Rapporter 2015/52

Holdninger til innvandrere og innvandring 2015

Innhold

Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring ble gjennomført i juli og første halvdel av august i år. Flyktningsituasjonen var på den tid en annen enn senere på høsten.

I rapporten kommer det fram at færre enn tidligere synes det ville være ubehagelig om en sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer. Mens 25 og 23 prosent hadde motforestillinger mot dette i henholdsvis 2013 og 2014, var bare 17 prosent av samme oppfatning i 2015. I 2002 var andelen 40 prosent.

Det er imidlertid bare 7 prosent som svarer at det ville være ubehagelig dersom en selv eller noen i nærmeste familie skulle få en innvandrer som hjemmehjelp, og 4 prosent som sier de ville mislike å få en innvandrer som nabo. Dette er uendret fra tidligere år. 

Uendret holdning til mottak av flyktninger

På spørsmål om mottak av flyktninger og asylsøkere sier 15 prosent at det bør bli lettere å få opphold enn i dag, 50 prosent at adgangen til å få opphold bør «være som i dag», mens 29 prosent mener det bør bli vanskeligere å få opphold. Dette er omtrent som i 2014 da andelen som mente det burde bli lettere å få opphold, gikk opp fra 7 til 18 prosent. Årets undersøkelse ble gjennomført i juli og halve august da antallet asylsøkere var betydelig lavere enn senere på høsten. 

Uendrede holdninger i mange spørsmål

På andre spørsmål om innvandrere og deres plass i samfunnet er det i 2015 heller ingen andre sikre endringer fra i fjor. 73 prosent er helt eller nokså enige i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv» (mot 11 prosent uenige), 72 prosent er enige i at «innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge» (mot 14 prosent uenige), 52 prosent er uenige i at «innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene» (mot 25 prosent enige) og 57 prosent er uenige i at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet» (mot 26 prosent enige). 87 prosent er likeledes enige i at «alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til å arbeide som nordmenn» (8 prosent uenige). Omslaget i økonomien i kjølvannet av de fallende oljeprisene har øyensynlig ikke ført til endrete holdninger på noen av disse områdene. 

Flere har kontakt med innvandrere

Det er en økning på 8 prosentpoeng i andelen som sier de har kontakt med innvandrere. Andelen er nå tilbake igjen på 78 prosent, slik den også var i 2013 etter et avvikende fall i fjorårets undersøkelse. Mest vanlig er kontakt på jobben og blant venner og kjente. De som har kontakt med innvandrere, oppgir dessuten at kontakten forekommer noe hyppigere enn tidligere. Andelen med daglig eller ukentlig kontakt er 87 prosent, 6 prosentpoeng høyere enn i 2014. 

Forskjeller i befolkningens holdninger

Kvinner er som oftest noe mer liberale eller positive til innvandrere og innvandring enn menn. De eldste (67–79 år) er mer skeptiske enn andre aldersgrupper, mens det varierer etter tema om det er de yngste (16–24 år) eller de litt eldre (25–44 år) som er mest «innvandrervennlige». Mer innvandrervennlige er også høyt utdannede personer, de som selv har kontakt med innvandrere og bosatte i de mest tettbygde strøk (over 100 000 innbyggere). Personer som selv har innvandrerbakgrunn, fortrinnsvis fra Europa eller Nord-Amerika, tenderer også til å være mer positive til innvandrere og innvandring. De utgjør for øvrig bare 6 prosent av utvalget.

Kontakt