosent i gjennomsnitt de siste ti årene. Oppgangen skyldes blant annet at det var noe kaldere i fjor enn året før, samtidig som realinntekten og den økonomiske aktiviteten økte relativt mye.

Forbruk av energi, som i fjor utgjorde 799 petajoule (PJ), steg særlig mye innenfor husholdninger, tjenesteytende næringer og i transportsektoren. Det var størst økning i forbruk av elektrisitet, men det var også en oppgang i bruk av bensin, autodiesel og marine gassoljer til transportformål. Forbruk av fyringsolje, parafin og tungolje ble redusert, noe som kan tyde på at fyringsoljer er blitt erstattet med bruk av elektrisitet.

Forbruk av elektrisitet var i fjor rekordhøyt og utgjorde over 109 TWh. Dette er mer enn 4 TWh over den gamle rekorden i 1995. Denne utviklingen har sammenheng med at kraftprisene lå nokså lavt i fjor, på grunn av mye vann i vannmagasinene og sterkere konkurranse i kraftmarkedet. Totalprisen på elektrisitet til husholdninger lå 4-5 øre/kWh, eller rundt 10 prosent lavere i 1998 enn året før. Også spotprisen på tilfeldig kraft ble redusert med rundt 11 prosent. Prisene på oljeprodukter ble også noe redusert som følge av den lave råoljeprisen, men kraftprisene ble redusert relativt mest.

Økt forbruk i husholdninger og tjenesteytende sektorer
Samlet forbruk innenfor husholdninger og tjenesteytende sektorer utgjorde 298 PJ, en oppgang på 4 prosent fra året før. Av dette utgjør forbruket i husholdningene over halvparten. Foruten temperaturforskjellene i 1997 og 1998 må økningen sees i sammenheng med at realinntekten i husholdningene steg med vel 4 prosent i fjor, noe som kan ha bidratt til mer anskaffelser av elektrisk utstyr. Veksten i energibruken kan også skyldes at folk har fått større boliger. Energibruk i husholdninger avhenger i stor grad av boligarealet, og fra 1995 til 1997 steg gjennomsnittlig areal fra 112 til 122 kvadratmeter. I tillegg hadde vi i fjor den største befolkningstilveksten på 25 år. Dette har også hatt betydning da flere eller større husholdninger bidrar til økt energibruk.

Oppgangen i energibruk innenfor tjenesteytende sektorer skyldtes blant annet produksjonsvekst på knapt 5 prosent fra året før. Energibruk innenfor transportsektoren steg med vel 6 prosent fra året før. Det var særlig bruk av marine gassoljer til innenriks sjøfart og bruk av autodiesel som økte. Det var også en viss oppgang i bruk av bilbensin, blant annet som følge av reduserte bensinpriser og høyere realinntekter. I industrien steg energiforbruket med rundt 2 prosent fra året før. Forbruk av gass, elektrisitet og kull steg mest, mens bruk av oljeprodukter ble redusert.

Lavere energiproduksjon
Primær produksjon av energi, det vil si energi som produseres uten råstoffinnsats av annen energi, utgjorde i fjor 8 849 PJ, en nedgang på 2,6 prosent fra 1997. Produksjonen ble i fjor redusert for første gang siden energibalansen ble satt opp i 1976. Dette skyldtes nedgang i rå-oljeproduksjonen, som utgjør den vesentlige delen av norsk energiproduksjon. Råoljeproduksjonen gikk ned med 6,5 millioner tonn, eller 4,4 prosent fra året før, mens den tidligere har steget jevnt siden produksjonsstart i 1971. Nedgangen skyldtes produksjonbegrensningene på 100 000 fat per dag som ble innført i april i fjor på grunn av den lave oljeprisen. Råoljeprisen falt i fjor fra 19,2 US dollar i 1997 til 12,8 US dollar. Det ble eksportert 4,2 prosent mindre råolje i fjor enn året før, men verdien av eksporten ble redusert med hele 32 prosent, tilsvarende om lag 42,9 milliarder kroner. Produksjonen av naturgass og vannkraft steg i fjor med henholdsvis 1,6 og 5 prosent. Til tross for høy kraftproduksjon hadde vi nettoimport av kraft i fjor for tredje år på rad, på 3,6 TWh.

Om statistikken
Energibalansen følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter internasjonale prinsipper. All energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet, er inkludert. Energibruk til transportformål er skilt ut av det øvrige forbruket og plassert under transport. Energivarer brukt som råstoff, for eksempel forbruk av flytende gass i plastproduksjon, er skilt ut fra innenlandsk sluttforbruk og plassert under råstoff. For mer informasjon, se NOS Energistatistikk 1997.

Ny statistikk
Energibalanse, 1998. Foreløpige tall.
Endelige tall publiseres i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk. Mer informasjon: Ann.Christin.Boeng@ssb.no, tlf. 21 09 47 43.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 11, 1999 [an error occurred while processing this directive]