53252_not-searchable
/offentlig-sektor/statistikker/eiendomsskatt/aar
53252
Eiendomsskatten øker i omfang
statistikk
2011-06-27T10:00:00.000Z
Offentlig sektor;Offentlig sektor
no
eiendomsskatt, Eiendomsskatt, kommuneskatt, skattesats, bunnfradrag, kommunale inntekter, driftsregnskapSkatteregnskap, KOSTRA, Kommunale finanser, Offentlig sektor
false

Eiendomsskatt2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Eiendomsskatten øker i omfang

309 kommuner benyttet eiendomsskatt i 2010. Av disse hadde 145 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 112 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,1 milliarder i inntekter fra denne skatten i 2010, en økning på 9,4 prosent fra 2009.

309 kommuner valgte i 2010 å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 299 kommuner året før. Blant disse var det 180 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger.

Flere kommuner velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, og i 2010 var det 145 kommuner som valgte å gjøre dette. Dette er en økning på i underkant av 30 prosent fra året før, og nærmere en tredobling siden 2007. Dette medfører samtidig at antall kommuner som velger å skrive ut eiendomsskatt på både verk og bruk og i områder utbygd på byvis, er sterkt dalende. I 2010 var det 35 kommuner som gjorde dette, mot 54 i 2009. Det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer utenfor områder utbygd på byvis må belage seg på å betale eiendomsskatt.

Økte inntekter fra eiendomsskatt

Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt lå på 7,1 milliarder kroner i 2010. Dette er en økning på om lag 613 millioner kroner, eller nærmere 10 prosent, fra året før. Inntektene fra eiendomsskatt utgjorde i underkant av 2,4 prosent av kommunenes totale brutto driftsinntekter i 2010, om lag samme andelen som i 2009. Inntektene fra eiendomsskatt kan splittes mellom inntekter fra annen eiendom og inntekter fra boliger og fritidseiendommer. I 2010 var 57,5 prosent, eller om lag 4,1 milliarder kroner, inntekter fra eiendomsskatt på annen eiendom, mens de resterende inntektene kom fra eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer.

Stor variasjon mellom kommunene

Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunes brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis annen eiendom og boliger og fritidseiendommer. De 309 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2010 i gjennomsnitt 23 millioner kroner i inntekter når vi ser vi bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og hvilke typer områder kommunene har innført eiendomsskatt for.

I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter cirka 2 600 kroner i eiendomsskatt i 2010, mot cirka 2 300 kroner i 2009. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2010 var 7 000 kroner, og det laveste var 200 kroner.

Kommunene velger ulike løsninger

I 2010 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, tilsvarende som i 2009. Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 55 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 53 av kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn resten av eiendommene. 84 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 76 kommuner i 2010.

Det henvises til KOSTRA for eiendomsskattedata for den enkelte kommune.

Hva er eiendomsskatt?

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan skrive ut med hjemmel i lov om eiendomsskatt av juni 1975 nr. 29 (eigedomsskattelova) . Etter loven er det kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen, og kommunestyret kan skrive ut eiendomsskatt på ”verker og bruk” (for eksempel industri), områder utbygd på byvis, eller både på verker og bruk og i områder utbygd på byvis. Med virkning fra og med skatteåret 2007 er eigedomsskattelova endret slik at kommunene også har anledning til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen.

Om statistikkgrunnlaget

I KOSTRA rapporteres data om eiendomsskatt gjennom filuttrekk fra kommuneregnskapet og skjema 33 ”eiendomskatt i kommunene”. Fra og med regnskapsåret 2007 føres eiendomsskatten på to inntektsarter: 874 ”verk og bruk” og 875 ”annen fast eiendom”. Før 2007 ble all eiendomsskatt ført på én art, 874 ”eiendomsskatt”. Fra og med regnskapsåret 2009 har innholdet og navnene på de to artene som kommunene skal rapportere eiendomskatt på blitt endret. Fra og med regnskapsåret 2009 heter art 874 ”eiendomsskatt annen eiendom” og art 875 ”eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer”. Innholdet er endret ved at art 875 kun skal inneholde eiendomsskatten betalt fra boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt fra næringseiendommer som tidligere ble ført på 875 skal nå altså føres på 874. Eiendomskatten fra alle andre eiendommer, inkludert verker og bruk, skal dermed føres på art 874.

Skjema 33 ”eiendomsskatt i kommunene” ble rapportert av kommunene første gang i 2008 (for regnskapsåret 2007). I skjemaet rapporterer kommunene blant annet om de benytter eiendomsskatt, den generelle skattesatsen, om de har et bunnfradrag og hvor mye eiendomsskatt det er på en bolig på 120 kvadratmeter som ligger i kommunesenteret.

Av 430 kommuner har 426 kommuner levert regnskap og samtlige 430 har levert skjema 33 for 2010.

20 kommuner leverte ikke skjema 33 for 2007, og samme året svarte flere kommuner ikke på de to spørsmålene (1) Hvilket år trådte takstene fra siste alminnelige taksering i kraft? og (2) Gir kommunen eiendomsskattefritak for nye boliger? Svarprosenten er dermed dårligere for disse to spørsmålene. For 2008, 2009 og 2010 er det fulltelling.

Tabeller: