Fastleger som er innvandrere

Hver femte fastlege er innvandrer

Publisert:

Én av fem fastleger i Norge er innvandrer, og godt over halvparten av disse er født i EU-/EØS-området. Innvandrere utgjør en større andel av fastlegene i de minst sentrale kommunene og har oftere åpne lister.

Av de 3 969 fastlegene som var registrert i Norge i 2008, var 777, eller 19,6 prosent, innvandrere. Dette viser sammenstilling av opplysninger hentet fra fastlegeregisteret i Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og demografiske opplysninger om legene fra SSBs system for befolkningsdata og -statistikk (BESYS).

Innvandrer er en betegnelse for personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, og er én av gruppene som inngår i klassifiseringen innvandringskategori. Denne klassifiseringen består av i alt seks grupper som viser ulike kombinasjoner av eget eller foreldres fødeland. Fødeland viser på sin side landkode for personens fødeland, det vil si morens bostedsland ved fødselen.

Flest fastleger fra EU/EØS-området utenom Norden

32,4 prosent av innvandrerne som jobbet som fastleger i 2008, var født EU/EØS-området utenom Norden, 30,4 prosent var fra regionen som består av Asia, Afrika, Latin-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand, mens 24,5 prosent var født i Norden.

Fordelingen etter fødeland, viser at Tyskland, Danmark og Sverige er de enkeltlandene som er representert med flest fastleger i Norge. I 2008 var 129 av fastlegene som var innvandrere, født i Tyskland (16,6 prosent), 103 født i Danmark (13,3 prosent) og 73 i Sverige (9,4 prosent). I tillegg var det forholdsvis mange født i Iran (6,6 prosent), Polen (5 prosent), Irak (3,5 prosent), og Russland (3,3 prosent).

Fastlegeordningen og kommuners sentralitet

Fastlegeordningen er basert på at kommunene selv ansetter leger eller inngår fastlegeavtaler/driftsavtaler som er nødvendige for å gi et faglig forsvarlig tilbud. Den kommunen en lege har inngått fastlegeavtale med, omtales gjerne som praksiskommune.

 

Den enkelte (praksis)kommune kan klassifiseres etter sentralitet. En kommunes sentralitet uttrykker i all hovedsak reisetid til et tettsted, klassifisert etter tettstedets innbyggertall og tilbud av funksjoner. I de tilfellene legen har avtaler med flere praksiskommuner, er det den kommunen der fastlegelisten er lengst som defineres som hovedpraksis, og som klassifiseres etter sentralitet. Hvis en fastlege har like mange pasienter i flere kommuner, blir den kommunen der avtalen strekker seg lengst frem i tid, valgt som praksiskommune.

Best representert i minst sentrale kommuner

Fordelingen av fastleger etter sentraliteten til den kommunen de har inngått fastlegeavtale med, viser klare forskjeller mellom fastleger som er innvandrere, og den øvrige gruppen. Mens 16,6 prosent av fastlegene i de mest sentrale kommunene var innvandrere, var andelen i de minst sentrale kommunene på hele 35,5 prosent.

Fastleger, etter innvandringskategori. 2008. Prosent

Fastleger som er innvandrere, etter fødelandets region. 2008. Prosent

Innvandrere har oftere åpne lister

I 2008 hadde 33,4 prosent av alle fastlegene åpne lister, det vil si ledig plass på listen. I 2002, det første hele året fastlegeordningen var landsomfattende, var andelen åpne lister på hele 47,4 prosent.

Også på dette området er det klare forskjeller mellom fastleger som er innvandrere, og fastleger ellers. Mens 56,8 prosent av fastlegene som var innvandrere, hadde åpne lister i 2008, var andelen 27,8 prosent blant de øvrige fastlegene. Utviklingen over tid fra 2002 til 2008 viser at andelen åpne lister er redusert i begge gruppene, men at reduksjonen har vært svakest blant innvandrerne.

Pasientlistestatus

Den enkelte fastleges pasientlistestatus avgjør om fastlegen har kapasitet til å ha flere innbyggere på listen. Ifølge fastlegeforskriften kan kommunen stille som vilkår ved inngåelse av fastlegeavtale at legen påtar seg listeansvar for inntil 1 500 personer ved fulltids kurativ virksomhet i kommunen, og at dette antallet justeres forholdsmessig ved deltidspraksis.

 

Pasientlistestatus er beregnet som fastlegens listekapasitet, minus antall pasienter på listen. En liste er åpen (ledige plasser) dersom listekapasiteten ligger mer enn 20 over det faktiske antallet pasienter på listen, mens den er lukket (ingen ledige plasser) dersom det er færre enn 20 ledige plasser på listen.

Økning i antall fastleger

Både antallet fastleger og antallet fastlegepraksiser har økt siden fastlegeordningen ble innført. Selv om en fastlege som regel har én fastlegepraksis, er det tilfeller hvor en og samme fastlege har inngått avtaler om fastlegepraksiser i flere kommuner. Det medfører at antallet fastlegepraksiser til enhver tid er høyere enn antallet fastleger. Navs styringsdata viser at det i 2002 var 3 728 fastlegepraksiser i Norge, mens det i 2008 var steget til 3 983. Når det gjelder det totale antallet fastleger, økte det fra 3 703 i 2002 til 3 969 i 2008. Dette representerer en økning på 264 leger, eller i overkant av 7 prosent.

Andelen fastleger som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, har vært om lag 18-19 prosent i hele perioden, men den relative økningen er imidlertid høyere blant fastleger som er innvandrere, enn blant fastleger ellers. Mens 688 av fastlegene som var registrert i 2002, var innvandrere, var antallet 777 i 2008. Dette tilsvarer en økning på nesten 13 prosent. Økningen blant fastleger ellers var til sammenligning på om lag 6 prosent.

Internasjonale hensyn - nasjonale behov

Internasjonalt er det stor interesse for å belyse helsepersonells mobilitet over landegrensene. Eksempelvis har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) presentert det som et aktuelt område for statistikksamarbeidet OECD Health Data. Spørsmål om helsepersonells mobilitet opptar også Verdens helseorganisasjon (WHO). Det er her flere hensyn å ta: på den ene side hensynet til å legge til rette for at helsepersonell skal kunne søke karrieremuligheter i andre land, og at en global økonomi gjerne forutsetter fri flyt av arbeidskraft. På den annen side er det hensynet til landene som avgir helsepersonell, der helsesystemene og befolkningen kan bli skadelidende. I april 2004 vedtok blant annet WHOs overordnete beslutningsorgan (The World Health Assembly) en resolusjon som ba medlemslandene om å lindre effekten slik mobilitet kan ha på nasjonale helsesystemer. Medlemslandene ble bedt om:

Statistikk i SSB og Nav

Registerbasert statistikk om helse- og sosialpersonell publiseres på Statistisk sentralbyrås hjemmesider. Formålet med statistikken er å gi informasjon om struktur og utvikling i sysselsettingen blant personer med helse- og sosialfaglig utdanning, herunder leger.

 

Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SEDA) er publisert på Statistisk sentralbyrås hjemmesider. Formålet med prosjektet var å etablere et system for representativ statistikk over og grunnlag for kunnskap om aktivitet i allmennlegetjenesten og kontakten pasienter har med fastlege. Data finnes for 2005, men løpende statistikk basert på prosjektet er ikke etablert.

 

Statistikk og styringsdata om fastlegeordningen publiseres på Arbeids- og velferdsetatens (Nav) hjemmesider. Hovedformålet er å gi nødvendig styringsinformasjon til Helse- og omsorgsdepartementet og andre statlige og kommunale organer som har et styringsansvar for ordningen.

”[...] to develop strategies to mitigate the adverse effects of migration on health personnel and minimize its negative impact on health systems ” ( WHO 2004 ).

Det at hver femte fastlege er innvandrer, gir grunn til å tro at denne gruppen er viktig for at de norske kommunene skal kunne rekruttere nok fastleger til at fastlegeordningens intensjoner skal bli oppfylt. At den relative veksten blant fastleger som er innvandrere, er større enn blant fastleger ellers, er en situasjon som sannsynligvis vil vedvare i årene som kommer. Det er også grunn til å tro at fastlegene vil fortsette å komme fra forskjellige verdensregioner, ikke bare fra Norden eller EU-/EØS-området.

Fastleger, etter innvandringskategori og praksiskommunenes sentralitet. 2008. Antall

Fastleger, etter pasientlistestatus. 2008. Prosent









Referanser

Bach, Stephen (2008): ”International Mobility of Health Professionals: Brain Drain or Brain Exchange?”, in Andrés Solimano (ed.): The International Mobility of Talent . Types , Causes and

Development Impact , Oxford: Oxford University Press, 202-235.

For flere tall, se statistikkbanktabeller .

Kontakt