Stor variasjon i kraftselskapenes avkastning

Totalrentabiliteten for kraftforsyningen i 1995 var
7,6 prosent ifølge foreløpige tall. Dette er det beste for bransjen noen gang. Året før var totalrentabiliteten 6,0 prosent. Det er imidlertid stor variasjon i avkastningen kraftselskapene imellom, noe som blant annet skyldes sterkt varierende enhetskostnader ved kraftproduksjon.

Variasjonen i enhetskostnadene kan studeres ved hjelp av endelige tall fra NOS Elektrisitetsstatistikk 1994. I 1994 hadde Norge 312 kraftselskaper og samlet produksjon var 111 TWh. De variable enhetskostnadene ved disse kraftverkene varierte fra under 1øre/kWh på det laveste til over 40 øre/kWh på det høyeste. De gjennomsnittlige variable enhetskostnadene lå på om lag 9,3 øre/kWh. Regner vi 5øre/kWh i kapitalavkastning, som tilsvarer om lag en normalavkastning på kapitalen på 7 prosent, blir gjennomsnittlige enhetskostnader for kraftprodusentene 14,3 øre/kWh, se figuren.

De fleste kraftverkene har en kontraktsportefølje som varierer i omfang og sammensetning. Denne består av både lange, mellomlange og korte kontrakter der prisnivået fortsatt i stort omfang er politisk bestemt. Flere av kraftverkene deltar også i spotmarkedet for elektrisitet. Prisen i dette markedet var i gjennomsnitt i 1994 18,8 øre/kWh. Gjennomsnittsprisen i det totale kraftmarkedet målt ved kraftstasjonsvegg var om lag 14,6 øre/kWh.

Forskjellen mellom de gjennomsnittlige kraftprisene og enhetskostnadene inklusive en normalavkastning på 7 prosent av investert kapital utgjør den såkalte grunnrenten. Ved å summere grunnrenten i alle produksjonsverkene får vi grunnrenten i hele kraftsektoren. Beregnet grunnrente i hele kraftsektoren utover produksjonsavgift og konsesjonsavgift utgjorde 33 millioner kroner i 1994. Samlet påløpt produksjonsavgift og konsesjonsavgift var 1,8 milliarder kroner. Dette betyr altså at kraftsektoren høstet en beskjeden beregnet merverdi på 33 millioner kroner i 1994 som følge av at vannkraft er en begrenset naturressurs. Hvis gjennomsnittlig kraftpris stiger, utover 14,6 øre/kWh, vil grunnrenten stige tilsvarende.

Total enhetskostnad i de 10 prosent av produksjonskapasiteten i kraftsektoren som har lavest enhetskostnad er om lag 9,5 øre/kWh. Her hentes det altså inn en grunnrente på tilsvarende 5 øre/kilowattime produsert. I de 10 prosent av produksjonskapasiteten som har høyest enhetskostnad er enhetskostnaden om lag 19 øre/kWh. De dyreste kraftverkene og/eller de kraftverkene som har de høyeste gjennomsnittskostnadene har dermed en høyere enhetskostnad en gjennomsnittsprisen i 1994 i det totale kraftmarkedet målt ved kraftstasjonsvegg.

Figur 4: Enhetskostnader(1) i kraftproduksjon. 1994

Kilde

NOS Elektrisitetsstatistikk 1994.
Statistisk sentralbyrå utgav i januar publikasjonen NOS Elektrisitetsstatistikk 1994 (C 351). Publikasjonen bygger på oppgaver fra 312 kraftselskaper, og inneholder informasjon om utbygd vannkraft, vannmagasindata, maskininstallasjon, overførings- og fordelingsanlegg, produksjon og forbruk av elektrisk kraft, priser på kraft, sysselsetting, økonomiske hovedtall, resultat, balanse og investeringer. Kontaktperson er Johan Lindstrøm, tlf. 21 09 47 70, e-post: jli@ssb.no.

Ukens statistikk Ukens statistikk nr. 7, 1997