Rapporter 2013/64

Holdninger til innvandrere og innvandring 2013

Innhold

SSBs årlige undersøkelse om nordmenns holdninger til innvandrere og innvandring viser at befolkningen hadde mindre tro på verdien av innvandreres innsats i arbeidslivet i 2013 enn året før.

Undersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2013, viser at andelen som er helt eller nokså enige i påstanden ”Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeisdsliv ” er redusert med 8 prosentpoeng siden 2012. Det er nå 72 prosent som støtter utsagnet, mens andelen uenige er 14 prosent. Fjorårets resultat på 80 prosent enige var den høyeste andelen enige noen gang målt. Endringen i år er statistisk signifikant.

Vi finner likeledes i 2013 en nedgang på 5 prosentpoeng i andelen som sier seg helt eller nokså enige i påstanden ”Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til den norske økonomien ”. Oppslutningen om dette utsagnet er nå 66 prosent, mot 16 prosent uenige.

Selv om vi ser en mindre nedgang på 4 prosentpoeng, er det likevel flest som støtter utsagnet ”Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig” . 49 prosent er enige og 41 prosent uenige.

Andelen som oppgir å ha kontakt med innvandrere, går opp med 7 prosentpoeng fra fjorårets uvanlig lave andel på 71 prosent. De fem siste årene har andelen med kontakt med innvandrere ligget stabilt på om lag tre av fire, med fjorårets resultat som et unntak.

Det er fortsatt en halvpart som avviser at ”innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene” , mens en tredel tror at dette er tilfelle. Omtrent samme svarfordeling gjelder for oppfatningen av innvandrere flest som en ”kilde til utrygghet i samfunnet” .

Sju av ti er enige i at innvandrere flest ”beriker det kulturelle livet i Norge” , det er omtrent det samme som året før. Andelen som mener at innvandrere i Norge ”bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn” , er uendret fra året før, 86 prosent.

Til slutt i rapporten viser vi hvordan holdningene varierer etter ulike bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, landsdel osv. De eldste er gjennomgående mer skeptiske til innvandrere og innvandring enn andre aldersgrupper. Etter utdanning er aksepten av innvandrere størst blant de høyt utdannede. Av landsdelene er Akershus og Oslo gjennomgående mest liberal. Personer med kontakt med innvandrere er også mer velvillige.

Undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og har som formål å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. De fleste spørsmålene som benyttes har vært stilt årlig siden 2002.

Kontakt