For mye betalt arbeid går på bekostning av studietiden

Publisert:

Heltidsstudenter som jobber mer enn 10 timer i uken bruker i snitt mindre tid på studier enn studenter som ikke jobber.

I 2016 hadde én av tre heltidsstudenter i Norge betalt arbeid gjennom hele semesteret, viser resultater fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent VI. Andelen med betalt arbeid øker med alderen. Blant studentene fra 30 år og eldre har 41 prosent betalt arbeid gjennom semesteret. Også blant de yngste er det vanlig å jobbe. 1 av 4 studenter som er 21 år eller yngre har betalt arbeid ved siden av studiene.

Eurostudent VI

Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om den sosiale dimensjonen i høyere utdanning i Europa. Norge deltok i undersøkelsen for første gang da den tredje runden ble gjennomført. Den sjette runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2016-2018, med 28 deltakende land. Internasjonale resultater fra Eurostudent VI publiseres våren 2018.

Figur 1. Andel av heltidsstudentene som har betalt arbeid gjennom semesteret, etter alder. Prosent. N=6471
Figur 1. Andel av heltidsstudentene som har betalt arbeid gjennom semesteret, etter alder. Prosent. N=6471
Heltidsstudenter
21 år og yngre 23.15
22-24 år 31.96
25-29 år 37.93
30 år eller eldre 40.62
Alle heltidsstudenter 32.28

1 av 5 heltidsstudenter jobber mer enn 10 timer per uke

Betalt arbeid ved siden av studiene kan gi studentene verdifull arbeidserfaring, men kan også ha en negativ effekt på prestasjoner og karakterer. Figur 2 viser fordelingen av heltidsstudentene etter hvor mye tid de i snitt bruker på betalt arbeid ved siden av studiene per uke. Frivillige verv, og andre faktorer som kan påvirke tiden brukt på studier, er ikke med i denne undersøkelsen.

Som nevnt, har én tredjedel betalt arbeid gjennom hele semesteret. Rundt 10 prosent av studentene jobber enten 1–5 eller 6–10 timer i uken. Vi ser også at 23 prosent av studentene jobber 11 timer eller mer i uken. Dette inkluderer 5 prosent som i snitt bruker 26 timer eller mer på betalt arbeid i uken – i tillegg til å studere på fulltid.

Figur 2. Fordeling av heltidsstudenter etter timer i uken brukt på betalt arbeid. Prosent. N=6471
Figur 2. Fordeling av heltidsstudenter etter timer i uken brukt på betalt arbeid. Prosent. N=6471
Andel i prosent
0 timer 67.2
1 - 5 timer 2.3
6- 10 timer 8.5
11- 15 timer 8.0
16- 20 timer 6.6
21- 25 timer 2.6
26- 30 timer 1.8
30 timer eller mer 3.0

Arbeid noen timer i uken påvirker ikke studietiden

Figur 3 viser hvordan tiden brukt på betalt arbeid påvirker studentenes tidsbruk på egenstudier, undervisning og den totale tiden brukt på studier. Det å jobbe noen timer i uken har liten betydning for tiden brukt på studier. Studentene som ikke jobber og studentene som jobber 1–5 eller 6–10 timer i uken bruker omtrent like mye tid på studier.

Når tiden brukt på arbeid overskrider 10 timer per uke, ser vi en nedgang i gjennomsnittlig tidsbruk på studiene, og denne nedgangen er særlig markert når mer enn 25 timer per uke brukes på betalt arbeid.

De som jobber mer enn det, bruker mindre tid både på undervisning og egenstudier. Men studentene som jobber mindre enn 25 timer per uke bruker nesten like mye tid på undervisning som studentene som ikke jobber.

Tiden brukt på egenstudier går derimot ned når studentene jobber mer enn 10 timer i uken. Studentene som jobber 26–30 timer og de som jobber mer enn 30 timer i uken bruker i snitt 17 timer i uken på egenstudier. Til sammenligning bruker studenter som ikke jobber 23 timer i uken på egenstudier.

Figur 3. Studietid etter tid brukt på betalt arbeid, heltidsstudenter. Timer per uke. N=6471
Figur 3. Studietid etter tid brukt på betalt arbeid, heltidsstudenter. Timer per uke. N=6471
0 1-5 6-10 11-15 16- 20 21- 25 26- 30 30+
Total 37.28 36.88 36.13 33.55 32.89 31.72 28.91 25.98
Undervisning 14.66 14.15 13.96 13.75 13.08 13.12 11.45 8.95
Egenstudier 22.62 22.73 22.18 19.80 19.81 18.60 17.46 17.03

Profesjonsstudentene studerer mest

Heltidsstudenter i Norge har en gjennomsnittlig total arbeidsbelastning på rundt 43 timer i uken. Derav brukes 35 timer på studiene og 8 timer på betalt arbeid. Dette stemmer overens med tidsbruken heltidsstudenter rapporterte i studiebarometeret til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Resultatene fra Eurostudent V viste at selv om norske studenter bruker mye tid på betalt arbeid ved siden av studiene, bruker de ikke mindre tid på studiene enn studenter fra andre europeiske land.

Figur 4 viser at tidsbruken på jobb og studier varierer mellom ulike typer studieprogrammer. Masterstudentene og studenter som tar et 5- eller 6-årig profesjonsstudium har den største totale arbeidsbelastningen, i snitt med henholdsvis 47 og 49 timer i uken.

Sammenlignet med andre studieprogram bruker studentene på 5–6-årige profesjonsstudier mest tid på studier – i snitt 42 timer i uken. Både bachelor- og masterstudenter bruker i gjennomsnitt 8 timer i uken på betalt arbeid, men masterstudentene bruker mer tid på studiene.

Figur 4. Tid brukt på betalt arbeid og studier, etter studieprogram. Heltidsstudenter. Timer per uke. N=6471
Figur 4. Tid brukt på betalt arbeid og studier, etter studieprogram. Heltidsstudenter. Timer per uke. N=6471
Studier Betalt arbeid
5-6 årig profesjonsstudium 42.17 6.91
Masterprogram 39.38 7.81
Bachelorprogram 33.85 7.84
Annet program, inkludert enkeltemner 29.11 12.33
Årsstudium 28.34 9.19
Alle studenter 35.44 7.93

Små forskjeller i total arbeidsbelastning mellom fagfelt

Noen typer studier har mer organisert undervisning enn andre. Studenter som tar «tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag» og studenter i «naturvitenskapelige fag og matematikk» bruker mest tid på egenstudier, rundt 26 timer i uken. Dette er rundt 9 timer mer enn studenter i «lærerutdanning og pedagogikk».

Undervisningstimene varierer mellom 10 i uken i «samfunnsfag eller juridiske fag» og «humanistiske og estetiske fag» og 19 timer i uken for studenter som tar «helse- eller sosialfag».

Når det gjelder tid brukt på betalt arbeid, viser figuren at studentene som bruker mest tid på egenstudier i snitt bruker minst tid på betalt arbeid. Med 10 timer i uken er det studenter innenfor «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» som bruker mest tid på betalt arbeid ved siden av studiene.

Selv om det er tydelige variasjoner i hvordan tidsbruken er fordelt, er det ikke store forskjeller i den totale ukentlige arbeidsbelastningen av studier og betalt arbeid. Den varierer mellom i underkant av 40 timer for studenter innenfor «samfunns- eller juridiske fag», «lærerutdanning eller pedagogikk» og 47 timer i uken hos studentene som tar «tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag».

Figur 5. Tid brukt på studier og jobb, etter fagfelt. Heltidsstudenter. Timer per uke. N=6471
Figur 5. Tid brukt på studier og jobb, etter fagfelt. Heltidsstudenter. Timer per uke. N=6471
Egenstudier Undervisning Jobb
Samfunnsfag eller juridiske fag 20.59 9.88 9.3
Lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk 17.46 13.68 8.63
Informasjons- og datateknologi 23.11 11.6 5.43
Humanistiske og estetiske fag 23.07 10.35 8.23
Annet 20.15 13.59 8.69
Bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag 22.91 11.73 9.71
Helsefag eller sosialfag 18.02 18.85 8.54
Naturvitenskapelige fag, matematikk eller informasjons- og datateknologi 25.57 15.02 4.94
Tekniske fag, ingeniørfag eller håndverksfag 25.99 15.9 4.7
Alle studenter 21.52 13.91 7.93

Én av fem jobber «for mye»

Figur 3 tyder altså på at studenter som jobber opptil 10 timer i uken bruker like mye tid på studiene som studenter som ikke har betalt arbeid. Som vi har sett, er det også forskjeller i tidsbruken mellom ulike typer av studieprogram og ulike fagfelter. Sammenhengen mellom tidsbruk på betalt arbeid og tid brukt på studier er undersøkt nærmere gjennom en lineær regresjonsmodell. 

Resultatene i tabell 1 viser at det ikke er signifikante forskjeller i studietiden mellom studenter som ikke jobber og studenter som jobber opptil 10 timer i uken bruker på studier. Jobber studentene mer enn 10 timer i uken, bruker de imidlertid mindre tid på studiene enn studenter som ikke har betalt arbeid. Dette påvirker altså over 20 prosent av heltidsstudentene i Norge. Studenter som jobber 11–15 timer i uken bruker i snitt rundt 3 timer mindre på studiene enn studenter som ikke jobber.

Som figur 3 viser, er nedgangen i studietiden særlig markert hos studentene som jobber mer enn 25 timer i uken. For disse studentene blir nedgangen i studietid mer betydelig. Studenter som jobber 26–30 timer i uken bruker over 7 timer mindre på studiene enn studenter som ikke jobber, og dersom studentene jobber mer enn 30 timer i uken, er nedgangen i snitt hele 10 timer.

Resultatene viser at studenter som tar profesjonsstudium eller mastergrad, bruker mer tid på studiene enn studenter fra andre studieprogrammer. Og det er forskjeller mellom fagfelter.

Tabell 1. Tid brukt på studierelaterte aktiviteter, heltidsstudenter. N=6459

Metode: regresjonsanalyse

Sammenhengen mellom tidsbruk på betalt arbeid og tid brukt på studier er undersøkt nærmere gjennom en lineær regresjonsmodell. Timene brukt på studierelaterte aktiviteter per uke er den avhengige variabelen i analysen. I denne modellen kontrollerer vi også for effekten av kjønn, alder, studieprogram, fagfelt og andre variabler. Resultatene i tabell 1 viser effekten av en variabel på studietiden kontrollert for alle andre variabler i modellen. Tabellen viser også om sammenhengene er statistisk signifikante. En sammenheng betegnes som statistisk signifikant dersom det er stor sannsynlighet for at den ikke skyldes tilfeldigheter.

Kontakt

Faktaside