10329
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10329
Nedgang i antall selvmord
statistikk
2004-02-27T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (opphørt), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (opphørt)2002

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang i antall selvmord

I 2002 døde 494 av selvmord, fordelt på 362 menn og 132 kvinner. En må helt tilbake til 1979 for å finne lavere tall. Dette er en nedgang på 10 prosent fra 2001.

Henging/kvelning er vanlig dødsmåte hos begge kjønn, mens selvmord av skyting er den nest hyppigste dødsmåten hos menn, men meget sjelden blant kvinner. Flest kvinner begår selvmord ved forgiftning.

39 drap

Dødsårsaksregisteret registrerte 39 drap i 2002. I alt døde 44 401 personer i 2002, fordelt på 42 114 av sykdommer og 2 287 av ytre årsaker. Dødsfall av ytre årsaker er hovedsakelig fall, selvmord og transportulykker.

Til sammen lå hjerte- og karsykdommer, ondartede svulster og åndedrettssykdommer til grunn for 74 prosent av alle dødsfall i 2002.

Hjerte- og karsykdommer stod for 17 642 dødsfall, 8 321 menn og 9 321 kvinner. 44 prosent av alle hjerte-kardødsfallene var ischemiske hjertesykdommer (herunder bl.a. hjerteinfarkt), mens karsykdommer i hjernen utgjorde 24 prosent. Nedgangen i hjerte- og kardødeligheten som har vart i en årrekke, fortsatte også i 2002.

Svulster i fordøyelses- og åndedrettsorganer utgjorde 48 prosent av dødsfall ved ondartede svulster. Antall døde av svulst i kvinnelige kjønnsorganer og bryst var 1 394, mens 1 066 menn døde av svulst i prostata. Dødeligheten av ondartede svulster samlet har vært konstant i de fleste aldersgrupper i mange år. Denne trenden fortsatte i 2002.

Dødsfall av sykdom i åndedrettsorganene steg fra 4 332 i 2001 til 4 669 i 2002. Pneumoni og kroniske sykdommer i nedre luftveier som bl.a. KOLS, emfysem, bronkitt og astma, utgjorde nær 93 prosent av dødsfallene. Det var en overvekt av kvinner som døde av disse sykdommene.

 

Dødsfall av lungebetennelse og influensa fordelt på alder
 
 0-14 år15-2930-3940-4950-5960-6970-7980-8990-99100-119
 
Influensa1.   17188 
Virus lungebetennelse ...1.122.
Bakteriell lungebetennelse1...14362.
Lungebetennelse av uspesifisert organisme1.211638 3221 296 83229
 

 

Antall influensadødsfall var 35 i 2002, fordelt på 10 menn og 25 kvinner. 30 av disse dødsfallene var i aldersgruppen 75 år og eldre.

12 døde av AIDS i 2002, ti menn og to kvinner.

17 døde av krybbedød

Dødsfall av krybbedød (SIDS) på barn under 1 år var 17, fordelt på 13 gutter og fire jenter. Totalt døde 186 barn under 1 år i 2002, 92 gutter og 94 jenter. I perioden 0-27 dager etter fødselen var det 132 dødsfall, mens 54 døde i perioden 28 dager til 11 måneder etter fødselen. Sykdommer og tilstander oppstått i den perinatale periode og medfødte misdannelser utgjorde totalt 83 prosent av alle dødsfall i den yngste aldersgruppen, mens den utgjorde 46 prosent i den eldste aldersgruppen.

Spedbarnsdødeligheten per 1 000 levendefødte i 2002 var 3,4. Det er fortsatt en nedgang i spedbarnsdødeligheten med unntak fra 2001, hvor raten var på 4,0 i forhold til 2000 da den var 3,8.

Obduksjonsfrekvens for noen dødsårsaksgrupper

Nedgang i opiatdødsfall

Dødsfall som skyldes bruk av alkohol, narkotika og medikamenter var 780 i 2002. Det har vært stabilitet over tid i antall alkoholrelaterte dødsfall, henholdsvis på 398, 371 og 392 i årene 2002, 2001 og 2000. Det var en nedgang i narkotika- og medikamentdødsfall, hovedsakelig opiatdødsfall som hadde en markant nedgang fra 2001 på 62 prosent. Dødsfall av blandingsmisbrukere og andre forgiftninger steg.

Dødsfall som skyldes bruk av alkohol, narkotika og medikamenter. 1998-2002

35 barn døde av ondartede svulster

I alt døde 213 barn mellom 1-17 år. To av tre dødsfall var forårsaket av sykdom, de største gruppene var ondartet svulst og medfødte misdannelser. Dødsfall av transportulykker blant barn mellom 1-17 år utgjorde 43 prosent av de ytre årsakene.

To av tre dødsfall har bare informasjon fra dødsmelding

For nær 65 prosent av alle dødsfall i 2002 er informasjon om underliggende dødsårsak kun hentet fra dødsmelding. De største sykdomsgruppene hvor den underliggende dødsårsak bare er basert på dette grunnlaget, finnes ved dødsfall av sykdommer i urin- og kjønnsorganer, åndedrettsorganer, i hud og underhud og i sirkulasjonssystemet.

Obduksjonsfrekvensen var totalt på 8,8 prosent i 2002, mens den for henholdsvis 5, 10 og 15 år siden var 10,1, 10,1 og 17 prosent. Frekvensen var høyest ved dødsfall i svangerskap, fødsel og barseltid og døde av ytre årsaker (hhv. 100 og 40 prosent). Ved dødsfall av tilstander oppstått i perinatal perioden ble 24, 2 prosent obdusert, mens obduksjonsprosenten for alle døde av psykiske lidelser og aterdsforstyrrelser var 21,7.

Ved ukorrekt og mangelfull utfylling av dødsmelding tilskriver Dødsårsaksregisteret leger og institusjoner og ber om tilleggsopplysninger. I 2002 utgjorde dette 1,1 prosent av alle dødsfall.

Dødsårsaksregisteret samarbeider med Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister. Vurderingen av nær 95 prosent av alle dødsfall av svulster ble kvalitetssikret gjennom samarbeidet med Kreftregisteret. Fødselsmelding fra Medisinsk fødselsregister ble koblet opp mot dødsmeldinger på nær 100 prosent på barn døde under 1 år. For mer informasjon om kvalitetssikring av dødsårsaksregisteret se vedleggsartikkelen, "Dødsårsaksregisteret - en viktig kilde til opplysning om helsetilstanden", nederst på siden.

 

Tabeller

 

Undergrupper

 

Dødsårsaksregisteret - viktig kilde til opplysning om helsetilstanden Åpne og lesLukk

Som medlem av Verdens helseorganisasjon (WHO) har Norge fra 1. januar 1951 forpliktet seg til å utarbeide offisiell dødsårsaksstatistikk i overensstemmelse med den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) og de prinsipper og retningslinjer som gjelder for koding av dødsårsak. Fra 1996 ble ICD-10 benyttet i kodearbeidet i Norge.

Dødsårsaksstatistikken omfatter alle døde som på dødstidspunktet var registrert som bosatt i Norge ifølge Det sentrale folkeregister, uavhengig av om dødsfallet fant sted i, eller utenfor landets grenser.

Registereier og databehandlingsansvarlig er Nasjonalt folkehelseinstitutt. Etter skriftlig avtale med Nasjonalt folkehelseinstitutt er Statistisk sentralbyrå innsamler og databehandler av opplysninger i Dødsårsaksregisteret.

Formålet med dødsårsaksstatistikken

Dødsårsaksforskriften av 21. desember 2001, nr 1476 (§ 1-3), har nedfelt formålet med Dødsårsaksregisteret. Dødsårsaksregisteret skal gi grunnlag for utarbeidelse av nasjonal, regional og lokal dødsårsaksstatistikk, samt overvåke dødsårsaker og belyse endringer i dødsårsaker over tid. Videre skal registeret fremme, og gi grunnlag for forskning. Dødsårsaksregisteret skal også gi grunnlag for informasjon og kunnskap for planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av helsetjenesten.

Meldingsgang

Ved ethvert dødsfall skal det utstedes en medisinsk dødsmelding (Legeerklæring om dødsfall). Legeerklæringen sendes Skifteretten som utsteder nye dokumenter som gjelder administrative og praktiske sider ved et dødsfall. Skifteretten gir bl.a. melding om dødsfallet til det lokale folkeregisteret. Registreringen i folkeregistrene meldes videre til Det sentrale folkeregister i Skattedirektoratet. Skifteretten sender legeerklæringen videre til kommunelegen på dødsstedet, som videresender den til SSB.

Produksjon av statistikken

Dødsårsaksstatistikken blir utarbeidet på grunnlag av medisinske dødsmeldinger som sendes Statistisk sentralbyrå fra de offentlige leger. Videre innhentes rutinemessig tilleggsopplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, samt resultat av obduksjon fra sykehus og rettsmedisinske laboratorier. Ovenstående informasjonskilder betegnes som diagnosegrunnlag. For hver årgang utarbeides det en egen tabell over diagnosegrunnlaget som benyttes i kodearbeidet.

Koding av dødsårsak

Ved koding av dødsårsak skilles det mellom underliggende og medvirkende dødsårsak. Det er opplysninger på dødsmeldingen og hvordan denne er utfylt, sammen med eventuelt øvrig diagnosegrunnlagsmateriale, som bestemmer hva som blir underliggende dødsårsak.

Underliggende dødsårsak er definert som:

  1. den sykdom eller skade som startet rekken av de sykelige tilstander som ledet direkte til døden eller
  2. de ytre omstendigheter ved den ulykke eller voldshandling som var årsaken til den dødelige skade.

 

Kvalitetssikring av dødsårsaksstatistikken

Dødsfall registrert på grunnlag av dødsmelding kobles mot dødsfall registrert i Det sentrale folkeregister. Dette sikrer registerets kompletthet. Statistisk sentralbyrå sender purring til kommunelegen i dødskommunen for å få inn manglende dødsmeldinger. Flertallet av disse er nordmenn døde i utlandet. Dødsfall hvor det ikke foreligger dokumenter med opplysning om dødsårsak blir kodet med ICD-10-kode "R999 Ukjent dødsårsak".

Offisiell dødsårsaksstatistikk utarbeides i overensstemmelse med den internasjonale sykdomsklassifikasjonen (ICD) og WHOs prinsipper og retningslinjer for koding av dødsårsak. Regelverket gir retningslinjer for hvordan opplysningene på dødsmeldingene skal tolkes og behandles. I omtrent en tredjedel av dødsfallene kodes underliggende dødsårsak på grunnlag av dødsmelding sammen med opplysninger fra andre kilder, jf. avsnittet: "Meldingsgang". For de resterende dødsfallene foreligger kun informasjon gitt på dødsmelding.

For ufullstendige, eller unøyaktig utfylte dødsmeldinger, sendes skjema med spørsmål om tilleggsopplysninger til kommunelegen i kommunen der dødsfallet fant sted. Ofte gjelder disse forespørslene tidligere sykdomsforløp hvor legeerklæringen ikke inneholder en spesifikk diagnose, eller ved oppgitt skade på grunn av ulykke hvor det ikke opplyses om omstendighetene rundt denne (den ytre årsak; f.eks. "fall" eller "bilulykke").

Dødsårsaksregisteret har et fast samarbeid med medisinsk konsulent, hvor kompliserte medisinske spørsmål blir drøftet, herunder tolkning av opplysninger på dødsmeldingen og i obduksjonen. Videre kodebestemmes sjeldne medisinske tilstander som WHO ikke har klassifisert.

Medarbeiderne deltar årlig i internasjonalt samarbeid om koding av dødsårsak og utarbeiding av statistikk. WHOs regelverk oppdateres kontinuerlig og dette er bl.a. tema på disse møtene.

I IT-systemet for Dødsårsaksregisteret ligger innebygde validitets- og konsistenskontroller for unngåelse av feilkoding. Kontrollene er basert på WHOs retningslinjer, samt kodebestemmelser som er tatt i samarbeid med medisinsk konsulent.

Anvendelse av Dødsårsaksregisteret

Det er svært viktig for kvaliteten av registeret at dødsmeldingen er korrekt utfylt, med så detaljerte opplysninger som mulig, for å kunne nå formålet med Dødsårsaksregisteret. Se dette.

Brukere av Dødsårsaksregisteret:

  • Statistisk sentralbyrå i offentlig statistikk
  • Nasjonalt folkehelseinstitutt (eier)
  • Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister i henhold til samarbeidsavtale
  • internasjonale organer som WHO og Eurostat
  • forskere
  • helsetjenesten i kommune, fylke og styrende helseorganer
  • politikere
  • elever/studenter
  • media
  • pårørende (f.eks. opplysning om arvelig sykdom som kan være viktig i ettertid!)