Norsk kulturbarometer, 1997:

Flest går på kino, færrest på opera

---

Flest nordmenn har vært på kino og idrettsarrangementer siste 12 måneder, færrest har vært på opera/operette og på ballett-/danseforestillinger. Mens 1 prosent aldri har vært på kino, har hele 62 prosent aldri vært på opera/operette og på ballett-/danseforestillinger. Siden 1994 er det bare besøk på klassisk konsert som har økt.

---

I overkant av 40 prosent går på teaterforestillinger (teater, musikal eller revy), museer og kunstutstillinger. I underkant av 40 prosent går på konserter med klassisk musikk og lignende og konserter med populærmusikk. 8 prosent er på ballett- eller danseforestillinger i løpet av året, mens 6 prosent er på opera- eller operetteforestillinger.

Hyppigst på idrettsarrangementer
Rangeres disse kulturtilbudene etter hvor mange ganger gjennomsnittsnordmannen besøker dem i løpet av året, er det idrettsarrangementer som ligger øverst, med 6,2 besøk. Dernest kommer folkebibliotek med 5,0 besøk og kino på tredjeplass med 3,6 besøk.

Mens det var en viss økning i andelen brukere av de fleste tilbudene mellom 1991 og 1994, har det bare vært små endringer i bruken av de ulike kulturtilbudene mellom 1994 og 1997. Det er bare besøk på klassiske konserter som har hatt en viss økning i denne perioden.

Tre av fem har aldri vært på opera eller operette
Et annet mål på bruken av kulturtilbudene blant nordmenn vil være å se på andelen som aldri har benyttet dem. Kun 1 prosent har aldri vært på kino, 3 prosent har aldri vært på museum, 5 prosent har aldri vært på idrettsarrangement og 6 prosent har aldri vært på folkebibliotek. Derimot har hele 62 prosent aldri har vært og sett på opera- eller operetteforestilling. En like stor andel har aldri vært på ballett- eller danseforestilling.

Sosiale forskjeller i kulturbruken
Folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad besøk på teater-, opera- og ballettforestillinger, klassiske konserter, kunstutstillinger og museer. Det er også tydelig når det gjelder kinobesøk, besøk på folkebibliotek og på populærkonserter.

Høy inntekt har også en klar sammenheng med bruk av de ulike kulturtilbudene, men ikke i samme grad som utdanning. Denne sosiale forskjellen finner vi igjen i kulturbruken fordelt på yrkesgrupper. Høyere funksjonærer er storbrukerne av kultur, mens arbeidere, hjemmearbeidende og pensjonister bruker tilbudene langt mindre.

Barn og unge er store kulturkonsumenter
Barn og unge er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Barn i alderen 9-16 år er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement, ballett, museum og folkebibliotek per år. Unge er den største publikumsgruppen på kino, teater og populærkonserter. De andre kulturtilbudene har en publikumssammensetning som er nokså jevnt fordelt mellom aldersgruppene.

Kvinner mer kulturelle
Kvinner er større brukere av de tradisjonelle kulturtilbudene enn menn. De går oftere på teater, på opera- og ballettforestillinger, klassiske konserter, kunstutstillinger og folkebibliotek. Menn går derimot atskillig mer på idrettssarrangement, og noe mer på konsert med populærmusikk og på museer.

Mest aktive innen idrett
Det er innenfor idrett at nordmenns kulturelle egenaktivitet er størst. 35prosent er medlem av idrettslag, og 30 prosent har vært deltakere på idrettsarrangement de to siste årene. Det er barn og unge som er de mest aktive deltakerne. Menn er mer aktive enn kvinner.

35 prosent kan spille instrument og 11 prosent spiller regelmessig. 8prosent er med i kor eller orkester. 13 prosent har opptrådt offentlig med sang eller musikk de to siste årene. Kvinner er stort sett noe mer aktive enn menn på disse områdene.

Tabeller