Skattestatistikk for personer, 2012, foreløpige tall

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og utlignet skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikken for etterskuddspliktige, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Den første skattestatistikken for personer, inntekt og formue (DSB DatastøttetSelvangivelsesBehandling) ble utarbeidet for inntektåret 1993. Dette året gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå har fra 1993 årlig innhentet uttrekk fra datamaterialet fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret og publisert statistikk. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2005 ble husholdningsstatistikken publisert for hele befolkningen.

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er òg flittige brukere av statistikken.

Skattestatistikken for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt/ )

Inntekts og formuesundersøkelsen for personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/ifpn/ )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser som for eksempel

• Levekårsundersøkelsen
• Helseundersøkelsen
• Folke- og boligtellingene
• Forbruksundersøkelsen
• Boforholdsundersøkelsen

Statistikklovens §§ 2-1, 3.2.

Ingen.

Skattestatistikken for personer er en totaltelling. Statistikken bygger på oppgaver fra den ordinære skatteligningen. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et ligningsforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen selvangivelse. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes selvangivelse.

Statistikken omfatter alle individer i skatteligningen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et ligningsforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

Fra inntektsåret 2003 frigis statistikk for lønnstakere og pensjonister i juni som omfatter forskuddspliktige personer som får oppgjøret i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonisetr i juni opphører. Fra og med innteksåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige selvangivelsen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert som bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre selvangivelse. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert selvangivelse eller ikke.

Hovedkilden for skattestatistikken for personer er ligningsregisteret, Skattedirektoratets register, SL (system for ligning) for den personlige selvangivelsen og opplysninger fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO). Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge. LTO viser lønn, naturalytelser, dagpenger og pensjoner.

Pensjonsstatus og særtilleggsfaktor blir hentet fra NAV og demografiske opplysninger fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. Fra og med 2009 ble pensjonsstatus erstattet av SAKTYPE.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til en statistikk med felles publisering.

Fra og med ligningsåret 2010, ble LTO også publisert under dette produktet.

Tidligere frigivinger:

http://www.ssb.no/selvangivelse/arkiv/

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

Totaltelling.

Ligningsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som ligningsregisteret (se avsnitt 2.1).

Resten av opplysningene blir koblet på fra ulike andre register, jf.punkt 3.2.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. For det første blir det foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. I tillegg blir i noen tilfeller ansettelsene beregnet utfra skattebeløpenes størrelse dersom ansettelsene mangler eller avviker mye. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

SL. Det blir gjennomført en del maskinelle kontroller av datamaterialet. For det første blir det kontrollert om summen av delposter stemmer med hovedpostene fra selvangivelsen. Det blir videre undersøkt om ekstreme verdier er logiske i forhold til resten av selvangivelsen. Kontroller av konsistensen blir gjort mot tilsvarende størrelser i ligningsregisteret.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Mest vanlig er å gi antall personer med f.eks. aksjeutbytte, formuesskatt eller en annen variabel, summere beløp på de forskjellige postene og regne ut gjennomsnitt eller sortere og ta ut medianen. Det blir også lagd tabeller på inntekt og formue etter desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Statistikkloven

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948 (jf. punkt 2.1). For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i DSB. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum utlignet skatt.

Restskatt

Differansen når sum utlignet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Toppskattegrunnlag

Toppskattegrunnlaget omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for toppskatt.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil felleslignede ektefeller bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Medianinntekta

Det inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til en hver tid.

Statistikken gjelder bosatte personer 17 år og eldre per 31.12 i inntektsåret.

Likningskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Alder er satt lik tallet på fylte år ved utgangen av inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, regisrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner . Regisrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til respektive gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Folketrygdpensjonister er personer som i følge NAV tar imot alders-, uføre- eller gjenlevendepensjon fra folketrygden ved utgangen av inntektsåret.

Minstepensjonister er folketrygdpensjonister som mottar særtillegg og grunnpensjon.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønnsinntekt og inntekt av næringsvirksomhet til sammen er større enn gjennomsnittlig minsteytelse fra folketrygden for enslige.

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønn, og større enn pensjonen. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppa pensjonister og trygdede inngår personer som har pensjon større enn lønn eller næringsinntekt. Denne gruppa omfatter òg personer som ikke er folketrygdpensjonister.

Gruppa "andre" er ei restgruppe som har lønn og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekter uten lønn-/næringsinntekter og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.