Lønn for ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet, 1. oktober 2012

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over lønnsnivået og endringen i lønn over tid for ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet. Statistikken med sitt nåværende omfang ble etablert i 1997.

Sentrale brukere er Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, forsknings- og utredningsinstitutter, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, Eurostat og media. Statistikken inngår i Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap og i kvartalsvise lønnsindekser.

Det ble i 1997 etablert ny årlig lønnsstatistikk for de fleste næringshovedområder. Statistikken skal være enhetlig og sammenlignbar mellom næringshovedområdene. Fra og med 1. kvartal 1998 ble det også etablert en kvartalsvis lønnsindeks . Se også temaside om lønn og temaside om informasjonssamfunnet .

Statistikkloven, paragraf 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Rådsforordning (EU) nr. 0530/1999 av 9. mars 1999 om strukturstatistikk for lønn og arbeidskraftskostnadar.

Populasjonen omfatter alle foretak i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister i næringshovedområde F i henhold til Standard for næringsgruppering (se punkt 4.2). Næringshovedområdet er delt opp i hotellvirksomhet, restaurant og bar, kantine og catering.

Hvert foretak omfatter en eller flere bedrifter som grupperes etter næringstilknytning. Opplysningene til lønnsstatistikken hentes inn på bedriftsnivå.

Data innhentes via skjema eller elektronisk media fra enhetene som omfattes av utvalget. Det blir innhentet informasjon om blant annet utbetalt lønn, bonus og provisjon, uregelmessige tillegg, overtidsgodtgjørelse, yrke og arbeidstid til den enkelte ansatte i bedriften.

Innkomne data blir videre påkoblet informasjon fra Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister og fra registeret over Befolkningens Høyeste Utdanning (BHU).

Utvalget består av foretak som trekkes fra populasjonen. Populasjonen er alle aktive foretak i næringshovedområdet, med unntak av små foretak med mindre enn et bestemt antall sysselsatte (som regel mindre enn 5), som holdes utenfor trekkepopulasjonen.

Det endelige utvalget består av en totaltellingsdel og en utvalgsdel. I totaltellingsdelen er det fulltelling av alle foretak med sysselsetting over en viss grense, mens utvalgsdelen består av et stratifisert utvalg av små og mellomstore foretak. Det blir videre tatt hensyn til behov partene i lønnsoppgjøret har til statistikkgrunnlaget.

Målsettingen med utvalgstrekking er først og fremst å finne utvalg som sikrer et representativt grunnlag for statistikken, samtidig som man slipper å belaste alle foretakene i næringen med skjemautfylling. En annen målsetting er å sikre at de minste foretakene blir minst belastet med oppgaveplikt.

Tellingstidspunktet for lønnsstatistikken for ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet er 1. oktober hvert år. Oppgaveskjemaet blir sendt ut om lag 14 dager før tellingstidspunktet, med svarfrist 2 til 3 uker etter tellingstidspunktet. Rettledning som gjelder bedriftene i utvalget sendes til foretakene.

Oppgavegiver skal i utgangspunktet levere oppgavene i elektronisk form, gjennom Altinn-skjema RA-0500 . Det kan også benyttes rapportering etter "Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken”, som er distribuert til programvareleverandører og foretak som tilrettelegger egne lønnssystemer.

Kontroll og revisjon av lønnsstatistikken foregår i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatisert både med hensyn på selve kontrollen og korrigeringen som eventuelt følger.

Ved mottak av fil (skjema) foretas det en enkel kontroll av utfyllingen av enkelte sentrale variable. Dette gjelder i første rekke fødselsnummer, yrke, avtalt lønn og avtalt arbeidstid per uke. I kvalitetssikringsprosessen deretter blir de enkelte variablene nærmere kontrollert i prioritert rekkefølge. Høyest prioritet gis også her til de nevnte variable, deretter følger kontroll av blant annet bonus, uregelmessige tillegg og overtidsgodtgjørelse.

Tallmaterialet som samles inn, skal representere det gjennomsnittlige lønnsnivået i næringen, og materialet fra de næringene som er gjenstand for utvalgstrekking må derfor blåses opp (vektes). I næringer med totaltelling er vekting ikke nødvendig.

Vekting i lønnsstatistikken er basert på invers trekkesannsynlighet ved etterstratifisering på tellingstidspunktet, med hensyn på næring og sysselsetting. Vektene blir justert for eventuelle skjevheter som følge av blant annet frafall. Målet med vektingen er først og fremst å få til en oppblåsing av utvalget slik at enhetene i utvalget får en relativ betydning i tråd med det som gjenspeiles i næringen.

Det er ikke mulig å identifisere sensitiv informasjon om enkeltpersoner eller foretak ut i fra statistikken.

Statistikken, med sitt nåværende omfang, ble produsert første gang for 1997. Oversikt over tidligere års statistikker .

Det er brudd i tallene fra og med 2005 for utdanning, og tidsserien er dermed ikke sammenlignbar før og etter dette tidspunktet. "Mer informasjon om emnet": http://www.ssb.no/emner/04/utdanning_tema/

Begrepet lønn i lønnsstatistikken er avgrenset til å omfatte kontante godtgjøringer fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid. Statistikken omfattar derfor ikke naturalytelser, forsikringer, trekkfrie utgiftsgodtgjøringer og liknende.

Månedslønn

Brutto månedslønn. Omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet.

Avtalt månedslønn

Omfatter den faste bruttolønnen som utbetales ved tellingstidspunktet enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn, og blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert.

Uregelmessige tillegg

Dette er tillegg knyttet til stillingsavhengige arbeidsoppgaver, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden 1. januar til tellingstidspunktet. Omfatter blant annet skifttillegg, turnustillegg, tillegg for ubekvem arbeidstid, søn- og helligdagstillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

Bonus

Dette er tillegg i lønn som ofte ikke er knyttet til bestemte arbeidsoppgaver, og der utbetalingene kommer ujevnt med hensyn til perioden de er opptjent i eller gjelder for. Omfatter bl.a. provisjon, overskuddsdeling, produksjonstillegg, gratialer og tantieme, og gis som et beregnet gjennomsnitt per måned for perioden f.o.m. 4. kvartal året før til tellingstidspunktet.

Overtidsgodtgjørelse

Omfatter summen av kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid, og er et beregnet gjennomsnitt per måned over perioden 1. januar og til tellingstidspunktet.

Årslønn

Dette er en beregnet størrelse for 12 måneder i kalenderåret og tar utgangspunkt i månedslønn på tellingstidspunktet. Omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men inkluderer ikke feriepengetillegg eller overtidsgodtgjørelse.

Alle ansatte med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke regnes som heltidsansatte. For ansatte i stat, skoleverk og kommune er heltid definert som alle med dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. Deltidsansatte er definert som alle ansatte som har avtalt arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller en stillingsandel på mindre enn 100.

Avtalt arbeidstid defineres som avtalt arbeidstid per uke, eksklusive spisepauser. Det gjøres ingen fradrag for fravær grunnet ferie, sykdom, permisjon e.l. For arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke blir det innrapportert gjennomsnittlig arbeidstid per uke for året eller for siste måned.

I statistikken blir ansatte med en arbeidstid på mindre enn 33 timer per uke eller med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte forholdet mellom arbeidstiden til hver enkelt deltidsansatt og den gjennomsnittlige arbeidstiden for heltidsansatte i næringen som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedsfortjeneste for alle ansatte.

Næringsgruppering

Sentralt i lønnsstatistikken står gruppering etter næring i samsvar med Standard for næringsgruppering (SN 2002)

Yrkesgruppering

I lønnsstatistikken bruker en Standard for yrkesklassifisering (C521) . Yrkeskodene er etablert gjennom hele lønnsstatistikken, enten ved direkte innhenting eller ved omkoding fra andre stillings- eller yrkeskoder.

Utdanningsgruppering

Utdanningsnivå er hentet fra registeret for Befolkningens høyeste utdanning. Det blir gruppert etter lengden på utdanningen i samsvar Norsk standard for utdanningsgruppering (C676)