292425
292425
friartikkel
2017-01-26T08:00:00.000Z
no

Ny tabell over strømmer på arbeidsmarkedet

Publisert:

Fra og med januar 2017 publiseres kvartalsvise strømmer på arbeidsmarkedet basert på tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Publiseringen skjer i form av en tabell i Statistikkbanken. Tabellen viser strømmene som oppstår når personer endrer tilknytning til arbeidsmarkedet fra ett kvartal til det neste.

Tradisjonelt har arbeidsmarkedsstatistikk blitt publisert i form av beholdningstall, det vil si antall sysselsatte, arbeidsledige m.v. på gitte tidspunkt, og endringer i disse tallene over tid. Et sentralt trekk ved arbeidsmarkedet er imidlertid at deltakerne beveger seg mellom de ulike arbeidsstyrkestatusene på arbeidsmarkedet: ut og inn av arbeidsstyrken, og mellom arbeidsledighet og sysselsetting. Det er dette som skaper strømmer på arbeidsmarkedet, som ikke fullt ut kommer til uttrykk i den ordinære statistikken, men som denne nye statistikken kan bidra til å belyse. I tabell 11433 i Statistikkbanken presenteres dette i form av strømmer mellom de tre arbeidsstyrkestatusene; sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken. Opptellingen er basert på endringer i status mellom to påfølgende kvartal blant dem som var med i undersøkelsen i begge kvartaler. Tidsserien starter i 2006, og publiseres i form av både nivåer og rater og med fordeling på menn og kvinner. Tallene er ikke sesongjusterte. Når man ser på utviklingen over tid bør man derfor sammenligne samme kvartalsendring for ulike år.

Generelt er tall for strømmer i arbeidsmarkedet vesentlig større enn det man får inntrykk av ved bare å se på endringer i nivåtall mellom to tidspunkt. Særlig gjelder dette arbeidsledige, hvor det er stor utskiftning av hvilke personer som er arbeidsledige til enhver tid. Figur 1 viser strømmer av personer i alderen 15 til 74 år mellom de tre arbeidsstyrkestatusene: sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken. Tallene presenteres i absolutte tall. Boksene indikerer hvor mange som var i hver status ved 4. kvartal 2016, mens pilene viser antall personer som endret status fra 3. til 4. kvartal 2016.

I 4. kvartal 2016 var det ifølge AKU 120 000 arbeidsledige, 18 000 færre enn i 3. kvartal. 51 000 var arbeidsledige i begge kvartaler, mens 87 000 personer gikk fra å være arbeidsledig i 3. kvartal til å bli sysselsatt eller utenfor arbeidsstyrken i 4. kvartal. I alt 69 000 av de som var arbeidsledige i 4. kvartal hadde enten vært sysselsatte eller utenfor arbeidsstyrken kvartalet før. Sistnevnte gruppe kan f.eks. være nyutdannede personer som ønsker å komme ut i arbeid.

Figur 1

Strømmer i arbeidsmarkedet. 3. kvartal 2016 – 4. kvartal 2016. 1 000 personer 

 

Noen resultater

Figurene under viser kvartalsvise strømmer av personer mellom de ulike arbeidsstyrkestatusene fra 2. kvartal 2006 til 4. kvartal 2016. Strømmene er fremstilt i absolutte tall (1 000 personer) for å kunne sammenligne størrelsen på de ulike strømmene. Strømmer mellom etterfølgende kvartaler er preget av en del sesongvariasjoner, det er derfor viktig at man sammenligner samme kvartalsendring for ulike år når man ser på utviklingen over tid. Nettopp hensynet til sesongsvingninger er grunnen til at vi ellers sammenligner beholdningstall med samme kvartal året før i publiseringen av den kvartalsvise AKU.

Figur 2 viser at de aller fleste personene som var sysselsatt i ett kvartal hadde samme status i arbeidsmarkedet kvartalet etter. Sammenligner vi 3. og 4. kvartal hvert år har antall personer som har gått fra å være sysselsatt til å bli arbeidsledig variert fra 11 000 i 2007 til 27 000 i 2016. Dette utgjør imidlertid en liten andel av antall sysselsatte totalt sett. Antall personer som var arbeidsledig i både 3. og 4. kvartal har variert fra 16 000 i 2008 til 51 000 i 2016, se figur 3. I prosent av antall arbeidsledige totalt sett utgjør dette 25 prosent i 2008 og 37 prosent i 2016. I nivåtall for ledige som publiseres gjenspeiles dette ved en økende andel langtidsledige. Generelt er det langt større utskiftninger i hvilke personer som er arbeidsledige til enhver tid sammenlignet med sysselsatte og personer utenfor arbeidsstyrken. Fra 3. til 4. kvartal 2016 gikk i underkant av 30 prosent av de arbeidsledige til å bli sysselsatt, mens rundt 35 prosent gikk ut av arbeidsstyrken.

Figur 2. Strømmer fra status som sysselsatt fra forrige til inneværende kvartal
Figur 2. Strømmer fra status som sysselsatt fra forrige til inneværende kvartal
2.kv.2006 3.kv.2006 4.kv.2006 1.kv.2007 2.kv.2007 3.kv.2007 4.kv.2007 1.kv.2008 2.kv.2008 3.kv.2008 3.kv.2008 1.kv.2009 2.kv.2009 3.kv.2009 4.kv.2009 1.kv.2010 2.kv.2010 3.kv.2010 3.kv.2010 1.kv.2011 2.kv.2011 3.kv.2011 4.kv.2011 1.kv.2012 2.kv.2012 3.kv.2012 4.kv.2012 1.kv.2013 2.kv.2013 3.kv.2013 4.kv.2013 1.kv.2014 2.kv.2014 3.kv.2014 4.kv.2014 1.kv.2015 2.kv.2015 3.kv.2015 4.kv.2015 1.kv.2016 2.kv.2016 3.kv.2016 4.kv.2016
Fra sysselsatt - til arbeidsledig 20 18 15 18 15 15 11 17 16 17 21 29 18 24 18 22 24 28 19 17 14 22 19 24 17 24 22 26 20 26 22 25 14 27 26 27 25 33 25 34 31 30 27
Fra sysselsatt - til utenfor arbeidsstyrken 52 90 84 63 54 90 74 62 62 94 92 68 57 103 87 70 49 87 84 64 57 84 95 61 60 106 90 68 59 86 86 68 51 92 84 74 54 94 109 67 68 87 102
Sysselsatt på begge tidspunkt 2254 2246 2282 2307 2327 2329 2375 2405 2419 2421 2430 2427 2431 2398 2399 2404 2413 2401 2411 2435 2440 2432 2447 2478 2493 2474 2490 2494 2504 2500 2518 2526 2541 2530 2535 2550 2549 2536 2532 2545 2544 2530 2537
 

Figur 3. Strømmer fra status som arbeidsledig fra forrige til inneværende kvartal
Figur 3. Strømmer fra status som arbeidsledig fra forrige til inneværende kvartal
2.kv.2006 3.kv.2006 4.kv.2006 1.kv.2007 2.kv.2007 3.kv.2007 4.kv.2007 1.kv.2008 2.kv.2008 3.kv.2008 3.kv.2008 1.kv.2009 2.kv.2009 3.kv.2009 4.kv.2009 1.kv.2010 2.kv.2010 3.kv.2010 3.kv.2010 1.kv.2011 2.kv.2011 3.kv.2011 4.kv.2011 1.kv.2012 2.kv.2012 3.kv.2012 4.kv.2012 1.kv.2013 2.kv.2013 3.kv.2013 4.kv.2013 1.kv.2014 2.kv.2014 3.kv.2014 4.kv.2014 1.kv.2015 2.kv.2015 3.kv.2015 4.kv.2015 1.kv.2016 2.kv.2016 3.kv.2016 4.kv.2016
Fra arbeidsledig - til utenfor arbeidsstyrken 29 35 29 18 26 25 20 23 22 28 24 21 23 32 25 25 28 41 25 35 25 35 29 32 28 35 27 35 32 41 34 34 33 30 37 30 38 42 35 38 45 43 49
Arbeidsledig på begge tidspunkt 36 26 22 22 17 17 17 16 20 16 16 26 30 32 28 31 37 33 31 32 33 30 24 30 30 23 30 29 34 31 29 34 36 31 30 44 49 50 51 52 57 54 51
Fra arbeidsledig - til sysselsatt 30 37 31 21 24 26 26 16 24 27 25 19 25 25 31 19 29 29 37 19 25 30 31 20 29 31 25 22 31 26 33 20 29 30 35 20 31 30 40 28 33 37 38
 

Figur 4. Strømmer fra status utenfor arbeidsstyrken fra forrige til inneværende kvartal
Figur 4. Strømmer fra status utenfor arbeidsstyrken fra forrige til inneværende kvartal
2.kv.2006 3.kv.2006 4.kv.2006 1.kv.2007 2.kv.2007 3.kv.2007 4.kv.2007 1.kv.2008 2.kv.2008 3.kv.2008 3.kv.2008 1.kv.2009 2.kv.2009 3.kv.2009 4.kv.2009 1.kv.2010 2.kv.2010 3.kv.2010 3.kv.2010 1.kv.2011 2.kv.2011 3.kv.2011 4.kv.2011 1.kv.2012 2.kv.2012 3.kv.2012 4.kv.2012 1.kv.2013 2.kv.2013 3.kv.2013 4.kv.2013 1.kv.2014 2.kv.2014 3.kv.2014 4.kv.2014 1.kv.2015 2.kv.2015 3.kv.2015 4.kv.2015 1.kv.2016 2.kv.2016 3.kv.2016 4.kv.2016
Utenfor arbeidsstyrken på begge tidspunkt 858 814 851 880 855 813 836 837 811 780 821 867 857 841 896 920 913 889 930 964 956 922 938 971 955 925 974 995 990 956 993 1026 1020 986 1004 1031 1013 971 1004 1040 1035 1006 1042
Fra utenfor arbeidsstyrken - til arbeidsledig 42 38 23 27 38 31 26 32 37 33 29 24 41 29 29 42 41 31 35 35 47 33 37 33 43 35 35 41 44 37 38 38 40 43 38 46 49 44 41 49 46 54 42
Fra utenfor arbeidsstyrken - til sysselsatt 70 98 76 68 82 105 84 75 89 93 70 59 68 80 67 63 73 86 69 57 72 100 84 73 82 98 73 66 76 100 68 61 79 87 81 58 83 100 74 69 71 98 60
 

Datakilde og metode

Metoden som ligger til grunn for beregning av strømmer med AKU som utgangspunkt er basert på anbefalinger fra en arbeidsgruppe nedsatt av Eurostat, EUs statistikkbyrå. I 2015 startet Eurostat å publisere kvartalsvise strømmer for de enkelte landene med utgangspunkt i arbeidskraftundersøkelsene som gjennomføres i alle EU-/EFTA-land. Tidsserien starter i 2010 og anses foreløpig som eksperimentell, Tallene i SSBs statistikkbank avviker noe fra det Eurostat publiserer for Norge, blant annet fordi Eurostat i AKU kun dekker personer bosatt i private husholdninger.

AKU er en kvartalsvis utvalgsundersøkelse, der hvert intervjuobjekt i den norske undersøkelsen deltar i 8 etterfølgende kvartaler. En av anbefalingene fra arbeidsgruppen var å starte med å lage strømmer mellom påfølgende kvartaler, ettersom dette gir større overlapp i de fleste land enn mellom samme kvartal i etterfølgende år. I Norge er 7/8 av utvalget med i to etterfølgende kvartal, mens overlappet mellom samme kvartal i to etterfølgende år er på 4/8.

AKU dekker personer i alderen 15 til 74 år registrert bosatt i Norge. Ettersom aldersavgrensningen her gjelder begge kvartaler, blir populasjonen i praksis ytterligere redusert; dvs. personer som fyller 15 år eller 75 år innen påfølgende kvartal blir ekskludert. Statistikk over strømmer basert på AKU viser endringer i personers tilknytning til arbeidsmarkedet basert på de som var med i utvalget i begge perioder. Man fanger ikke opp strømmer som skyldes demografiske endringer, dvs. årskull som fyller 75 år, utvandring og død, som medfører at personer går ut av populasjonen, og på den annen side årskull som fyller 15 år, samt innvandring, som medfører at nye personer kommer inn i populasjonen. Med AKU som utgangspunkt vil dermed beholdningstall og strømmer være basert på noe ulike populasjoner. Det medfører at man ikke automatisk får frem tall for strømmer som summerer seg opp til endringer i nivåtallene, noe som gjør det vanskeligere å tolke tallene. I opplegget fra Eurostat har man lagt inn en del forutsetninger om effekten av slike endringer i populasjonen slik at strømningstallene summerer seg opp til endringer i nivåtall .

Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, derimot, vil kunne fange opp strømmer som skyldes befolkningsendringer. I Norge har det vært en kraftig nettoinnvandring det siste tiåret og effekten på populasjonen er derfor stor. Men effekten er selvsagt mindre når man ser på endringer mellom to etterfølgende kvartal (som man gjør med AKU-tallene) jamført med endring mellom samme kvartal i to etterfølgende år (som man gjør med registertallene). Styrken ved registerbaserte tall for strømmer er foruten at man får presis konsistens mellom endringer i nivåtall og strømningstall, at man unngår utvalgsusikkerhet i tallene og derfor kan gi strømmer for detaljerte inndelinger av befolkningen, for eksempel etter alder og utdanning. Fordelen med å lage strømmer basert på AKU er at det gir et samlet konsistent bilde av befolkningens forhold til de tre statusene sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken basert på internasjonalt anbefalte definisjoner. Dermed er statistikken godt egnet til sammenligning på tvers av land. Selv om befolkningsendringer påvirker nivået på strømmene i noe grad, trenger det ikke nødvendigvis ha like stor betydning for utviklingen.

Ettersom strømmene er basert på overlappende delutvalg av AKU, vil ikke estimeringsmetoden som benyttes i AKU medføre at strømmene automatisk summerer seg opp til beholdningstallene. I arbeidsgruppens anbefaling til metode er det lagt vekt på å sikre konsistens mellom strømmer og beholdningstall, noe som normalt kun kan gjøres for utvalgte størrelser. Vektene fra sluttkvartalet benyttes som utgangspunkt og justeres slik at de tilsvarer populasjonstallene for utvalgte størrelser. Konsistens for sluttkvartalet er prioritert, slik at totalpopulasjonen er identisk for sluttkvartalet når man summerer opp nivåene i matrisen. For startkvartalet, derimot, oppnås konsistens for arbeidsstyrkestatusene sysselsatt og arbeidsledig, mens utenfor arbeidsstyrken fungerer som en residual, dvs. at forskjellen i populasjonen mellom de to kvartalene blir lagt til denne gruppen i startkvartalet. Årsaken er at dette anses som den minst kritiske størrelsen og fordi mye av befolkningsendringen skjer i nettopp denne gruppen. Beregningen gjøres separat for menn og kvinner, mens totalen utgjør summen av disse.

Det å forsøke å skape konsistens mellom beholdningstall og strømmer, som forklart over, kan være en feilkilde i seg selv. Men ettersom befolkningsendringer gjerne er mindre mellom to etterfølgende kvartaler enn mellom år, vil imidlertid effekten av en slik konsistensjustering være mindre for kvartalsstrømmer. I tillegg kan målefeil bidra til større usikkerhet for strømningstall enn for beholdningstall. I motsetning til hva som gjelder ved beholdningstall vil ikke slike målefeil kunne utjevne hverandre i statistikk over strømmer, men derimot bidra til å generere flere strømmer. Eksempler på dette kan være intervjuere som krysser av feil, eller at en person svarer litt ulikt i AKU fra kvartal til kvartal slik at man blir klassifisert i ulik kategori selv om situasjonen reelt sett er den samme. Et spesielt problem med skifter i status som ikke er reelle er der hvor intervjuobjektet skifter mellom å være respondenten selv og et familiemedlem som avgir uriktige svar på vegne av respondenten. Rundt 15 prosent av intervjuene skjer ved slike indirekte intervju.

Statistikk over strømmer dekker kun personer som det er oppnådd intervju med på begge tidspunkt. Personer som ikke har svart ved minst ett av tidspunktene faller dermed ut. Dersom disse har en annen tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som har svart, kan det gi opphav til frafallsskjevheter. Vi vet blant annet at de som ikke svarer, generelt har en lavere sysselsettingsandel enn de som svarer. For nivåtall bidrar estimeringsmetoden til å rette opp denne skjevheten. Det er likevel ikke sikkert at denne metoden er like egnet for å rette opp eventuelle skjevheter i statistikk over strømmer. Det at 1/8 av utvalget skiftes ut hvert kvartal innebærer i tillegg at strømningstall er mer følsomme for utvalgsusikkerhet. Det er ikke etablert egne usikkerhetsmål for strømmer.

 

Kontakt