Publikasjon

Rapporter 2013/46

Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn

Innhold

Mer regional spredning av arbeidsinnvandring

Flere arbeidsinnvandrere gir større regional spredning av innvandrere, viser ny forskning.

SSB-forsker Lasse Sigbjørn Stambøl har utarbeidet rapporten «Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn», der han kartlegger utviklingen i det regionale bosettings- og flyttemønsteret blant innvandrere og barn født i Norge av to innvandrerforeldre.

Gruppen utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. En viktig målsetting er å inkludere innvandrere mest mulig i det norske samfunns- og yrkesliv. For å få dette til er det viktig med mer kunnskap om i hvilken grad innvandrernes og deres norskfødte barns flytte- og bosettingsmønster er i samsvar med etterspørselen etter arbeidskraft i de forskjellige deler av landet.

Økt arbeidsinnvandring

Innvandringen til Norge har økt betydelig etter årtusenskiftet, og spesielt etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007. Polakker har blitt den største gruppen av innvandrere i Norge, med svensker og pakistanere på de neste plassene når barn født av innvandrere også tas med.

Innvandringen har gått fra nær kjønnsbalanse de første årene av 2000-tallet til klar mannsdominans i tiden etter 2005, noe som har sammenheng med økt arbeidsinnvandring. Etter årtusenskiftet har arbeidsinnvandring mer og mer overtatt for flukt som vanligste innvandringsgrunn. Fra 2007 har det vært flere familiegjenforeninger knyttet til arbeidsinnvandrere enn til flyktninger. Dette har også preget bosettingsmønsteret.

Nordiske innvandrere og utdanningsinnvandrere flytter oftest ut igjen

Flyktninger og deres familier viser størst tilbøyelighet til å bli boende i Norge, mens nordiske innvandrere og personer med utdanning som innvandringsgrunn viser minst tilbøyelighet til å bli boende og størst utvandringstilbøyelighet. Arbeidsinnvandrere ligger omtrent midt på treet i denne sammenligningen.

Mer regional spredning

Innvandringen til Norge har blitt mer regionalt spredt etter årtusenskiftet, der Oslo har redusert sin andel og der spesielt Akershus og fylkene på Vestlandet har økt sin andel av innvandringen. Møre og Romsdal er fylket med klart sterkest økning i andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn.

Arbeidsinnvandringen har spredd seg til hele landet, og spesielt til vestlandsfylkene og Sør-Trøndelag, mens flyktningene bor tett og sentralt. Antall innvandrere har imidlertid økt i alle regioner, også i Oslo.

Forskjeller mellom flyktninger og arbeidsinnvandrere på flytting innad i landet

Flyktninger flytter oftere fra den kommunen de først blir bosatt i til mer sentrale kommuner. Det er også mest vanlig blant innvandrere med familie som innvandringsgrunn, blant norskfødte barn av innvandrere, utdanningsinnvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn. Arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere skiller seg noe ut, ved at de ofte flytter til mindre sentrale kommuner enn de flyttet fra.

Sammenheng mellom innenlandske flyttinger og regional befolkning og sysselsetting

Flyktninger og deres familier flytter i stor grad til kommuner med andre innvandrere med samme innvandringsgrunn. At de flytter til sentrale strøk gir imidlertid en positiv sammenheng mellom flytting og regional sysselsettingsutvikling, i og med at de flytter til regioner med sterk vekst i sysselsettingen.

For arbeidsinnvandrere og nordiske innvandrere er det en svak og til dels negativ sammenheng mellom innenlandsk flytting og regional sysselsettingsutvikling. De flytter heller til områder med færre andre arbeidsinnvandrere enn til sentrale strøk. For personer uten innvandrerbakgrunn har bildet endret seg fra en positiv og signifikant til svak og ikke-signifikant sammenheng mellom innenlandsk flytting og regional sysselsettingsutvikling.

Kontakt