[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 50, 1997

Turismens andel av BNP og sysselsetting utgjør 3 prosent


Nye beregninger viser at samlet turistkonsum bidrog med om lag 3 prosent til bruttonasjonalproduktet (BNP) og med om lag 3 prosent til samlet sysselsetting i 1993. Dette kommer fram i rapporten «Turismens økonomiske betydning for Norge».
Samlet turistkonsum vil si turistenes samlede reiselivsrelaterte forbruksutgifter i Norge, fordelt på utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum samt norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Beregningene av turistkonsumets andel av BNP og samlet sysselsetting er foretatt i samband med utarbeidelsen av satellittregnskapet for turisme for året 1993. Satellittregnskap for turisme er et regnskap samordnet med nasjonalregnskapet, som er spesielt tilpasset for å belyse økonomiske forhold knyttet til turisme. Basert på internasjonale definisjoner av turisme er det utarbeidet satellittregnskap for turisme for årene 1988-1993. Tallene i satellittregnskapet for turisme er konsistente med tallene i nasjonalregnskapet. Rapporten gir en oversikt over definisjoner, forutsetninger og datagrunnlag som ligger til grunn for beregningene samt en presentasjon av resultatene.

Reiselivsnæringer
Satellittregnskapet for turisme inneholder tall både for turismens tilbudsside og etterspørselsside. Tilbudssiden viser produksjon, bruttoprodukt, driftsresultat og sysselsetting i reiselivsnæringer samt tilgang av ulike reiselivsprodukter. Reiselivsnæringene bidrog i 1993 med 5,6 prosent av norsk produksjon i alt, med 4,3 prosent til BNP og med 6,8 prosent til samlet sysselsetting i 1993, men bare 42 prosent av samlet produksjon i disse næringene var rettet mot turister. I tillegg har turistene utgifter til varer og tjenester som ikke produseres innen reiselivsnæringene. Det må derfor ikke settes likhetstegn mellom bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP og det bidraget til BNP som turismen genererer. Det samme gjelder sysselsetting i reiselivsnæringene og sysselsetting generert av turisme med mer.

Reiselivsnæringens samlede produksjon, i faste priser, økte med 8,3 prosent fra 1988 til 1994. Tilsvarende økning i samlet norsk produksjon var på 16,6 prosent. Bruttoproduktet i reiselivsnæringene, i faste priser, ble i samme periode redusert med nær 6 prosent, mens BNP i faste priser vokste med 18 prosent. Veksten i produksjonen har imidlertid tatt seg opp de senere årene. Foreløpige tall for 1996 gir en samlet vekst i produksjon og bruttoprodukt i reiselivsnæringene på henholdsvis 7,8 og 2,7 prosent fra 1994 til 1996. Sysselsettingen i reiselivsnæringene som andel av sysselsetting i alt har i perioden 1988-1996 vært meget stabil.

Etterspørselssiden
Etterspørselssiden viser samlet turistkonsum i Norge. Turisme er relatert til turistenes forbruk og aktiviteter, og er altså et etterspørselsbasert begrep. For å tallfeste turismens størrelse og turismens bidrag til norsk økonomi, er det derfor nødvendig å ta utgangspunkt i turismens etterspørselsside. Samlet turistkonsum er beregnet til drøyt 50 milliarder kroner i 1993. Av dette utgjorde utlendingenes turistkonsum om lag 32 prosent, norske husholdningers turistkonsum om lag 49 prosent og norske næringers utgifter til forretningsreiser om lag 19 prosent. Om lag 70 prosent av turistkonsumet var forbruk av de produktene vi har klassifisert som reiselivsprodukter.

En spesialanalyse som er foretatt på bakgrunn av satellittregnskapet for turisme for 1993, viser blant annet leveransene til turistkonsum fordelt på leverandører. 85 prosent av samlet turistkonsum i 1993 ble produsert i norske næringer, hvorav leveranser fra reiselivsnæringene utgjorde 65 prosent. Verdien av importerte varer og tjenester utgjorde 5 prosent av turistkonsumet, mens 10 prosent av turistenes utgifter bestod av nettoavgifter på produkter. 56 prosent av disse nettoavgiftene på produkter, eller nær 6 prosent av turistkonsumet i alt, var betaling av merverdiavgift.

Hoteller og restauranter bidrog mest
Hotell- og restaurantvirksomhet var den næringsgruppen som hadde de største leveransene til turistkonsum i 1993. Nær 12 milliarder kroner av turistkonsumet ble produsert innenfor hotell- og restaurantvirksomhet. Dette utgjør nær 29 prosent av de samlede leveransene fra norske leverandører.

[Figur 13]

Figur 13: Leveranser til turistkonsum fordelt på leverandør. 1993. Prosent


[Figur 14]

Figur 14: Leveranser til turistkonsum fordelt på næring. 1993. Prosent


Kilde

Rapporter 97/22 «Turismens økonomiske betydning for Norge».
Mer informasjon: Trude Nygård Evensen, tlf. 21 09 48 51, e-post:tne@ssb.no eller Knut Ø. Sørensen, tlf. 21 09 45 07, e-post:kns@ssb.no.

Ukens statistikk nr. 50, 1997