Norge fører an i Norden

Norge har nå betydelige nettofordringer overfor utlandet, mens de andre nordiske landene har stor nettogjeld. I Sverige og Finland økte nettogjelden som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) fra 1995 til 1996. Danmark hadde en reduksjon i sin nettogjeld.

For ti år siden hadde Norge, Sverige og Finland omtrent lik netto utenlandsgjeld, i overkant av 20 prosent av BNP. Danmarks netto utenlandsgjeld utgjorde på samme tid om lag 40 prosent av landets BNP. Ved utgangen av 1996 hadde Norge nettofordringer som utgjorde 3,7 prosent av BNP, og veksten i nettofordringene var relativt stor i 1996. Sverige og Finland hadde i 1996 en klar vekst i sin nettogjeld til utlandet, og for disse landene utgjør den nå 43 prosent av BNP. For Danmarks del ble nettogjelden redusert også i 1996, og utgjorde ved utgangen av året 25,7 prosent av BNP.

Norske banker øker utenlandsgjelden
I Norge hadde forretnings- og sparebankene en meget sterk vekst i sin netto utenlandsgjeld i 1996, etter at den hadde vært stabil eller synkende i årene 1993-1995. Svenske banker har også en høy netto utenlandsgjeld, men den har blitt redusert de siste årene. I Danmark har bankene i samme periode hatt betydelige og relativt stabile nettofordringer overfor utlandet. Finske banker har også endret stilling fra nettogjeld til nettofordring i løpet av 1996.

Høy offentlig utenlandsgjeld i andre nordiske land
Felles for de nordiske landene er at det offentlige, det vil si statskassen, har en relativt høy netto utenlandsgjeld. Gjelden i utenlandsk valuta har blitt redusert for alle landene. Men utenlandske oppkjøp av innenlandske statspapirer (obligasjoner, statskasseveksler og sertifikater med mer) har imidlertid ført til at sektorens nettogjeld til utlandet har steget, spesielt for Danmark og Sverige. I Finland har statskassens netto utenlandsgjeld steget jevnt fra 1992.

Utlandet kjøper danske og svenske statspapirer
Utlendinger fortsatte sine oppkjøp av nordiske statspapirer i 1996, og nettokjøpet i løpet av året kom opp i 49 milliarder kroner. Dette dreier seg om verdipapirer som er lagt ut i det innenlandske markedet, men som kjøpes opp av utlendinger i annenhåndsmarkedet. Spesielt for Danmark og Sverige har slike oppkjøp har hatt meget stor betydning for utviklingen i landenes netto utenlandsgjeld. Ved utgangen av 1996 eide utlandet danske statspapirer for 279 milliarder og svenske for 153 milliarder kroner, mens de bare eide norske statspapirer for 14 milliarder kroner.

Fortsatt vekst i Norges nettofordringer i 1997
Norges nettofordringer overfor utlandet har fortsatt å øke i 1997. Utenriksregnskapet for perioden januar til oktober 1997 som ble publisert i Ukens statistikk nr. 3/98, viste en økning på 36 milliarder kroner. Grovt sett kan man legge denne nettofordringsendringen til finanstellingens nettofordringstall på 38 milliarder kroner ved utgangen av 1996 og få et inntrykk av situasjon ved utgangen av oktober i fjor. Det er ventet en fortsatt vekst i nettofordringene, og ved årsskiftet 1997-1998 er de anslått til 7,3 prosent av BNP.

Figur 8: De nordiske landenes nettofordringer overfor utlandet i prosent av BNP. 1992-1996

Ny statistikk

Fordringer og gjeld overfor utlandet, 1996.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk og i Bank- og kredittstatistikk.Aktuelle tall. Mer informasjon: Leiv Ryalen, tlf. 21 09 45 23, e-post: lry@ssb.no eller Kjell Hammer, tlf. 21 09 45 13, e-post: klh@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 7, 1998