To tredjedeler av strandsonen lite berørt av mennesker

Publisert:

Omtrent 30 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten var påvirket av menneskelige inngrep i 2016. De resterende 70 prosent er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Tallene varierer mye mellom fylkene. Byggeaktiviteten i strandsonen har siden 2009 gradvis avtatt.

De menneskelige inngrepene i strandsonen er først og fremst knyttet til bygningsnært areal, men også dyrket mark, vei og jernbanelinjer. Det øvrige arealet anses som potensielt tilgjengelig for allmenheten.

Figur 1

Figur 1. Andel strandsoneareal påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, status 1.1.2016 og endringer fra 2000 til 2016. Fylke

Minst tilgjengelig strandsone langs Oslofjorden

Strandsonen i Akershus, Oslo og Buskerud er minst tilgjengelig i Norge. Her er det bare omlag 30 prosent av arealet tilgjengelig, og 60 prosent av strandsonen er bygningsnært område. I fylkene langs Oslofjorden ser vi også størst økning i andelen påvirket strandsoneareal.

Strandsonen på Sørlandet er mindre påvirket enn langs Oslofjorden, men er likevel under sterkt utbyggingspress. Nesten halvparten av strandsonearealet anses som ikke tilgjengelig, og en tredjedel er bygningsnært.

Langs kysten på strekningen Rogaland - Trøndelag er derimot nesten tre fjerdedeler av strandsonearealet tilgjengelig. Likevel er nesten en tredjedel av dette ansett som for bratt for opphold og ferdsel.

På grunn av disse regionale forskjellene har Norge en differensiert forvaltning av strandsonen etter graden av utbyggingspress.

Statlige Planretningslinjer har delt Norge i tre

For å gjøre en differensiert forvaltning av strandsonen lokalt og regionalt mulig ble det i 2011 opprettet nye planretningslinjer. Det innebærer en sterkere geografisk differensiering, hvor vernet er strengest i sentrale områder der presset på arealene er kraftig. Strandsonen er delt i tre hovedområder langs kysten. Denne inndelingen gjenspeiler graden av utbyggingspress:

A. Kystkommunene i Oslofjordregionen t.o.m. Telemark

B. Andre områder der presset på arealene er stort

C. Områder med mindre press på arealene

Figur 2. Arealstatus i strandsonen og fordeling av menneskelige inngrep i kommuner langs Oslofjorden og øvrige kommuner med stort og mindre press på arealer. 1. januar 2016
Figur 2. Arealstatus i strandsonen og fordeling av menneskelige inngrep i kommuner langs Oslofjorden og øvrige kommuner med stort og mindre press på arealer. 1. januar 2016
Potensielt tilgjengelige arealer > 25 grader Potensielt tilgjengelige arealer < 25 grader Bygningsnært areal < 50m Dyrket mark Jernbaneareal Veiareal
Gjennomsnitt for områder med mindre arealpress 22.2 51.0 12.6 12.1 0.0 2.1
Gjennomsnitt for områder med stort arealpress 11.6 43.1 29.7 12.8 0.1 2.7
Gjennomsnitt for områder i Oslofjorden 5.0 34.3 51.5 5.7 0.2 3.3

Redusert byggeaktivitet

Mellom 2000 og 2016 ble 1,7 prosent av det totale strandsonearealet gjort utilgjengelig for allmennheten. Men det utilgjengelige strandsonearealet har økt noe langsommere de siste årene, unntatt Oslo. Siden 2000 har den tilgjengelige strandsonen i Oslo minsket med knapt 6 prosentpoeng, med 3 prosentpoeng mellom 2010 og 2016.

I løpet av 2015 ble det bygd 3 800 nye bygninger i 100-metersbeltet langs Norges kyst, viser registeringene i Matrikkelen. Ser vi landet under ett, er det en nedgang på 32 prosent siden 2005. Størst nedgang i byggeaktivitet i denne perioden er registrert for Hordaland der antallet nye bygg minket med nesten halvparten fra 1 300 til 750.

Årsaken til de senere års nedgang er færre nye garasjer og uthus. De andre bygningstypene viser mindre nedgang eller stabilt antall nye bygg per år. Helårsboliger har vist en liten økning mellom 2014 og 2015.

Figur 3. Antall igangsettingstillatelser i strandsonen per år
Figur 3. Antall igangsettingstillatelser i strandsonen per år
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015
Alle bygningstyper 5650 6010 5569 4759 5154 4796 4657 4673 4578 4169 3839
Bolig 1175 1285 1046 849 978 846 895 949 992 904 1017
Koie, seterhus og lignende 51 24 38 36 28 27 31 12 31 36 23
Fritidsbolig 1147 1270 1172 853 846 689 759 656 639 544 562
Garasje og uthus til bolig 2713 2808 2739 2433 2670 2659 2395 2499 2432 2146 1811
Industri og lagerbygning unntatt fiskeri og landbruk 203 205 214 266 254 395 102 283 210 264 193
Fiskeri- og landbruksbygning 92 102 89 105 118 119 113 100 112 106 81
Annen bygningstype 269 316 271 217 260 221 202 174 162 169 152

Færre søker om å få bygge i strandsonen 

I 2015 mottok kommunene 900 søknader om dispensasjon] for å bygge i strandsonen. Dette tilsvarer en nedgang på 33 prosent fra 2014. 83 prosent av søknadene ble innvilget. Denne andelen har vært stabil mellom 80 og 85 prosent siden 2012. Tallene er basert på KOSTRA-rapportering.

Figur 4

Figur 4. Søknader om nye bygninger i 100-m beltet langs sjø (saltvann) utenom tettsteder. Antall innvilget og avslått¹ ²

Kart over potensielt tilgjengelig strandsone

Kartet viser i utgangspunktet området rundt Oslofjorden. Du kan zoome i kartet. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon.

For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1. Velg strandsone i temamenyen i høyre marg. 2. Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3. Velg ikonet med en etikett for å visualisere tegnforklaringen til dataene.

SSB gjør forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.

(Kilde: https://kart.ssb.no, temakart Strandsoner 2017).

Your browser does not support iframe. <a href="https://kart.ssb.no/embedded/16871350-2395-44a4-9bb1-4c98b4e27ad5" target="_blank">You can see the content of the frame here</a>

Kontakt

Error occured rendering window "Artikkelside - faktaside inngang" (key 225) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/to-tredjedeler-av-strandsonen-lite-berort-av-mennesker?id=105&key=314948&profilertSeksjon=125&sidetype=artikler