Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Svak konjunkturutvikling

Publisert:

Det siste årets moderate aktivitetsvekst ventes å fortsette et par år til. Bortfall av kraftige vekstimpulser fra petroleumsinvesteringene erstattes av moderat vekstøkning i annen etterspørsel. Arbeidsledigheten vil fortsette å øke litt, til nær 4 prosent i løpet av 2015.

Først i 2016 regner vi med at norsk økonomi kommer inn i en klar konjunkturoppgang, godt hjulpet av økt internasjonal etterspørsel. Arbeidsledigheten vil dermed kunne synke litt igjen i 2017.

Tegn til bedring internasjonalt

Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere er fortsatt meget lav, men tok seg noe opp gjennom fjoråret. Blant Norges viktigste handelspartnere var dette mest tydelig i USA, Storbritannia og Sverige. Dansk økonomi har knapt vokst på tre år. Også i euroområdet vokser nå BNP, om enn svakt, etter en lang periode med nedgang. Arbeidsledigheten er på svært høye nivåer, men det er tegn til bedring i flere land. Fortsatt stram finanspolitikk i store deler av OECD-området fører til at veksten bare vil ta seg langsomt opp, og vi ser ikke for oss en konjunkturoppgang hos Norges handelspartnere under ett før i 2015, og enda noe senere i euroområdet. Dette bidrar til fortsatt lave renter framover, selv om de ventes å øke noe i 2016 og 2017.

Økt eksport

Svak utvikling ute, sammen med et relativt høyt norsk kostnadsnivå, har bidratt til lav vekst i tradisjonell eksport de to siste årene. Bedring i den kostnadsmessige konkurranseevnen som følge av kronesvekkelsen som startet i februar i fjor, vil bidra til å redusere tapet av markedsandeler. Økt vekst i eksportmarkedene vil trekke norsk eksport opp i tiden framover, særlig fra 2016, da den internasjonale veksten får bedre tak. Vi legger imidlertid til grunn at kronekursen vil fortsette styrkingen som begynte tidlig i februar, og at den på nytt vil bidra til å dempe aktiviteten i konkurranseutsatt virksomhet litt framover i tid.

Petroleumsinvesteringene nær toppen

Petroleumsinvesteringene økte i fjor med hele 18 prosent, og bidro med det til en tredjedel av veksten i BNP Fastlands-Norge. Vi venter at oljeprisen gradvis faller ned mot 95 dollar i slutten av 2015, og at den deretter vil holde seg reelt uendret. I beregningene legger vi til grunn at investeringstoppen ble nådd i fjor. Målt på årsbasis regner vi med at petroleumsinvesteringene i 2014 vil utgjøre i overkant av 9 prosent av BNP Fastlands-Norge, som vil være den høyeste andelen noen gang. Vi legger til grunn at investeringene holder seg ganske stabile de neste årene, med en liten nedgang i 2017.

Moderat ekspansiv finanspolitikk

Det ligger an til at finanspolitikken vil virke mer ekspansivt i år enn i fjor. Også framover regner vi med en fortsatt etterspørselsvekst fra offentlig forvaltning om lag på linje med trendveksten i økonomien. Utviklingen i antall alderspensjonister vil bidra til en klar stønadsvekst. Sammen med nye skatteletter, i om lag samme omfang som i år, vil finanspolitikken kunne bidra noe til å øke aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien framover.

Spareatferden påvirker veksten

Husholdningenes konsum har utviklet seg meget svakt de siste månedene, og har helt siden finanskrisen utviklet seg svakere i forhold til utviklingen i inntekt, formue og renter enn vi tidligere har observert. Konsumet økte med 2,1 prosent i 2013. Spareraten, som har økt markert etter 2010, økte ytterligere med 0,4 prosentpoeng. Veksten i husholdningens realdisponible inntekt ventes å bli litt lavere i år enn i fjor, blant annet som følge av svak vekst i sysselsettingen og økte konsumpriser som følge av svakere krone. Sparingen antas å øke ytterligere litt framover, men fordi inntektsveksten også tar seg klart opp, kan konsumveksten komme opp i rundt 3,5 prosent i årene 2015-2017. Den økte konsumveksten er en viktig faktor bak den anslåtte økningen i aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien neste år, og spesielt fra 2016.

Relativt lave boliglånsrenter lenge

Det siste året har det vært små bevegelser i norske renter. Tremåneders pengemarkedsrente har ligget nær 1,7 prosent. Typiske boliglånsrenter er langt over pengemarkedsrenta og har steget litt, mens innskuddsrentene har falt litt. Vi regner med at pengemarkedsrenta vil holde seg om lag uendret fram til en beskjeden økning starter mot slutten av 2015. I slutten av 2017 antar vi at pengemarkedsrenta er økt med i overkant av 1 prosentpoeng fra dagens nivå. Etter hvert som bankene oppfyller nye og økte krav til egenkapital med god margin, tror vi påslaget på pengemarkedsrenta reduseres. Boliglånsrentene i private finansinstitusjoner vil derfor kunne holde seg om lag uendret ut 2017.

Moderat boligprisvekst fra 2015

Høy vekst i inntektene og befolkningen samt lavere renter er bakgrunnen for at boligprisene trendmessig har økt klart i 20 år. Både i den klare lavkonjunkturen tidlig på 2000-tallet og i etterkant av finanskrisen falt realboligprisen på årsbasis. Gjennom andre halvår i fjor falt imidlertid boligprisene uten at det tilsynelatende hadde sammenheng med utviklingen i renter og inntekter. Strengere krav til egenkapital kan ha ført til en mer restriktiv utlånspraksis i bankene og, sammen med renteøkning i en del banker, bidratt til utviklingen. Mer pessimistiske forventninger i husholdningene, med bakgrunn blant annet i den internasjonale økonomiske utviklingen, spilte trolig også en rolle. Boligprisfallet har imidlertid ikke fortsatt i årets to første måneder. Vi regner nå med at boligprisene vil holde seg ganske stabile gjennom 2014, slik at de som årsgjennomsnitt blir knapt 1 prosent lavere enn i fjor. Økt inntektsvekst og fortsatt lave renter vil bidra til at boligprisene stiger med rundt 2,5 prosent årlig i årene 2015-2017.

Økt prisvekst i år

Kronesvekkelsen gjennom mesteparten av fjoråret har bidratt til å trekke inflasjonen opp. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) var nede i 0,8 prosent i 2012 og 2,1 prosent i fjor. Til tross for fall i elektrisitetsprisene og forventninger om en viss styrking av krona framover, anslås veksten i KPI til 2,3 prosent i år. I de neste to årene regner vi med at prisveksten kommer ned på mellom 1,5 og 2,0 prosent.

Litt lavere reallønnsvekst

Gjennomsnittlig årslønn økte i 2012 med 4,0 prosent, og i 2013 med 3,9 prosent. Reallønnsveksten ble med det hele 3,2 prosent i 2012 og 1,8 prosent i fjor. Situasjonen på arbeidsmarkedet trekker i retning av litt lavere lønnsvekst framover, med 3,8 prosent i år og 3,5 de neste to årene. Reallønnsveksten kommer dermed ned i 1,5 prosent i år, men øker litt de neste to årene.

Kontakt