Yrkesinntekt har størst betydning for innvandrerne

Yrkesinntekt er viktigste kilde til livsopphold for de aller fleste av våre innvandrerfamilier. Det er likevel store forskjeller mellom de ulike innvandrergrupper. Lavest ligger innvandrerfamilier fra Øst-Europa hvor yrkesinntekten utgjør 61 prosent av samlet inntekt. Det tilsvarende tallet for familier fra Vest-Europa er 79 prosent. I norske familier utgjør yrkesinntekten 72 prosent av samlet inntekt.

I innvandrerfamilier fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Tyrkia (heretter kalt tredje verden) utgjorde yrkesinntekter i gjennomsnitt 65 prosent av familiens samlede inntekter.

Store forskjeller i lønnsinntekt
Innvandrerfamilier fra Vest-Europa, Nord-Amerika og Oceania har i gjennomsnitt lønnsinntekter som langt overstiger lønnsinntekten til familier fra Øst-Europa og den tredje verden. Eksempelvis hadde familier fra Storbritannia og Nederland en gjennomsnittlig lønnsinntekt på henholdsvis 261 400 og 246 200 kroner i 1996. Til sammenligning hadde pakistanske og vietnamesiske familier 128 800 og 121 600 kroner i lønnsinntekt. I norske familier utgjorde lønnsinntekten i gjennomsnitt 202 100 kroner i 1996.

Overføringer viktig for mange innvandrere
Ulike overføringer fra det offentlige har stor betydning for familiens samlede inntekt. Spesielt gjelder dette blant innvandrerfamilier fra Øst-Europa og den tredje verden. Begge disse innvandrergruppene får om lag en tredel av sin inntekt i form av overføringer. Blant norske familier utgjør disse inntektskildene 22 prosent av samlet inntekt. Innvandrere fra Norden og det øvrige Vest-Europa mottar minst i offentlige overføringer. For disse gruppene utgjør overføringene henholdsvis 17 og 15 prosent av inntekten.

Overføringer dekker et vidt spekter av ytelser fra det offentlige, fra skattepliktige overføringer som for eksempel alderspensjon og arbeidsledighetstrygd til skattefrie overføringer som bostøtte og sosialhjelp. Den største overføringen til innvandrerfamilier fra Europa, Nord-Amerika og Oceania er ytelser fra folketrygden.

Barnetrygd og sosialhjelp
Barnetrygd og overføringer fra den kommunale sosialtjenesten har størst inntektsmessig betydning for innvandrerfamiliene fra Øst-Europa og den tredje verden. For familier fra tredje verden utgjør barnetrygden i gjennomsnitt 11 200 kroner eller 6 prosent av samlet inntekt. Men her er det store forskjeller mellom de enkelte land. Blant indiske innvandrerfamilier utgjør barnetrygden 10900 kroner, eller 4 prosent av samlet inntekt. Tilsvarende tall for familier fra Somalia er 14 000 kroner eller om lag 11 prosent av inntekten.

Det er også store variasjoner i sosialhjelpens betydning for ulike innvandrergrupper. For familier fra Øst-Europa utgjorde sosialhjelpen i gjennomsnitt 32 200 kroner i 1996, om lag 16 prosent av familiens inntekt. Årsaken til dette er først og fremst de mange flyktningfamilier fra Bosnia-Hercegovina som mottar mer enn 40 prosent av sin inntekt i form av sosialhjelp. Også flyktningfamilier fra Somalia mottar i gjennomsnitt høye sosialhjelpsutbetalinger. For disse familiene utgjorde sosialhjelpen viktigste kilde til livsopphold i 1996.

Mange flyktninger blir mer selvhjulpne etter hvert
En oversikt over flyktningfamiliers inntektssammensetning sett opp mot botiden i Norge, viser at mange flyktninger blir mer selvhjulpne etter hvert. Det er en klar tendens i retning av at sosialhjelpens betydning minsker til forhold for yrkesinntekt. For flyktningfamilier som kom hit til landet i 1988 utgjorde yrkesinntekten i gjennomsnitt 61 prosent av samlet inntekt i 1996, mens 13 prosent av inntekten kom fra sosialhjelp. Ser man på flyktningfamilier som kom hit i 1995 blir bildet det motsatte. Yrkesinntekten utgjorde for disse familiene 14 prosent av samlet inntekt i 1996, mens sosialhjelp var viktigste kilde til livsopphold med en andel på 67 prosent av inntekten.

Til tross for denne klare tendensen er det verdt å merke seg at en relativt stor gruppe flyktninger ser ut til å være avhengig av sosialhjelp selv etter flere års botid i Norge. Om lag halvparten av de flyktningfamilier som kom til landet i 1988 fikk fortsatt utbetalt sosialhjelp i 1996.

Om statistikken
Inntektsstatistikken er basert på opplysninger fra ligningsregisteret, selvangivelsesregisteret, lønns- og trekkoppgaveregisteret, sosialhjelpsregisteret, Statens lånekasse for utdanning, Husbankens bostøtteregister og registre i Rikstrygdeverket. Statistikken omfatter alle bosatte i Norge per 31. desember 1996.

Familie er benyttet som enhet i alle tabellene ved at personer med samme familienummer er slått sammen. Innvandrerfamilier er i denne statistikken avgrenset til familier hvor referansepersonen er førstegenerasjonsinnvandrer uten norsk bakgrunn. Landbakgrunnen til referansepersonen i familien avgjør om vi snakker om pakistanske familier, vietnamesiske familier og så videre. For gifte par vil referansepersonen være mannen, mens det for samboerpar med felles barn vil være kvinnen. Samboerpar uten felles barn vil bli regnet som to familier. Inntektstallene er ikke korrigert for forskjeller i familiestørrelse.

Figur 7: Inntektsregnskap for familier, etter referansepersonens landbakgrunn. Førstegenerasjonsinnvandrere. 1996. Gjennomsnittlig beløp. Prosent

Ny statistikk
Inntektsstatistikk, 1996. Innvandrere.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon og e-post: mads.ivar.kirkeberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 45.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 38, 1998 [an error occurred while processing this directive]