10335
/helse/statistikker/dodsarsak/aar
10335
Flere dør av sykdommer i nedre luftveier
statistikk
2001-12-21T10:00:00.000Z
Helse;Befolkning
no
dodsarsak, Dødsårsaker (opphørt), dødsårsaker (for eksempel kreft, hjerte- og karsykdommer, ulykker), dødsfall, dødssted, dødsulykker, selvmord, krybbedød, spebarnsdødelighetFødte og døde, Dødsårsaker, Helse, Befolkning
false

Dødsårsaker (opphørt)1999

Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt som databehandler for Dødsårsaksregisteret fra 2014. De publiserer statistikk om dødsårsaker i sin Statistikkbank. Søknader om datatilgang til Dødsårsaksregisteret sendes til datatilgang@fhi.no.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Flere dør av sykdommer i nedre luftveier

1 011 menn og 767 kvinner døde av kroniske sykdommer i nedre luftveier i 1999. Dette tilsvarer 4 prosent av alle dødsfall av sykdommer i 1999. Blant kvinnene økte andelen dødsfall forårsaket av kroniske sykdommer i nedre luftveier med 85 prosent fra 1989 til 1999.

Kroniske sykdommer i nedre luftveier er definert som forskjellige typer bronkitt, emfysem, astma, bronkiekstasi og andre obstruktive lungesykdommer (KOLS). Det har vært en markert økning i antallet som døde av slike sykdommer fra 1989 til 1999. I 1989 var andelen totalt 2,6 prosent av alle sykdomsdødsfall. Ser man på begge kjønn, er det kvinnene som relativt sett har hatt den største økningen. For kvinnene har andelen dødsfall av kroniske sykdommer i nedre luftveier økt med 85 prosent fra 1989 til 1999, tilsvarende tall for menn er 47 prosent. Totalt har det vært en økning på 59 prosent i perioden.

Totalt døde 4 374 av sykdommer i åndedrettsorganene i 1999. Pneumoni og influensa var registrert med 53 prosent av dødsfall innenfor denne gruppen. Influensa forårsaket 200 dødsfall, en økning fra 140 i 1998. 132 kvinner døde av influensa i 1999.

 Døde av kroniske sykdommer i nedre luftveier, etter kjønn. 1989-1999

Fortsatt nedgang i AIDS-dødsfall

42 633 døde av sykdommer i 1999, 20 942 menn og 21 691 kvinner. Den største gruppen av dødsfall er fra sykdommer i sirkulasjonssystemet, som 9 227 menn og 10 013 kvinner døde av. Av disse 19 240 var 8 744 dødsfall forårsaket av ischemiske hjertesykdommer (blant annet hjerteinfarkt og angina pectoris), og sykdommer i hjernekar (blant annet hjerneslag) som var årsak til 4 736 dødsfall i 1999.

Antall dødsfall av ondartede svulster er stabilt. 10 413 døde av dette i 1999, 5 672 menn og 4 741 kvinner. I 1998 var tallet 10 340. De fleste dødsfallene skyldes ondartede svulster i lunger, prostata, bryst, tykktarm eller mage. Leukemi og andre svulster i lymfoid, hematopoetisk eller beslektet vev sto for 913 dødsfall. Døde av ondartede svulster uten spesifisert lokalisasjon utgjorde 6 prosent av disse dødsfallene, det samme som i 1998.

AIDS forårsaket 12 dødsfall, noe som er en nedgang fra 1998 hvor antall døde var 27.

960 døde av fallulykker

2 481 døde av ytre årsaker i 1999, 1 474 menn og 1 007 kvinner. Hovedårsaken til 74 prosent av disse dødsfallene var ulike typer ulykker. Blant ulykkene er fall den største årsaksgruppen med 960 dødsfall. Transportulykker forårsaket 349 dødsfall, mens sjøtransportulykker var årsaken til 47. 66 døde av forgiftningsulykker i 1999, det samme som i 1998.

583 døde av selvmord i 1999, tilsvarende tall for året før var 548. 38 døde av drap, 24 menn og 14 kvinner, mens det var 41 drap i 1998.

Sju barn døde av ytre årsaker

I 1999 døde 239 barn under 1 år, 140 gutter og 99 jenter. Sju barn døde av ytre årsaker, fire gutter og tre jenter. 165 barn døde i de fire første ukene av livet. De to hyppigste dødsårsakene er sykdommer og tilstander hvor barn er påvirket av faktorer hos mor og av komplikasjoner under svangerskap, fødsel og forløsning og medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik.

Det er registrert 14 dødsfall av krybbedød (SIDS) under et år i 1999. Dette er 15 færre enn i 1998.

 

Tabeller

 

Undergrupper