Færre byggesøknader behandlet

Ett-trinns byggesøknader med 3 ukers saksbehandlingsfrist og ett-trinns-søknader uten ansvarsrett er byggesakstypene som forekommer i største antall, henholdsvis 34 og 32 prosent av alle saker. De mer komplekse søknadstypene ett-trinns-søknad med 12 ukers frist og rammesøknader (også 12 ukers frist) utgjør 20 og 14 prosent av søknadene.

For ett-trinnssøknader med 3 ukers frist har saksbehandlingstida gått ned med 15 prosent siden 2013, men samtidig har saksbehandlingstida for samme sakstype men med 12 ukers frist økt med 7 prosent. Saksbehandlingstida for søknader uten ansvarsrett gikk opp med 10 prosent siden 2013, mens for rammesøknader gikk saksbehandlingstida ned med 6 prosent i samme perioden.

Lengre behandlingstid enn lovpålagt frist

Beregninger viser at 3 av 4 søknader var i samsvar med plan og byggesaksbestemmelser, tilsvarende ca. 67 000 søknader. Andelen søknader i samsvar med plan er om lag på samme nivå som året før. Omfanget av dispensasjonssøknader utgjorde om lag 21 000 søknader.

Det er estimert at 6 500 søknader fikk en behandlingstid over lovpålagt frist. Estimatet er usikkert pga. underrapportering: En del kommuner med mange byggesaker har ikke rapportert på antall saker som har gått over frist.

De fleste får ja til slutt…

Kommunene oppgav at i overkant av 95 prosent av byggesøknadene som ble behandlet, ble innvilget. Noen byggesøknader gjelder områder med særskilte restriksjoner, eksempelvis natur- eller kulturminneverdier og universell utforming. Av disse ble 93 prosent innvilget. Kommunene behandlet 3 700 klager på byggesaker, det tilsvarer 4 prosent av søknadsmassen. Kommunene brukte i snitt 70 kalenderdager på klagesaksbehandling.

…også i sårbare naturområder

Områder med stor miljøverdi blir avgrenset i kommuneplaner hjemlet i plan- og bygningsloven. For mange typer områder er det vanlig å sette begrensninger for byggeaktivitet. Beregninger viser at kommunene i 2016 gjorde i alt 4 900 vedtak om nye bygninger i strandsonen og i øvrige landbruks-, natur-, frilufts- og reinområder (LNFR-områder). 94 prosent av søknadene ble innvilget, 6 prosent avslått. Av de innvilgede søknadene var omkring halvparten i samsvar med kommunale planer, og den andre halvparten var dispensasjonssøknader.

Det var 1 400 søknader om bygging i strandsonen i 2016. 1 250 av disse, tilsvarende 89 prosent, ble innvilget, resten avslått. Tilsvarende var det 350 søknader i byggeforbudssonen langs ferskvann. Her ble 93 prosent innvilget, resten avslått.

Stabilt antall private reguleringsforslag

I 2016 ble det behandlet 1 300 private forslag til detaljreguleringsplaner, det er 100 færre enn i 2015.

Fram til og med 2015 har kommunene rapportert saksbehandlingstid i kommunens regi i alt. Fra og med 2016 vises saksbehandlingstida som etapper i en prosess. Disse tallene er såpass ulikt vinklet at de ikke lar seg sammenlikne med åra før.

Rapporteringen for 2016 viser at samlet saksbehandlingstid for private reguleringsforslag var på 620 dager. Av dette brukte forslagsstiller drøyt halvparten på utarbeiding av komplett planforslag etter oppstartsmøte.

Tallene er rapportert slik for første gang, og er usikre. Særlig gjelder dette for etappene 4-6 (se figuren). Flere kommuner har ikke rapportert tidsbruk på disse etappene.

Færre innsigelser til arealplaner

For 2016 ble det rapportert i overkant av 470 innsigelser til kommuneplaner og 600 innsigelser til reguleringsplaner. Det var en nedgang på 32 prosent for innsigelser til kommuneplaner, og en nedgang på 28 prosent for innsigelser til reguleringsplaner i forhold til for 2015. De hyppigst forekommende innsigelsesårsakene er knyttet til miljøhensyn og plankrav. For kommuneplaner var miljøhensyn årsak til 37 prosent av innsigelsene, mens for reguleringsplaner var plankrav årsak til 42 prosent av innsigelsene.

Større utgifter og inntekter

Brutto driftsutgifter til areal- og samfunnsplanlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i kommunene økte med 5 prosent fra 2015 til 2016. Økningen i driftsutgifter er betydelig sammenlignet med økningen fra 2014 til 2015, som var på 0,4 prosent. Brutto driftsinntekter økte med 3 prosent fra 2015 til 2016.

Ifølge kommuneregnskapet brukte kommunene 4,2 milliarder kroner til areal- og samfunnsplanlegging, byggesaksbehandling samt kart og oppmåling i 2016. Kommunene dekket om lag 2,7 milliarder kroner av disse utgiftene gjennom innkreving av gebyrer og andre inntekter. Fordelt på befolkningen tilsvarer dette 802 kroner i utgifter og 511 kroner i inntekter per person. Gebyrene for byggesak og oppmåling av grunneiendom gikk opp med henholdsvis 4,5 prosent og 4,9 prosent fra 2015 til 2016.

¹ I gjennomsnittet teller hver kommune like mye. ² Tidsseriebrudd: Gebyret for reguleringsplan er fra og med 2009 spesifisert til å gjelde for planavgrensning 10 dekar og 4 dekar bebyggelsesareal til boligformål.