Levekårsundersøkelsen 2002. Helse, omsorg og sosial kontakt

Mindre røyking, men mer overvekt

Publisert:

Utviklingen av røyking, alkoholkonsum og kostholds- og mosjonsvaner som påvirker vekten, går i ulik retning. Det blir stadig færre dagligrøykere, men alkoholkonsumet øker for godt voksne. Og det blir flere overvektige. De negative utviklingstrekkene vil sannsynligvis gi høyere forekomster av livsstilsrelaterte sykdommer og kan gi høyere dødelighet av disse sykdommene på litt sikt.

Det sies at den gyldne middelvei og jevn innsats over tid gir livskvalitet og helse. Ved å være fysisk aktiv, ikke røyke og begrense alkoholforbruket er man med andre ord på god vei. Den negative utviklingen innenfor en rekke livsstilsrelaterte sykdommer kan knyttes til manglende fysisk belastning av knokler og kretsløp og inntak av skadelige og vanedannende stoffer. Muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og beinskjørhet er eksempler på livsstilsrelaterte sykdommer som har økt i forekomst, særlig blant personer over 45 år.

Færre røyker daglig

Helsemyndighetene har satt i verk en rekke tiltak for å begrense røykingen. Tiltakene ser ut til å gi resultater. Dagligrøyking har vært nedadgående i befolkningen over lang tid. Særlig blant menn er kurven jevnt dalende. Blant kvinner er nedgangen slakere. Levekårsundersøkelsene fra de senere år viser at andelen dagligrøykere i befolkningen 16 år og over er redusert fra 32 prosent i 1998 til 28 prosent i 2002. Det er imidlertid et stykke igjen før vi tar igjen svenskene der andelen dagligrøykere nå er nede i 19 prosent 1 . Blant danskene røyker derimot om lag 32 prosent 2 av befolkningen daglig, men det har også her vært en nedgang på hele 1990-tallet.

Færrest dagligrøykere blant nordmenn var det i eldre aldersgrupper. Høyest andel dagligrøykere er det blant enslige kvinner og menn i alderen 45-66 år (45 prosent) og blant enslige mødre. Lavest andeler er det blant eldre over 66 år uavhengig av familiestatus.

Nedgangen i dagligrøyking har vært størst blant unge. Det er i aldergruppen 45-66 år de mest innbitte røykerne ser ut til å være fordi det er størst andel dagligrøykere her og det ikke ser ut til å være noen bevegelse i gruppen etter 1998. Vi ser heller en liten økning sammenlignet med nivået i 1995.

Når andelen dagligrøykere går ned, kunne man anta at andelen 'av og til'-røykere øker. Dette er ikke tilfelle. Nivået på 'av og til'-røyking ser ut til å være stabilt i befolkningen som helhet fra 1995 til 2002. Unges røykemønster er imidlertid preget av en relativt høy andel 'av og til'-røykere (16 prosent). Denne andelen reduseres med økende alder. Det er ikke blitt flere som røyker 'av og til' (i noen sammenhenger også betegnet som festrøykere). Unntaket er en liten økning blant yngre menn (16-44 år).

Andel menn og kvinner som drikker mye ofte i ulike aldersgrupper. 2002. Prosent

Godt voksne menn drikker mest og oftest

Menn drikker oftere og mer enn kvinner. Et hyppig og stort inntak av alkohol er målt ved forbruk av en alkoholmengde tilsvarende to til tre halvlitere med pils, en halv flaske vin eller to til fire drinker med brennevin eller mer tre dager i uken eller oftere. Med en så vidt streng definisjon vil mye drikking på fredag og lørdag kveld, som preger alkoholkonsumet til mange nordmenn (den tradisjonelle helgefylla), ikke slå ut.

Det er høyest andeler blant menn over 45 år som drikker mye ofte. Andelen kvinner som drikker mye ofte er høy i de samme aldersgruppene, men nivået er lavere enn blant menn. Om lag 4 prosent av kvinner 45 år og over har et stort og hyppig inntak av alkohol. Blant ungdom i alderen 16-24 år hadde 3 prosent et høyt og hyppig konsum av alkohol i 2002. Lavest forbruk var det blant kvinner i alderen 25-44 år der kun 1 prosent drikker mye ofte.

Det er flere menn i alderen 45-66 år som drikker mye og ofte i 2002 sammenlignet med midten av 1990-tallet. Det har også vært en liten økning blant kvinner i samme aldersgruppe. Nivået blant yngre som drikker mye tre ganger i uka eller mer ser ut til å være uendret sammenlignet med nivået i 1995.

Andel kvinner og menn som er fysisk aktive minst en gang i uken (omfatter både lett aktivitet og trening) fordelt på aldersgrupper. 2002. Prosent

Andel menn og kvinner som trener tre timer i uken eller mer (blir svett og andpusten) fordelt på aldersgrupper. 2002. Prosent

To av tre mosjonerer eller trener vanligvis

Aktivitet har en gunstig virkning på fysikk og psyke og er både helsefremmende og sykdomsforebyggende. Det er mye som taler for at det fysiske aktivitetsmønsteret i befolkningen er endret. Strukturelle endringer som gode transport- og kommunikasjonsmuligheter (dør til dør) og stillesittende, ensidige arbeidsformer i arbeidslivet fremmer en mer inaktiv livsstil. Samlet sett er stillesittende arbeid den mest utbredte arbeidsformen blant yrkesaktive menn og kvinner. Godt over halvparten av arbeidstakerne sier de har stillesittende arbeid det meste av dagen. Over tid påvirker nye bevegelsesmønstre vår helse og sykelighet. Det kreves større innsats for å kompensere for aktivitet som vi har "mistet" på andre arenaer. Utviklingen innenfor en rekke livsstilsrelaterte sykdommer kan knyttes til manglende fysisk bevegelse av knokler og kretsløp. Blant annet har forekomsten av belastningslidelser blant voksne over 45 år økt markert på 1990-tallet og diabetes og hjerte- og karsykdommer forekommer i yngre aldersgrupper en før.

To av tre nordmenn sier de er i aktivitet minst en gang i uken. Dette gjelder alle typer aktivitet. Dette er like vanlig blant kvinner som blant menn frem til pensjonsalderen. Etter pensjonsalderen holder andelen menn som er aktive seg høyere, mens andelen blant kvinner gradvis reduseres etter 45 års alder reduseres.

Andel som er helt inaktive fordelt på alder og kjønn. 2002. Prosent

Hvis vi ser på personer som oppgir at de er i aktivitet minst tre timer en gang i uken eller oftere reduseres prosentandelen (35 prosent). Det er om lag like mange kvinner som menn som holder nevnte nivå på sin fysiske aktivitet, flest blant yngre (45 prosent) og færrest blant eldre (28 prosent). Ukentlig aktivitet er mer utbredt blant kvinner som bor uten partner enn blant kvinner med partner og blant mødre til små barn.

Flere menn enn kvinner trener

Om lag 30 prosent av nordmenn sa at de trener slik at de blir svette og andpustne tre timer i uken eller mer i 2002. Andelen er gjennomgående høyere for menn enn for kvinner. Andelen som trener synker betraktelig med økende alder.

En av fire mosjonerer aldri

En av fire var ikke involvert i noen av de registrerte formene for fysisk aktivitet 2002. Andelene var like høye blant kvinner som menn. Dette omfatter både lette mosjonsaktiviteter og ulike typer trening og arbeidsinnsats der de blir svette og andpustne. Andelen som aldri mosjonerer øker med økende alder. Høyest andel er det blant de eldste kvinnene.

Andel menn og kvinner med overvekt (BMI 27-30) og andel med fedme (BMI>=30) i ulike aldersgrupper (16-79 år). 2002. Prosent

Stabile eller litt økende andeler er fysisk aktive

Over tid har det vært en liten økning i andelen som er fysisk aktive en gang i uken eller oftere, både blant menn og kvinner (gjelder både lett aktivitet for eksempel arbeidsvei og trening som krever større innsats). Andelen fysisk aktive var 57 prosent i 1998 og 63 prosent i 2002. Blant de som er fysisk aktive tre ganger i uken eller oftere eller som trener er andelene uforandret fra 1998 til 2002. Det er om lag like store andeler som ikke er aktive i 1998 og i 2002.

En tyngre befolkning

Overvekt og manglende mosjon er to sider av samme sak. Overvekt gir økt sykdomsrisiko, og kraftig overvekt gir økt dødelighet. Studier viser at forekomsten av belastningslidelser er høyere blant overvektige. Blant overvektige personer over 45 år er også faren for å utvikle diabetes overhengende, og fedme gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, særlig blant menn.


BMI eller Body Mass Index er et mål for over-/undervekt i befolkningen. Indeksen beregnes som personens vekt i kilogram dividert med kvadratet av personens høyde i meter. Det finnes ulike grupperinger av indeksen, men Verdens Helseorganisasjon anbefaler en inndeling der personer med en BMI under 18 er kraftig undervektige, verdier i størrelsesorden 18 til 27 er innenfor normalen, mens personer som har en BMI på 27 eller høyere anses som overvektige. BMI-verdier på 30 eller over anses som fedme.

En av fire i alderen 45-66 år mosjonerer ikke, og nesten halvparten av eldre kvinner mosjonerer aldri. Det er i aldersgruppene som mosjonerer lite at forekomsten av fedme er størst. Om lag 10 prosent av 45-66-årige menn og kvinner og 12 prosent av kvinner 67-79 år lider av fedme (kroppsmasseindeks>=30). Blant menn er det høye forekomster også blant yngre.

Overvekt og fedme er mer utbredt i befolkningen nå sammenlignet med tall fra 1998 og 1995. Det gjelder både for menn og kvinner. I 1995 var 17 prosent mellom 16 og 79 år overvektige (BMI>=27) og i 1998 19 prosent. I 2002 var andelen steget til 23 prosent. Andelen svært overvektige, det vil si med fedme (BMI>=30) er steget fra 5 prosent i 1995 og 6 prosent i 1998 til 9 prosent i 2002. Vi er i ferd med å ta igjen danskene som har en andel med fedme i befolkningen tilsvarende 10 prosent. Både i Sverige og i Danmark har det vært en økning i andelen med fedme på 1990-tallet.

Overvektige (BMI>=27) i befolkningen fordelt på kjønn og aldersgrupper. 1995, 1998 og 2002. Prosent

Opplysningene om vekt og høyde er gitt i intervjusammenheng. Undersøkelser der vekt og høyde blir målt gir vanligvis noen flere overvektige. Blant de yngste (16-24 år) er det lite overvekt, og økningen fra 1995 har vært marginal. Blant eldre er imidlertid bildet et annet. Knapt en av tre kvinner i alderen 67-79 år er overvektige. Av disse har hele 13 prosent fedme. Også i aldersgruppen 45-66 år er andelen kvinner med overvekt eller fedme høy. En av fire menn i alderen 25-44 år er overvektige og en av tre menn i alderen 45-66 år. Det er høye andeler med fedme blant menn helt ned i 25 års alder. Om lag 10 prosent av menn mellom 25 og 66 år har fedme.

Eksempler: En kvinne som er 166 cm høy (gjennomsnittshøyden blant norske kvinner) er undervektig dersom hun veier 50 kg (BMI=18). Dersom hun veier 75 kg eller mer anses hun for å være overvektig (BMI=27) og med en vekt på 83 kg eller mer anses hun for å ha fedme. For en mann som er 180 cm høy tilsvarer 58 kg undervekt, 87 kg eller mer overvekt, mens 97 kg anses som fedme for denne personen.

Undervekt

Tradisjonelt er undervekt forbundet med feil- eller underernæring. I dag knyttes undervekt til somatisk eller psykisk sykdom. Andel med undervekt i befolkningen (BMI<18) var 2 prosent blant kvinner og ikke registrert forekommende blant menn i 2002. De høyeste andelene finnes blant helt unge og blant eldre kvinner. Det har vært en nedgang innenfor alle aldersgrupper sammenlignet med nivået i 1995. Da var henholdsvis 5 prosent av kvinner og 1 prosent av menn undervektige.

1 SCB, Undersökningarna av levnadsförhållanden (ULF) 2001.

2 Sundheds- og sygelighetsundersøkelsen, (DIKE) 2000.

  

  

Se også artiklene fra Levekårsundersøkelsen, 2002 :

Kontakt