Konjunkturtendensene til Norge og utlandet

Arbeidsledigheten mot en topp i 2016

Publisert:

Norsk økonomi har nå i ett år vært i en oljedrevet konjunkturnedgang som ventes å bli avløst av en beskjeden oppgang i andre halvår 2016. Arbeidsledigheten ventes å nå toppen i 2016 med 4,6 prosent som årsgjennomsnitt.

Redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen bidrar til den svake aktivitetsutviklingen norsk økonomi nå er inne i, men motvirkes av den sterke kronesvekkelsen og av ekspansiv politikk.

Fortsatt investeringsnedgang i petroleumsnæringen ut 2018

Oljeprisen falt kraftig etter sommeren 2014 og var i slutten av august 2015 mer enn halvert. Vi legger til grunn at oljeprisen vil holde seg lav framover, men gradvis øke til rundt 60 dollar per fat i 2018. Høy kostnadsvekst bidro til at nedgangen i petroleumsinvesteringene startet før oljeprisfallet og falt med 15 prosent fra toppen i 3. kvartal 2013 til 2. kvartal 2015. Den lave oljeprisen innebærer at få potensielle nye utbyggingsprosjekter er lønnsomme, mens investeringsprosjekter knyttet til eksisterende felt kan bidra til å dempe fallet i investeringene. Som årsgjennomsnitt legger vi nå til grunn at investeringene vil falle med knappe 12 prosent i år, og at nedgangen reduseres gradvis i årene framover til 5,5 prosent i 2018. Det innebærer et fall på nær 33 prosent fra 2013 til 2018.

Veksten internasjonalt tar seg noe opp neste år

Den økonomiske veksten internasjonalt er fremdeles lav og vekstbildet de siste kvartalene er blandet. Vi regner imidlertid med at konjunkturbunnen er nær, og at Norges handelspartnere sett under ett er på vei inn i en ny oppgangskonjunktur neste år, først USA og Storbritannia og deretter euroområdet. Det ligger imidlertid ikke an til noen sterk oppgang, og vi venter en meget moderat vekstøkning i norske eksportmarkeder framover. Mange OECD-land er fortsatt preget av en kraftig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet. Dette fører til fortsatt svært lave renter internasjonalt, selv om vi venter at rentene nok vil øke litt mot slutten av prognoseperioden.

Mer ekspansiv finanspolitikk

Innretningen av finans- og pengepolitikk har lenge stimulert norsk økonomi og bidrar til å dempe nedgangen vi er inne i. Målt ved økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd, var finanspolitikken svært ekspansiv i 2014, og like ekspansiv i år. De økonomiske utsiktene for Norge framstår nå som noe svakere enn på lenge. Vi legger derfor til grunn at innretningen av finanspolitikken i 2016 blir noe mer ekspansiv enn i de to foregående årene.

Lavere rente og svak krone

Styringsrenta er rekordlav og vi venter at den settes ned med 0,25 prosentpoeng i løpet av inneværende halvår, for deretter å bli liggende urørt ut 2017. Som en følge av dette og tidsforsinkede virkninger av tidligere rentenedsettelser kan gjennomsnittlig boliglånsrente komme ned i 2,8 prosent i 2016 mot 3,9 prosent i 2014. Fallet i oljeprisen og renteutsiktene har bidratt til at krona har svekket seg markert gjennom sommeren. Målt med den importveide kronekursen var krona i slutten av august 20 prosent svakere enn gjennomsnittet i 2013. Vi legger til grunn at krona gradvis vil styrke seg noe framover, men ikke mer enn at krona i 2018 fortsatt er 14 prosent svakere enn i 2013. Som årsgjennomsnitt betyr det at krona svekker seg med 10 prosent i 2015 etter en svekkelse på vel 5 prosent i 2014. Dette bidrar til en markert bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, noe som bidrar til økt eksport og redusert import og dermed økt aktivitet i Norge.

Økte investeringer i fastlandsnæringene framover

Investeringene i fastlandsnæringene økte svært beskjedent i fjor og har falt gjennom første halvår i år. Vi venter imidlertid at dette vil snu til en moderat oppgang i løpet av året. Den svake krona, økt vekst ute og lav rente er noen momenter som ligger bak. Etter hvert vil bedrede norske konjunkturer stimulere til ytterligere noe vekst i fastlandsnæringenes investeringer. I mange næringer er det imidlertid mye ledig kapasitet, slik at en ikke kan regne med at veksten blir veldig sterk.

Lav reallønnsvekst

Økningen i arbeidsledigheten bidrar til at vi tror lønnsveksten i år og de neste tre årene vil ligge i underkant av fjorårets 3,1 prosent. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) trekkes i år opp av kronesvekkelsen, mens reduserte energipriser trekker ned, og antas å ende på 2,1 prosent. Reallønningene vil da stige med 0,7 prosent i år. Til neste år vil tidsforsinkede effekter fra kronesvekkelsen fortsatt trekke inflasjonen opp, og en må regne med klart høyere elektrisitetspriser. Veksten i KPI antas å komme opp i 2,9 prosent, noe som kan resultere i at det ikke blir noen vekst i reallønningene i 2016. I de to årene deretter venter vi at inflasjonen kommer ned til rundt 2 prosent og at reallønnsveksten da blir om lag 1 prosent.

Moderat vekst i husholdningenes konsum

Svak utvikling i sysselsettingen og lav reallønnsvekst trekker utviklingen i husholdningenes inntekter ned i år og neste år. Lavere renter og skattelette vil imidlertid trekke opp, slik at inntektsveksten i år kan bli som i fjor, men at den blir noe lavere i 2016. Konsumet i husholdningene har økt ganske klart sist vinterhalvår, men noe mindre i 2. kvartal. Vi venter at konsumet framover vil vokse meget moderat fram til slutten av neste år og deretter ta seg litt opp. Som årsgjennomsnitt regner vi med at konsumet vil følge inntektsutviklingen, slik at sparingen i husholdningene vil holde seg om lag uendret framover.

Lavere vekst i boligprisene

Boligprisene har økt mye gjennom det siste året, drevet fram av lave, og utsikter til stadig lavere renter. Prisene har så langt i år også steget mye, selv om veksten har vært avtakende. Vi venter at svakere inntektsvekst og mer pessimistiske forventninger om fremtidig utvikling vil føre til at prisene faller noe ut året. Som årsgjennomsnitt anslår vi likevel at boligprisene vil stige med nesten 6 prosent i 2015, og at de vokser om lag i takt med konsumprisindeksen neste år. Bedrede konjunkturer og lave renter bidrar til en viss vekst i realboligprisen i 2017 og 2018. Boliginvesteringene har falt en del gjennom fjoråret, men de har økt noe i første halvår i år. Vi regner med at veksten i boligbyggingen vil ta seg opp videre til rundt 5 prosent årlig i 2017 og 2018.

Svak aktivitetsutvikling ett år til

Veksten i BNP Fastlands-Norge har gjennom det siste året bare økt med 0,9 prosent, og i 2. kvartal var veksten bare 0,7 prosent målt som årlig rate. Våre beregninger indikerer at den lave veksten vil fortsette ett år til. Svak kronekurs, ekspansiv finanspolitikk, lavere renter og litt høyere vekst i norske eksportmarkeder vil bidra til et forsiktig konjunkturomslag andre halvår neste år, til tross for fortsatt markert fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Som årsgjennomsnitt anslås BNP Fastlands-Norge å øke med 1,3 prosent i 2015 og 1,8 prosent i 2016, mens trendveksten er anslått til 2 ¼ prosent. Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) har økt fra 3,2 prosent i 2. kvartal 2014 til 4,5 prosent i perioden mai-juli 2015. Den svake aktivitetsutviklingen bidrar til at ledigheten øker litt til og når en topp i 2016 og med et årsgjennomsnittet på 4,6 prosent. Veksten i BNP Fastlands-Norge ventes å ta seg opp til knappe 3 prosent i 2017 og 2,5 prosent i 2018. Beregningene viser at ledigheten da reduseres noe, men fortsatt vil være over 4 prosent i 2018. 

Kontakt