6142_not-searchable
/befolkning/statistikker/fobbolig/hvert-10-aar
6142
Nær to millioner bebodde boliger i Norge
statistikk
2002-09-23T10:00:00.000Z
Befolkning;Bygg, bolig og eiendom
no
fobbolig, Folke- og boligtellingen, boliger (opphørt), bebodde boliger, bygningstyper (for eksempel enebolig, rekkehus, blokk), byggeår, boligstørrelse, boligstandard, eierstatus, tilgjengelighet (etasje, heis)Folke- og boligtellinger, Bolig og boforhold, Befolkning, Bygg, bolig og eiendom
false

Folke- og boligtellingen, boliger (opphørt), 2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Publiseringen fra 26. februar 2013 er fjernet på grunn av feil i tallene. Nye tall vil bli publisert når disse foreligger (11. juni 2013).

Nær to millioner bebodde boliger i Norge

Det var 1 961 548 bebodde boliger i Norge 3. november 2001. Nær to av tre bor i enebolig. Vi bor romsligere, men hele fire av fem boliger er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Det er blitt flere som leier bolig, særlig i de store byene.

Dette viser tall fra Folke- og boligtellingen 2001.

Antall bebodde boliger i Norge har økt med 12 prosent siden 1990. 57 prosent av boligmassen består av eneboliger og 18 prosent er boliger i blokk eller leiegård. Mens det i Oslo kun er 12 prosent av boligmassen som er eneboliger, er andelen i Sigdal kommune i Buskerud hele 96 prosent. Høyest andel blokkbebyggelse finner vi i Oslo hvor nesten 70 prosent av boligmassen er blokk eller leiegård.

Stadig romsligere

I hele etterkrigsperioden har vi fått det romsligere. I 1950 var det 3,4 bosatte per bolig. I 1990 var tallet 2,4 og i 2001 2,3. Gjennomsnittlig antall rom per bolig har gått opp fra 3,6 i 1980 til 4,1 i 2001. Det er altså færre personer per bolig i 2001 enn noen gang tidligere, og boligene har i gjennomsnitt fått flere rom.

Flere leier i storbyene

Om lag 23 prosent av husholdningene i Norge leier boligen de bor i. Denne andelen har økt siden 1990 i alle fylker bortsett fra de fire nordligste. Økningen i andelen som leier er størst i de store byene. I Oslo leier nå nærmere 30 prosent av husholdningene boligen de bor i. Tilsvarende tall i 1990 var 24 prosent.

Antall bebodde boliger. 1920-2001. Millioner

Vanskeligere for yngre på boligmarkedet

Yngre husholdninger - beregnet etter eldste person i husholdningen - eier boligen i betydelig mindre grad enn eldre husholdninger. Denne forskjellen er blitt forsterket på 1990-tallet. Tallene viser at det særlig er blant husholdninger hvor eldste person er under 45 år at eierandelen har avtatt. Dette ser vi tydeligst i de store byene hvor presset på boligmarkedet er størst.

Flest som eier sin bolig i Akershus - men høyest andel borettslagseiere i Oslo

Høyest andel boligeiere finner vi i Akershus tett fulgt av Telemark og kommunene på Sør-Vestlandet. Blant kommunene er eierandelen høyest i Frei i Møre og Romsdal og Siljan i Telemark med 87 prosent. I Oslo eier vel 70 prosent av husholdningene sin bolig. 36 prosent er selveiere og 35 prosent eier gjennom borettslag eller aksjeselskap. Andelen som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap, er den høyeste i landet. Nærmest kommer Skedsmo med en andel på 33 prosent. Enkelte bydeler i Oslo har en svært høy andel som eier gjennom borettslag eller aksjeselskap. Høyest er Romsås og Lamberseter med henholdsvis 80 og 76 prosent.

Aleneforeldre leier bolig

Over halvparten av husholdningene som består av enslige mødre/fedre med små barn, leier den boligen de bor i. Også for aleneboende er det en høy andel som leier bolig. For alle typer av husholdninger gjelder at de fleste leier av privatpersoner. Men blant aleneboende er det også en god del som leier av kommunen. Dette må ses i sammenheng med at mange eldre bor alene og at det, særlig blant personer over 80 år, er mange som leier en trygdebolig av kommunen.

Blant det vi kan kalle mer etablerte husholdninger, par med barn over 7 år, er det over 90 prosent som eier boligen sin. De aller fleste av disse er selveiere. Å bo i borettslagsleiligheter er mest vanlig blant aleneboende og mor/far med store barn. En av fem husholdninger av disse typene eier boligen gjennom borettslag.

Fire av fem boliger stengt for rullestolbrukere

For første gang i en folke- og boligtelling er det stilt spørsmål om en rullestolbruker kan komme inn i boligen ved egen hjelp. Resultatene viser at 17 prosent av boligene er tilgjengelige for personer som bruker rullestol. Men ikke alle boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere, er egnet som bolig for en rullestolbruker. Av samtlige boliger er kun 7 prosent både tilgjengelig og egnet som bolig for en rullestolbruker. En bolig er egnet for en rullestolbruker når vedkommende kan bruke baderom, toalett, ett soverom, kjøkken og stue.

En bolig som er tilrettelagt for en person som bruker rullestol, kan bidra til at eldre kan bli boende lenger i sin egen bolig. 22 prosent av bosatte som er 80 år eller eldre, bor i en bolig som er tilgjengelig for en rullestolbruker. Av dette kan 14 prosent også bruke alle viktige rom fra en rullestol.

En av fire bor i bygninger med tre etasjer eller mer

Om lag en fjerdedel av husholdningene bor i bygninger med tre etasjer eller mer. 18 prosent av alle husholdningene bor i slike "høyhus" uten heis. Det er flest yngre husholdninger uten barn som bor i slike bygninger, men selv blant husholdninger der eldste person er 80 år eller mer, bor 14 prosent i slike bygninger uten heis. Det er verdt å merke seg at dette ikke nødvendigvis betyr at boligene har vanskelig tilgjengelighet, da vi ikke har opplysninger om hvilken etasje i bygningen den enkelte husholdning bor i.

Aust-Agder har den eldste boligmassen

Av dagens boliger er nærmere halvparten bygd etter 1970. Om lag 6 prosent av boligene er bygd i 1900 eller tidligere. Aust-Agder har den eldste boligmassen i landet. 14 prosent av boligene er bygd før 1901. Tvedestrand har den eldste boligmassen av kommunene, hvor hele 23 prosent av boligene er bygd før 1901. Også Risør og Kragerø har mange boliger som er bygd i denne perioden (20 prosent). I den andre enden av skalaen finner vi Ullensaker og Kautokeino hvor 28 prosent av boligene er bygd i det siste tiåret.

Flest boliger med mer enn ett system for oppvarming

Norske hus har tradisjonelt hatt flere systemer for oppvarming. Nær 70 prosent av boligene har to eller flere måter å varme opp huset på. I de fleste boliger er elektriske ovner ett av flere systemer for oppvarming. I nyere boliger er det i økende grad valgt å satse på ett system for oppvarming. Nær halvparten av boligene bygd etter 1990, er utstyrt med kun ett system for oppvarming.

Elektrisitet den viktigste kilden til oppvarming

Elektrisitet er den klart mest brukte energikilden til oppvarming. Hele 93 prosent av husholdningene i Norge oppgir at de bruker det som oppvarmingskilde. 60 prosent oppgir at de bruker fast brensel og 21 prosent flytende brensel. Bare 2 prosent bruker andre kilder til oppvarming. Det er store regionale forskjeller. Andelen som bruker elektrisitet er lavest i Oslo (83 prosent) og høyest i Rogaland (98 prosent). Andelen som bruker fast brensel er størst i Nord-Trøndelag med nesten 80 prosent og lavest i Oslo med 26 prosent. I enkelte kommuner er andelen som bruker fast brensel nærmere 95 prosent (Audnedal i Vest-Agder og Beiarn i Sør-Trøndelag). Flytende brensel som oppvarmingskilde er mest vanlig i Buskerud og Hedmark (30 prosent).

Lavest andel med bil i storbyene og i Finnmark

Andelen husholdninger som har bil er lavest i øy- og kystkommunene, særlig i Finnmark og i de største bykommunene. Mens bare halvparten av husholdningene i Oslo disponerer personbil, er det tilsvarende tallet for hele landet sett under ett 70 prosent. Innenfor bykommunene er det store variasjoner. I bydelene i Oslo indre øst er det rundt 30 prosent av husholdningene som har bil, mens Vinderen ligger høyest med om lag 70 prosent som er på landsgjennomsnittet. Også i Bergen og Trondheim ligger sentrumsbydelene lavest.

Problemer med parkeringsplass i Oslo

Av de husholdningene som disponerer bil, har om lag 90 prosent tilgang til egen garasje (inkl. carport) eller egen parkeringsplass. I Oslo er det bare 70 prosent av husholdningene med bil som har garasje eller parkeringsplass. I indre by ligger dekningen på om lag 30 prosent. I Finnmark er andelen med garasje ikke høyere enn i Oslo, mens tilgangen på parkeringsplass - ikke overraskende - er langt høyere enn i hovedstaden.

Tabeller: