Kredittindikatoren K2, november 2006

Kun på nasjonalt nivå.

Månedlig. K2 publiseres om lag 1 måned etter statistikkmånedens utløp.

Ingen obligatorisk rapportering utover at utlånsdataene inngår i SDDS. Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Publiserte data lagres i SSBs database.

K2 er et tilnærmet mål for hvor stor innenlandsk bruttogjeld publikum (husholdninger mv., ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen) har i norske kroner og utenlandsk valuta. Formålet er å bidra til informasjonsgrunnlaget til pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007, ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken K2 overført til Statistisk sentralbyrå.

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedet og forskningsinstitusjoner. Det er knyttet stor medieoppmerksomhet til denne statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 1993 (SNA 1993), "European System of Accounts" fra 1995 (ESA 1995) og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics" og "Balance of Payments Manual" fra 2002.

Ikke relevant

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsselskaper, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår obligasjons- og sertifikatgjeld tatt opp i det innenlandske markedet. Publikums gjeld i form av innenlandske markedslån med og uten garanti inngår i K2 fram til og med utgangen av 1999.

K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums obligasjons- og sertifikatgjeld er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS. I tillegg inngår utlånstall fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger fra valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens bruttogjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

K2-statistikken er basert på totaltelling.

Fra 2007 har Statistisk sentralbyrå hatt ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene for banker og finansieringsforetak, mens Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringsselskaper og pensjonskasser. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at reviderte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning offentliggjøres informasjon om dette.

I K2 beregnes rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Eksempler på brudd kan være at et finansielt foretak endrer sektortilknytning eller at en ny datakilde oppstår eller utgår fra K2-begrepet. Slike justeringer kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjonstall.

Veksten i det glidende tremånedersgjennomsnittet er definert som vekst i gjennomsnittlig utestående kreditt (sesongjusterte tall) siste tremånedersperiode i forhold til foregående tremånedersperiode. Det glidende tremånedersgjennomsnittet er korrigert for valutakursomvurderinger og statistikkbrudd og omregnet til årlig rate. Beregningen er sentrert, det vil si at observasjonen legges til den midterste av månedene i den siste tremånedersperioden.

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes sesongjusteringsprogrammet X12-Arima. Sesongkomponentene beregnes for ett år frem i tid i forbindelse med publisering av januartall. Revisjoner av sesongkomponenter for tidligere perioder vil også bli foretatt ved publisering av januartallene. Dette påvirker størrelsen på sesongjusterte beholdningstall, samt vekstrater beregnet på grunnlag av sesongjusterte tall, bakover i tid. Se også fanen Om sesongjustering.

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere våre transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Ny institusjonell sektorgruppering
Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.