Samfunnsspeilet

Færre barn dør i ulykker

Publisert:

Risikoen for at et lite guttebarn skal dø i en ulykke i dag er om lag en niendedel av hva den var i 1950- og 1960-årene. Spørsmålet er om barndommen har blitt bedre av den grunn?

Den som spør er sosiolog Dag Ellingsen fra Statistisk sentralbyrå. Han har analysert dødsulykker blant barn og funnet ut at norske barn aldri har vært så trygge som nå.

Langt færre dør

Blant barna har gutter i alderen 1-4 år alltid vært mest utsatt for dødsulykker. På begynnelsen av 1950-tallet døde over 55 av 100 000 barn årlig i denne aldersgruppen, nå er det bare seks av 100 000 som lider sammen skjebne. Gutter mellom 5-9, samt jenter under 10 år har hatt tilsvarende utvikling, men ikke så dramatisk.

Ellingsens gjennomgang viser også at forskjellene mellom gutter og jenter nesten er visket ut. Før var gutter under ti år mye mer utsatt for ulykker enn jenter i samme aldersgruppe. Nå er det knapt mulig å finne forskjeller, før barna kommer opp i tenårene. Da er det imidlertid store forskjeller. Blant tenåringer var den årlige gjennomsnittlige dødsraten for ulykker 31 per 100 000 for gutter i alderen 15-19 år, mens tilsvarende tall for jenter var 8 prosent.

Færre drukner

Årsakene til dødsulykker blant barn har også endret seg. En periode på 1950-tallet var drukningsulykker viktigste dødsårsak. I følge Ellingsen kan dette blant annet skyldes at norske barn har blitt bedre til å svømme, og at de ikke lenger leker i nærheten av utrygge brønner.

Fram til slutten av 1960-årene økte antall trafikkulykker kraftig og tok over som viktigste dødsårsak. Etter hvert er også trafikkulykkene med barn involvert blitt redusert, både fordi veiene i større grad skiller barn, boligområder og biler bedre, og fordi barn ikke lenger "sklir rundt" i baksetet. I 2005 døde 19 barn under ti år av ulykker. Fem av dødsfallene skjedde i transportulykker, fem barn druknet og fire var kvelningsulykker.

Dataspill tryggere enn lek ute

Ellingsen påpeker at barnelivet var farligst på 1950- og 1960-tallet, da mor var mer hjemme enn noen gang senere. Han mener det i denne perioden var mer vanlig at ungene ble sendt ut for å leke på egenhånd, og at mødrene i mindre grad enn nå stod og voktet barna sine da de lekte.

Ellingsen karakteriserer barns oppvekstvilkår i dag som ”tryggere, men kanskje kjedeligere”, og påpeker at de synkende og lave barnulykkestallene er et viktig uttrykk for hvordan barn lever sine liv og hvem som er rundt dem. I dag tilbringer de fleste barn under ti år både dagen og kvelden sammen med voksne; først i barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen, deretter hjemme med foreldre eller i organiserte fritidsaktiviteter. Mye av leken skjer også med dataspill eller surfing på nettet. Ellingsen synes det er vanskelig å si om utviklingen er et tilbakeskritt for barn, men mener utviklingen med at barn lever tryggere og tryggere, er vanskelig å reversere.

Les hele artikkelen i SSB magasinet Samfunnsspeilet

 

Kontakt