Utdanningsindikatorer, OECD, skoleåret 2013/2014

Kvinner har høyest utdanning, men lavest lønn

Publisert:

En høyt utdannet kvinne i Norge tjener i gjennomsnitt 75 prosent av det en mann med tilsvarende utdanning gjør. Lønnsgapet mellom kvinner og menn i Sverige er langt mindre.

For første gang er det flere voksne med høyere utdanning enn med opplæring på videregående nivå i Norge. 42 prosent av voksne mellom 25 og 64 år har høyere utdanning, noe som ligger godt over OECD-gjennomsnittet på 33 prosent, viser OECD-rapporten Education at a Glance 2015. Det er imidlertid store kjønnsforskjeller med hensyn til utdanning og inntekt i den norske befolkningen.

Høyt utdanningsnivå, men ingen «mastersyke»?

Andelen voksne i alderen 25–64 år med videregående nivå som høyeste utdanningsnivå har sunket med 5 prosentpoeng fra 2005 til 2014. Parallelt har det vært en sterk økning i voksne med høyere utdanning. Andelen høyt utdannede steg fra 33 til 42 prosent, mens andelen med videregående opplæring som høyeste utdanning sank fra 45 til 40 prosent.

Figur 1

Figur 1. Høyere utdanning blant voksne, 25-64 år. 2014

Selv om en høy andel voksne i Norge har høyere utdanning, besitter kun 10 prosent en mastergrad eller tilsvarende. Figur 1 illustrerer at dette er en noe lavere andel enn i Sverige (12) og Danmark (11), og også under OECD-gjennomsnittet på 11 prosent.

Unge kvinner i Norge på pallplass

Det er store kjønnsforskjeller blant voksne mellom 25 og 64 år med høyere utdanning i Norge. I 2014 hadde 46 prosent av kvinnene i alderen 25–64 år høyere utdanning, i motsetning til 38 prosent av mennene. Det er spesielt unge kvinner i alderen 25–34 år som trekker opp det norske utdanningsgjennomsnittet. Norge ligger på en tredjeplass i OECD-sammenheng hva gjelder andel høyt utdannede unge kvinner. Hele 58 prosent av unge kvinner i Norge har høyere utdanning. Blant OECD-landene kan bare Sør-Korea (72 prosent) og Canada (66 prosent) skilte med større andeler høyt utdannede unge kvinner.

Andelen unge menn i alderen 25–34 år med høyere utdanning ligger 17 prosentpoeng lavere enn kvinneandelen. I 2014 hadde 41 prosent av unge norske menn høyere utdanning, noe som er en 8. plass i OECD-sammenheng. Blant annet kan Sør-Korea (64 prosent), Canada (49 prosent), Storbritannia (47 prosent) og Sveits (46 prosent) vise til større andeler høyt utdannede unge menn.

Som eneste OECD-land hadde Sveits like store andeler unge kvinner og menn med høyere utdanning (46 prosent) i 2014. I resten av landene var det en større andel høyt utdannede unge kvinner.

Lønnsgap mellom kvinner og menn

Til tross for høyt kompetansenivå tjener en fulltidsansatt kvinne med høyere utdanning mellom 25 og 64 år 75 prosent av lønnen til en mann med tilsvarende utdanning. Situasjonen er tilnærmet lik i Danmark (74 prosent) og Finland (76 prosent), mens lønnsgapet mellom svenske kvinner og menn er betydelig mindre. Svenske kvinners inntektsnivå ligger på 83 prosent av inntekten til svenske menn. Som illustrert i figur 3 ligger OECD-gjennomsnittet på 73 prosent.

Figur 2

Figur 2. Inntektsforskjeller mellom menn og kvinner. 2013

I de fleste OECD-land øker inntektsforskjellene mellom kvinner og menn i takt med utdanningsnivået. Trenden er den samme for Norge. I Norge tjener en kvinne uten videregående opplæring 82 prosent av lønnen til sin mannlige kollega. Tilsvarende tall for en kvinne med minimum videregående opplæring er 80 prosent.

Mer populært med yrkesfaglig videregående i OECD

Det er større forskjeller mellom menn og kvinner som uteksamineres fra studieforberedende og yrkesfaglige videregående utdanningsprogram i Norge, enn hos våre skandinaviske naboer. I tråd med at flere kvinner tar høyere utdanning, var 58 prosent av de uteksaminerte fra studieforberedende program på videregående nivå i 2013 kvinner. Derimot var 62 prosent av de uteksaminerte fra yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående nivå menn.

Figur 3

Figur 3. Uteksaminerte fra videregående studieprogram. 2013

Fra 2005 til 2013 har det vært en gjennomsnittlig nedgang i andelen elever som uteksamineres fra yrkesfaglig utdanning i Norge. I OECD-landene som helhet har det derimot vært en oppgang. Ifølge OECD kan et sterkere politisk søkelys på sammenhengen mellom god yrkesfaglig opplæring og en konkurransedyktig økonomi forklare oppgangen i mange land.

Forskjellige tall på utdanningsnivå

Statistisk sentralbyrås (SSB) publisering av befolkningens utdanningsnivå i Norge vil avvike noe fra OECDs publisering av utdanningsnivået i Education at a Glance. Avviket forklares i første rekke ved at OECD benytter aldersgruppen 25–64 år, mens SSB benytter aldergruppen 16 år og over. Fra og med 2014 er fullført 2-årig fagskoleutdanning i Norge inkludert i høyere utdanning. Personer som har denne utdanningsbakgrunnen som høyeste fullførte utdanning, ble tidligere inkludert i nivået ‘påbygging til videregående skole’.

Kontakt