Industrien trakk ned energiforbruket i norsk økonomi

Publisert:

Det totale forbruket av energiprodukter i norsk økonomi var 553 TWh i 2016, en nedgang på 7 prosent fra året før. Dette skyldes i hovedsak nedgang i forbruket i industrien på 13 prosent.

Energiintensiteten for alle næringene viser en nedgang i forbruket per produserte krone på 1 prosent fra 2015 til 2016.

Nytt oppsett av energiregnskapet i tråd med internasjonale retningslinjer

Energiregnskapet (ER) omfatter energiprodukter produsert og brukt i næringer i norsk økonomi og norske husholdninger. Dette er uavhengig hvor i verden det skjer. Norsk forbruk i utlandet er inkludert, mens utenlandsk forbruk i Norge er ekskludert. Dette kalles norsk økonomisk territorium og er samme avgrensing som benyttes i nasjonalregnskapet. Statistikkbanktabell 11557: Energiregnskap, overordnet. Tilgang og anvendelse av energiprodukter gir en oversikt over de ulike energiregnskapspostene (produksjon, import, eksport, forbruk og lagerendringer), samt statistisk avvik per energiprodukt.

Forbruket omfatter summen av alle typer forbruk av energiprodukter. Det skilles ikke mellom ulike formål (omvandling, transport, råstoff og annet sluttforbruk) slik som i energibalansen (EB). Det er kun fordeling på type energiprodukt og i hvilken næring og husholdning forbruket skjer i. Vi har allikevel valgt å gjøre en nasjonal tilpasning i publiseringen av ER for å møte brukerbehov. I statistikkbanktabell 11558: Energiregnskap. Produksjon og forbruk av energiprodukter, etter næringer og husholdninger har vi statistikk over forbruk av energiprodukter i alt og forbruk til energiformål (f.eks. så er bruk av naturgass som råstoff i kjemisk industri, energiprodukter til omvandling i oljeraffinerier og forbruk av smøremidler ekskludert).

Produksjonen omfatter produksjon av energiprodukter fratrukket alle typer svinn. Eksempler på svinn er fakling ved utvinning av naturgass eller tap ved distribusjon av fjernvarme. Dette er produksjon som selges til andre virksomheter og husholdninger, eller brukes av virksomheten selv.

Import og eksport registreres når det har skjedd en økonomisk transaksjon mellom en norsk og utenlandsk aktør, uavhengig av hvor i verden det skjer. Dette er annerledes enn i EB. I EB skal import og eksport registreres når energiproduktene entrer eller forlater landegrensene.

Internasjonale retningslinjer for energiregnskap er gitt av System of Environmental-Economic Accounting (SEEA) som utgis av FN. I omleggingen av energiregnskapet i 2017 har vi lagt oss opp mot disse retningslinjene. Fra 2017 rapporteres også Physical energy flow accounts (PEFA) årlig til Eurostat.

Mesteparten av nedgangen i industrien kan forklares med en reduksjon i forbruket i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri på hele 16 prosent. Dette kan sees i sammenheng med en nedgang i energiproduksjonen i oljeraffineriene på hele 19 prosent i 2016 ettersom oljeraffineriene blant annet benytter store mengder råolje som input i produksjonen.

Figur 1

Figur 3. Energiregnskap. Forbruk av energiprodukter i næringer og husholdninger i alt, etter næring. 2010-2016. Klikk på bildet for størreversjon.

Dersom man ser utviklingen i forbruket av energiprodukter i perioden 2010–2016, var forbruket i næringene på 484 TWh i 2016, en nedgang på 2 prosent fra 2010. Med en nedgang på 15 TWh er det industrien som har hatt den største nedgangen siden 2010. Innad i industrien har det vært størst nedgang i forbruket i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytiske industri og i produksjonen av papir og papirvarer. I husholdningene ble forbruket redusert med 7 prosent i samme periode. Nedgang i forbruket av faste biobrensler, lett fyringsolje og fyringsparafin forklarer det meste av nedgangen i husholdningene i perioden.

Figur 2. Energiregnskap. Forbruk av energiprodukter i næringer og husholdninger i alt

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Kull og kullprodukter 8948 9570 9860 9955 10152 9865 9991
Naturgass 67086 64135 62442 62912 66258 68703 66757
Olje og oljeprodukter (ekskl. bio) 338180 377436 375788 384027 356624 368251 321329
Biobrensler 17057 16546 15720 14315 11430 12530 14743
Avfall 3500 3935 4449 4780 4907 5200 5089
Elektrisitet 121658 117280 120854 121009 118780 122450 123954
Varme 10339 10220 9481 10101 10305 10376 10900

Dersom man kun ser på forbruk av energiprodukter til energiformål, var forbruket i hele økonomien på 350 TWh i 2016, omtrent underet fra 2015. I underkant av 70 TWh ble benyttet i husholdningene, en nedgang på 1 prosent fra året før.

Svak nedgang i produksjonen

Produksjonen av energiprodukter i norsk økonomi var 2 619 TWh i 2016, en nedgang på 19 TWh eller i underkant av 1 prosent fra 2015. Det var produksjonen av olje og oljeprodukter som bidro mest, med en nedgang på 14 TWh. Dette skyldes i hovedsak at produksjonen av de sekundære oljeproduktene ved oljeraffineriene ble redusert med hele 41 TWh. Dette kan sees i sammenheng med vedlikeholdsstans oljeraffinering siste halvdel av 2016. En økning i produksjonen av råolje og feltkondensat på 23 TWh fra 2015 bidro allikevel til at nedgangen i produksjonen av olje og oljeprodukter ikke ble mer enn rundt 1 prosent samlet sett.

Figur 3. Energiregnskap. Produksjon av energiprodukter

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Kull og kullprodukter 15674 11748 10569 15522 14156 9646 7264
Naturgass 1101609 1053090 1179867 1121009 1114119 1196110 1190179
Olje og oljeprodukter (ekskl. bio) 1370648 1328677 1251486 1213637 1219501 1268554 1254620
Biobrensler 14110 13698 13218 11774 9209 10251 10196
Avfall 3500 3935 4449 4780 4907 5200 5089
Elektrisitet 114109 120354 138670 126014 134365 137077 140463
Varme 10339 10220 9481 10101 10305 10376 10901

For perioden 2010–2016 var utviklingen i produksjonen omtrent uendret – alt i alt en reduksjon på 11 TWh. Det var nedgang i produksjonen av olje og oljeprodukter på 116 TWh, mens produksjonen av naturgass og elektrisitet økte med henholdsvis 89 TWh og 26 TWh.

Redusert energiintensitet

Energiintensiteten måles ved å se utviklingen i energibruk til energiformål i forhold til verdien av produksjonen i faste priser. Samlet sett for alle næringene ble energiintensiteten redusert med 1 prosent fra 2015 til 2016 og 10 prosent fra 2010 til 2016. Det har vært økning i produksjonsverdien på 1 prosent fra 2015 til 2016 og på 12 prosent fra 2010 til 2016. Næringene har dermed blitt mindre energiintensive ved at energibruken har vært omtrent uendret samtidig som produksjonsverdien har økt.

Figur 4

Figur 4. Energiintensitet. Energibruk til energiformål i GWh per mrd. kr produksjon i faste 2005-priser, etter næring. 2010-2016. Klikk på bildet for større versjon.

Alle hovednivåer av næringer er blitt mindre energiintensive for perioden 2010 til 2016. Transportnæringene er den mest energiintensive gruppen av næringer. Samlet sett ble energiintensiteten redusert med 8 prosent fra 2010.

Reviderte forbrukstall for 2010-2015

I 2016–2017 ble produksjonssystemet for energiregnskap- og balanse (ER/EB) lagt om. Samtidig ble det tatt en full gjennomgang av metoder og bruk av datakilder. For mer informasjon om statistikkproduksjonene til ER/EB se dokumentasjonsnotat.

Våren 2017 publiseres for første gang produksjon av energiprodukter etter standard for næringsgruppering og reviderte forbrukstall for 2010–2015. De utgåtte forbrukstallene ligger som avslutta tidsserier i statistikkbanken.

Det er både nivåforskjeller i total forbruk og i fordelingen av forbruket etter næring i det reviderte tallene. For enkelte år ligger energibruk i alt for næringer og husholdninger rundt 50 TWh høyere enn i de avsluttede tidsseriene. Dette skyldes flere forhold. Omtrent halvparten av denne mengden kan forklares med at forbruk av innkjøpt damp, egenprodusert spillvarme, smøremidler og bitumen ikke var inkludert i de gamle tallene. Forbruk av LPG til produksjon av energiprodukter i kjemisk industri var feilaktig utelatt i den gamle tidsserien, og forbruk til omvandling ved et raffineri er nå skilt ut fra primærproduksjonen av olje- og gass. Den resterende nivåforskjellen kan forklares med nye forbedrede beregninger for forbruk i næringen utenriks sjøfart.

I næringsplasseringen av forbruket er det spesielt forskjell i næringen for «Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri». Tallene er 8-9 TWh høyre i de reviderte tallene. Om lag 2 TWh forklares ved at tre e-verk har fått en mer presis næringsplassering ved at de er flyttet hit fra næringen «Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning». Den resterende økningen i næringen skyldes forhold som er forklart i avsnittet over.

Forbruket i næringen «Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester og rørtransport» er også en del høyere i de reviderte forbrukstallene, rundt 10-15 TWh. Om lag 5 TWh skyldes at to landanlegg som produserer kraft fra naturgass er plassert her i stedet for i næringen «Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning». I tillegg brukes det nå virksomhetsspesifikke faktorer for energiinnholdet i naturgass offshore som er høyrere enn tidligere.

Mer presis næringsplassering av e-verk forklarer at næringen «Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning» er rundt 7 TWh lavere enn tidligere.

Andre endringer i forbruk etter næring i den reviderte tidsserien skyldes nye metoder for næringsplassering av forbruk. Dette gjelder spesielt forbruk av petroleumsprodukter i de tjenesteytende næringene. Metodeendringene er beskrevet i dokumentasjonsnotatet for ER/EB.

Kontakt