Økonomi
Vekst og velstand
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på et lands samlede produksjon av varer og tjenester og brukes gjerne som en indikator på velstandsutviklingen. I 2002 var den samlede verdiskapningen 1 531 milliarder kroner.
44 prosent av dette gikk til forbruk i husholdningene, 22 prosent til forbruk i offentlig forvaltning og 19 prosent ble investert. De resterende 15 prosentene representerer eksportoverskuddet og innebærer at verdien av det vi produserer er større enn det vi bruker.
I 1970 var BNP per innbygger 23 500 kroner. I 2002 var dette økt til 337 400; altså mer enn en tidobling på 30 år. Men det meste av denne økningen utgjøres av den generelle prisveksten - omregnet til 2002-priser var BNP i 1970 128 700 kroner. Realveksten var altså vel 160 prosent, dvs. vel 3 prosent gjennomsnittlig årlig vekst.
Norge er etter hvert blitt et av verdens rikeste land. I europeisk sammenheng har Norge et BNP per innbygger som ligger 43 prosent over gjennomsnittet i EU (her er det tatt hensyn til forskjeller i prisnivå mellom landene).
Bare Luxemburg har et høyere BNP per innbygger, noe som i stor grad skyldes at mange av landets arbeidstakere er bosatt i nabolandene. Disse bidrar dermed til verdiskapningen, men inngår ikke i beregningen av «per innbygger». I tillegg kommer også en betydelig grensehandel.
Et høyt BNP innebærer imidlertid ikke et høyt konsum: Norske husholdningers konsum ligger omtrent på gjennomsnitt i de 15 EU-landene. Når det gjelder personlig konsum (som omfatter de deler av offentlig konsum som forbrukes individuelt, som f.eks. helse- og undervisningstjenester), ligger Norge derimot noe over gjennomsnittet.
I løpet av de siste 50 årene har næringsstrukturen i Norge endret seg radikalt. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene mot tertiærnæringene: Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon; vi arbeider sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen og stadig oftere i butikker og på kontor.
Mens primærnæringene nå utgjør bare 4 prosent av de sysselsatte og sekundærnæringene om lag 22 prosent, omfatter tertiærnæringene hele 75 prosent av sysselsettingen.
En annen måte å belyse næringenes betydning på, er å se på deres bidrag til BNP. Da blir bildet et litt annet: Primærnæringene bidrar med i underkant av 2 prosent, sekundærnæringene med nærmere 40 (oljen bidrar langt mer verdimessig enn sysselsettingsmessig) og tertiærnæringenes bidrag er 59 prosent.
Etterkrigstiden var preget av gjenreising og oppbygging, og dette medførte at importen av varer lenge var større enn eksporten.
Først med begynnende eksport av olje på slutten av 1970-årene fikk vi etter hvert et eksportoverskudd. Med unntak av årene 1986-1988 har vi siden hatt overskudd i utenrikshandelen med varer, og i 2002 var overskuddet vel 200 milliarder kroner.
Eksporten av olje og gass var dette året i overkant av 270 milliarder kroner, noe som betyr at det var et underskudd i utenrikshandelen med tradisjonelle varer. Selv om de tjenesteytende næringer er dominerende både sysselsettings- og verdimessig, er eksporten av tjenester relativt beskjeden: I 2002 eksporterte vi ulike tjenester for 156 milliarder; dette utgjør nesten en fjerdedel av den samlede eksporten.
Når handelen med tjenester er såvidt liten, skyldes dette at de dominerende tjenesteytende sektorene er offentlige. De pågående forhandlingene om GATS kan komme til å liberalisere den internasjonale handelen med tjenester, også de offentlige.
Svenskehandel er ikke noe som bare foregår over Svinesund. Sverige er vår viktigste handelspartner, både når det gjelder import og eksport: 16 prosent av vår import kommer derfra, mens 12 prosent av eksporten går til Sverige. Deretter følger Tyskland (hvor vi også har et importoverskudd) og Storbritannia, hvor eksporten er større enn importen.
Om lag tre fjerdedeler av eksporten går til EU-land og to tredjedeler kommer derfra. 12 prosent av importen kommer fra utviklingsland.
Når det gjelder eksport, er olje (og etter hvert også gass) den klart dominerende eksportartikkelen. Deretter følger metaller (særlig aluminium) og fisk. Importen domineres av kjøretøyer for vei (biler og busser) og andre transportmidler (fly og skip).
BNP anvendelse. 2002
BNP per innbygger. Løpende og faste priser (2002-kroner)
BNP per innbygger og konsum i enkelte land. Prisnivåjustert. 2001. EU15=100
BNP |
Konsum i husholdningene |
Personlig konsum | |
Luxemburg |
188 |
149 |
142 |
Norge |
143 |
98 |
108 |
Sveits |
117 |
118 |
108 |
Danmark |
116 |
92 |
105 |
Irland |
117 |
91 |
91 |
Island |
113 |
102 |
111 |
Nederland |
115 |
99 |
104 |
Østerrike |
111 |
112 |
109 |
Belgia |
108 |
100 |
103 |
Finland |
104 |
82 |
88 |
Tyskland |
103 |
108 |
105 |
Frankrike |
103 |
98 |
102 |
Italia |
102 |
101 |
100 |
Sverige |
102 |
81 |
93 |
Spania |
84 |
85 |
83 |
Portugal |
71 |
74 |
72 |
Hellas |
64 |
74 |
69 |
Kilde: Eurostat.
Sysselsatte fordelt på primær-, sekundær- og tertiærnæringene*
* Primærnæringene er: Jordbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett.
Sekundærnæringene er: Industri, oljeutvinning og bergverksdrift, bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning.
Tertiærnæringene omfatter de øvrige nær- inger, som: Varehandel, hotell- og restau-rantvirksomhet, transport og kommunika-sjon, offentlig og privat tjenesteyting.
Eksport og import av varer (inkl. olje og gass)
Eksport og import av tradisjonelle varer. 2001
