166017_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/samf_kostra/aar
166017
Nesten 7 prosent vekst i samferdselsutgiftene
statistikk
2014-06-27T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv;Offentlig sektor
no
samf_kostra, Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, kollektivtransport, kollektivreiser, fylkesveier, kommuneveier, driftsutgifterLandtransport, KOSTRA, Sjøtransport, Transport og reiseliv, Offentlig sektor
false
KOSTRA gir informasjon om kommuner og fylker som brukes av bl.a. kommunene selv og staten. Sterk vekst i kommunenes og fylkeskommunenes utgifter til samferdsel i 2013.

Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nesten 7 prosent vekst i samferdselsutgiftene

I 2013 økte fylkeskommunenes og kommunenes brutto driftsutgifter til samferdselsformål med 1,8 milliarder kroner, eller 6,9 prosent, og endte på 27,6 milliarder kroner. Nesten 14 milliarder kroner gikk til kollektivtrafikken i fylkene.

Kostra Samferdsel. Konsern. Landet. 1 000 kroner1
2010201120122013Endring i prosent
2012 - 2013
1Fra og med 2010 overtok fylkene ansvaret for om lag 17 000 km øvrig riksvei, som et ledd i forvaltningsreformen. Dette førte til et brudd i statistikken.
Fylkesveier
Brutto driftsutgifter4 887 6635 938 8386 316 1616 833 4148,2
Brutto investeringsutgifter6 509 0947 343 3147 874 8888 136 5563,3
Kommunale veier og gater
Brutto driftsutgifter4 912 9345 040 5015 011 5455 500 8309,8
Brutto investeringsutgifter3 152 4193 149 9693 380 9943 862 43214,2

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til samferdselsformål økte med 1,2 milliarder kroner, til nesten 20,6 milliarder, i 2013. Dette tilsvarer en vekst på 6,3 prosent fra 2012. Drøyt 6,8 milliarder kroner gikk til drift og vedlikehold av fylkesveinettet, mens 13,8 milliarder gikk til kollektivtrafikken. Busstransporten la beslag på 8,3 milliarder kroner, en vekst fra 2012 på om lag 500 millioner.

Økte veiutgifter etter forvaltningsreformen

Som en konsekvens av forvaltningsreformen ble fylkeskommunenes samlede utgifter til veiformål doblet fra 2009 til 2010 og kom opp i om lag 4,9 milliarder kroner. Brutto driftsutgifter til vei økte med 1,9 milliarder i perioden 2010-2013. I alt steg fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til kollektivtransporten 2,6 milliarder kroner i den samme perioden. Økningen skyldes hovedsakelig kjøp av transporttjenester. Fylkeskommunenes andel av totale brutto driftsutgifter til kollektivtransporten ble likevel redusert fra 70 til 67 prosent i denne treårsperioden.

Fylkeskommunenes samlede investeringer i fylkesveier har også økt betydelig etter 2010. Mens investeringene i 2010 utgjorde 6,5 milliarder kroner, var tilsvarende beløp i 2013 økt til 8,1 milliarder. Dette tilsvarer en vekst på 25 prosent.

Større andel fylkesvei med dårlig dekke

Om lag 10 prosent, eller 4 400 kilometer av fylkesveinettet, var uten fast dekke i 2013. I 2010 manglet drøyt 5 800 kilometer fylkesvei fast dekke. Fylkesvei med dårlig eller svært dårlig dekke utgjorde 45 prosent av fylkesveiene i alt i 2013. Dette er en forverring fra 2012 på nesten 2 prosentpoeng.

200 kroner mer per innbygger til samferdselsformål

Hordaland var også i 2013 det fylket som hadde størst brutto driftsutgifter til samferdselsformål, med nesten 2,8 milliarder kroner. Deretter fulgte Oslos drøye 1,9 milliarder. Aust-Agder lå nederst og hadde et forbruk på 341 millioner kroner.

I ”gjennomsnittsfylket” var brutto driftsutgifter til samferdselsformål på 4 000 kroner per innbygger. Dette er en økning på drøyt 5 prosent fra 2012, og om lag samme vekst som i 2011. Størst driftsutgifter per innbygger var det i Troms, tett fulgt av Sogn og Fjordane. Forbruket i disse fylkene var på henholdsvis 8 800 kroner og 8 500 kroner per innbygger i 2013. Deretter fulgte Nordland som brukte 7 000 kroner per innbygger. Vestfold er fylket med minst driftsutgifter til samferdsel, knapt 1 900 kroner per innbygger.

154 000 kroner per kilometer fylkesvei

Fylkenes samlede utgifter til drift og vedlikehold av fylkesveier beløp seg til 6,8 milliarder kroner i 2013. Det tilsvarer i gjennomsnitt 154 000 kroner per kilometer vei. Dette innebærer om lag 11 500 kroner mer per kilometer fylkesvei enn året før. Utgiftsveksten fra 2012 til 2013 var på 8 prosent, men økningen var svakere enn i 2011. Da ble det i gjennomsnitt brukt nærmere 24 000 kroner mer enn året før per kilometer fylkesvei, altså en vekst på 21,5 prosent. I perioden 2010-2013 er fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til vei økt med om lag 40 prosent, eller 44 000 kroner per kilometer.

Akershus var fylket som hadde størst brutto driftsutgifter til vei med 709 millioner kroner i 2013. Også når utgiftene regnes per kilometer fylkesvei, var Akershus på topp med 390 000 kroner. Deretter fulgte Buskerud som brukte 190 000 kroner per kilometer. Mens Akershus hadde en vekst i utgiftene per kilometer fylkesvei på om lag 24 000 kroner i 2013, var det derimot en liten reduksjon i Buskeruds utgifter på 4 400 kroner. Regnet i kilometer har Nordland og Hedmark til sammen 18 prosent av fylkesveinettet i Norge. Disse to fylkene stod derimot bare for 11 prosent av fylkeskommunenes samlede brutto driftsutgifter til fylkesvei i 2013. Hedmark lå som vanlig lavest, innlandsfylkets utgifter utgjorde 79 000 kroner, samme beløp som i 2012. Nordland hadde et gjennomsnittlig forbruk per kilometer vei på drøyt 114 000 kroner i 2013. Dette er drøyt 10 000 kroner mer enn i 2012. Aust-Agder var fylket med nest lavest brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei i 2013. Sørlandsfylkets utgifter utgjorde så vidt under 100 000 kroner.

Drøyt 1 milliard mer til kommuneveier i 2013

Kommunenes samlede driftsutgifter til samferdselsformål økte med nesten 600 millioner i 2013, til 7,0 milliarder kroner. Utgiftene til de kommunale veiene stod for 78 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter til samferdsel. Dette tilsvarer 5,5 milliarder kroner og er en vekst fra 2012 på nesten 500 millioner, eller 9,8 prosent. Knapt 3,9 milliarder ble investert i kommuneveier i 2013. Også dette er om lag 500 millioner kroner mer enn i 2012 og 700 millioner mer enn i både 2010 og 2011.

Regnet per kilometer kommunal vei lå Oslo desidert på topp i både brutto driftsutgifter og brutto investeringsutgifter i 2013, med henholdsvis 624 000 kroner og 359 000 kroner. Mens investeringsutgiftene var noe mindre enn i 2012, steg brutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei nesten 300 000 kroner i 2013. Dette kompenseres av en vekst i brutto driftsinntekter per kilometer kommunal vei fra 326 000 kroner i 2012 til 648 000 i 2013. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde nest størst brutto driftsutgifter med 224 000 kroner per kilometer vei i gjennomsnitt, mens kommunene i Hedmark også i 2013 lå på bunnen og brukte knapt 77 000 kroner per kilometer kommunal vei. Dette tilsvarer noe over halvparten av hva ”gjennomsnittskommunen” i landet hadde av brutto driftsutgifter per kilometer kommunal vei i 2013.

Nest etter Oslo fulgte kommunene i Akershus som hadde 185 000 kroner i investeringsutgifter per kilometer kommunal vei i gjennomsnitt. Kommunene i Vest-Agder og Østfold hadde minst utgifter og investerte henholdsvis 37 000 og 52 000 kroner per kilometer vei i 2013.

Regnet per innbygger er det kommunene i de tre nordligste fylkene som topper oversikten med i gjennomsnitt nesten 1 700 kroner i brutto driftsutgifter til kommunal vei i 2013. Oslo lå om lag 50 kroner over landsgjennomsnittet på knapt 1 100 kroner.

Økt kommunalt tilskudd til private veier

I perioden 2008-2013 steg antall kilometer private veier kjørbare med personbil nesten 1 100 kilometer til 4 800. De kommunale tilskuddene gikk i samme periode opp fra 19,2 millioner kroner til 21 millioner. Dette resulterte i en nedgang i tilskuddet regnet per kilometer privat vei på 15 prosent til 4 400 kroner i 2013.

Tallene i denne artikkelen er bare et lite utdrag av statistikken om samferdsel. Les mer på KOSTRA-sidene .