Kommunalt avløp - KOSTRA, 2012

Hvis ikke fornyelsen blir gjennomført med høyere tempo, vil dette medføre aldring av spillvannsnettet (avløpsnettet) i kommunene. Det vil ta vel 200 år å fornye hele spillvannsnettet med dagens fornyelsestakt.

Mest fornyelsesarbeid i Oslo, Hordaland og Akershus

Fornyelsen vil normalt variere en del fra ett år til et annet. Hvis man ser på andelen fornyet spillvannsnett i gjennomsnitt de tre siste årene, jevner imidlertid disse variasjonene seg en del ut.

I perioden 2010-2012 var det Oslo som fornyet mest, med 1,67 prosent. Dernest var det kommunene i Hordaland og Akershus som skiftet ut mest, med et gjennomsnitt på henholdsvis 0,57 og 0,55 prosent. Kommunene som fornyet minst, lå i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane der det ble skiftet henholdsvis 0,15 og 0,23 prosent. Den prosentvise fornyelsen indikerer ikke nødvendigvis hvilke kommuner som er ”flinkest i klassen”, men må ses i sammenheng med behovet for fornyelse i kommunen.

For hele landet ligger fornyelsen gjennom treårsperioden på 0,48 prosent, altså noe lavere enn enkeltåret 2012 på 0,52 prosent.

I 2012 oppga 39 prosent av 401 rapporterte kommuner at de har fornyet deler av spillvannsnett, mens 9 prosent ikke har fornyet. De resterende kommunene har rapportert blankt. Tilsvarende tall for nylegging av spillvannsnett er henholdsvis 49 og 20 prosent.

Viktig for miljøet

Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmassen og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av lekkasjer og overløp fra tilstoppinger. Lekkasjer bidrar også til økte rensekostnader for avløpsrenseanleggene. Dette er fordi lekkasjene fører til tilsig av lekkasjevann fra drikkevannsledninger, overflatevann og grunnvann inn på spillvannsnettet.

Lengst avløpsnett i Akershus og Rogaland

Totalt var det omtrent 35 900 kilometer med kommunale spillvannsledninger i 2012. Dette tilsvarer omtrent 90 prosent av jordas omkrets ved ekvator. Spillvannsnettet kan deles inn i fellessystem for både spill- og overvann, samt separate spillvannsledninger. Fellessystemet utgjør 7 800 kilometer, og det separate utgjør 28 100 kilometer. Kommunene i Akershus og Rogaland har lengst avløpsnett, mens Oslo og Nordland har høyest andel fellessystem.

I tillegg til spillvannsnettet kommer 15 700 kilometer med separate overvannsledninger for oppsamling av regnvann fra gateplan. Dette gir til sammen 51 600 kilometer med kommunale avløpsledninger i Norge, ikke medregnet private stikkledninger.

30 år gammelt spillvannsnett

Alderen på spillvannsnettet vil variere en del geografisk, dette gjelder både regionalt og innad i den enkelte kommune. Den gjennomsnittlige alderen er estimert til 30 år på landsbasis (38 år dersom man korrigerer for spillvannsnett lagt ned i ”ukjent periode”). Omkring 2,7 prosent av spillvannsnettet ble lagt før 1940, mens 46 prosent ble lagt i perioden etter 1980.

Fornyelsestakten i 2012 var også høyest for det eldste nettet: 0,92 prosent av spillvannsnettet fra ukjent periode ble skiftet ut. Dessuten ble 0,57 prosent av nettet fra 1940 og senere erstattet. Til sammenlikning fornyet man samme år 0,15 prosent av spillvannsnettet lagt i perioden 2000 eller senere.

Én pumpestasjon hver fjerde kilometer

I enkelte tilfeller benyttes pumpestasjoner der spillvannet (avløpsvannet) ikke renner naturlig ved selvfall til renseanlegget. Det er anslått et antall på 9 200 kommunalt eide pumpestasjoner i Norge. Den gjennomsnittlige tettheten var 0,26 pumpestasjoner per kilometer spillvannsledning.

Store variasjoner i kvaliteten på spillvannsnettet

I 2012 er det estimert at det er omkring 1 900 såkalte kloakkstopper på spillvannsnettet. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 54 kloakkstopper per 1 000 kilometer kommunalt spillvannsnett. Dette er en nedgang på 19 prosent fra 2011.

På landsbasis har kommunene erkjent erstatningsansvar i 2012 for bortimot 310 saker med kjelleroversvømmelser.

84 prosent tilknyttet anlegg over 50 personekvivalenter

Litt over 84 prosent av befolkningen er tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Private avløpsløsninger er vanligst blant dem som er tilknyttet anlegg med kapasitet som er mindre enn 50 pe.

Gebyrinntekter og gebyrgrunnlag tilnærmet likt

Gebyrgrunnlaget per innbygger var i 2012 på 1 389 kroner, og gebyrinntektene per innbygger var på 1 429 kroner, en økning på henholdsvis 2,4 og 3,7 prosent i forhold til 2011.

Kommunens kostnader for avløpssektoren dekkes i stor grad gjennom gebyr betalt av brukerne, og det er i forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer fastsatt at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige kostnader for tjenesten. Det kan være vanskelig å fastsette gebyrene slik at gebyrinntektene er lik gebyrgrunnlaget for året. Det er derfor gitt åpning for at kommunen kan legge opp gebyrene slik at gebyrinntektene i en periode på inntil fem år er lik gebyrgrunnlaget for tilsvarende periode.

I løpet av de fem siste årene har gebyrinntektene økt med 13,5 prosent, mens gebyrgrunnlaget kun har økt med 4,8 prosent. I 2008 var inntektene 7 prosent lavere enn gebyrgrunnlaget, men i den siste femårsperioden er dette utjevnet. Summen av henholdsvis gebyrinntekter og gebyrgrunnlaget for perioden 2008-2012 er tilnærmet lik da gebyrinntektene kun er 0,3 prosent høyere enn gebyrgrunnlaget.