Publikasjon

Rapporter 2016/38

Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud

Innhold

Jobbskattefradrag fører til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet øker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av å innføre skattelettelser for arbeidsinntekt - som i Sverige og USA.

Vil et fradrag i skatt av arbeidsinntekt føre til at de med lav inntekt jobber mer? Skattelettelser basert på nivået på arbeidsinntekt er en metode flere andre land benytter for å øke deltakelsen i arbeidsmarkedet blant de med lav inntekt. Hvilken effekt vil det ha i Norge, og særlig for ulike innvandrergrupper?

Norge har hittil ikke innført skattefradrag for arbeidsinntekter. I rapporten “Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud” søker forskerne Bhuller, Vestad og Aaberge derfor å besvare dette spørsmålet ved å analysere virkningene av å innføre et hypotetisk jobbskattefradrag på ulike grupper i Norge - innvandrere, barn av innvandrere og den øvrige befolkning.

En voksende innvandrerbefolkning medfører økt kunnskapsbehov

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Samtidig er sysselsettingen blant enkelte innvandrergrupper lavere enn for den øvrige befolkningen. Lavere deltakelse i arbeidsmarkedet øker risikoen for fattigdom og bidrar til større avhengighet av økonomisk støtte fra det offentlige. En tiltakende innvandringsbefolkning i Norge fører derfor til et økt behov for kunnskap om hvilke tiltak som kan løfte innvandrernes deltakelse i arbeidsmarkedet.

Skal stimulere lavinntektshusholdninger til økt arbeidsmarkedsdeltakelse

Formålet med denne studien er å analysere virkningene av å innføre et såkalt jobbskattefradrag på sysselsetting og arbeidstidsvalg blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Ulike varianter av jobbskattefradrag har vært innført i en rekke land, deriblant i USA, Canada, Storbritannia, Sverige og andre europeiske land. Hensikten bak disse skattereformene har vært å stimulere lavinntektshushold til økt arbeidsmarkedsdeltakelse ved å gi skattelettelser som er betinget på arbeidsinntekt.

Studerer virkningene av amerikansk og svensk variant av jobbskattefradrag

I USA ble et slikt jobbskattefradrag, Earned Income Tax Credit (EITC), innført allerede i 1975, og senere gradvis utvidet. På grunn av sin omfordelende profil regnes EITC som et av de største velferdsprogrammene i USA. I Storbritannia ble jobbskattefradraget Working Tax Credit (WTC) introdusert i 2003, og i 2007 introduserte Sverige Jobbskatteavdraget (JSA), som ble gradvis utvidet i årene frem til 2011. I denne rapporten analyseres virkningene av å innføre henholdsvis den amerikanske (EITC) og den svenske (JSA) varianten av jobbskattefradrag i Norge.

Amerikansk variant gir økning på 0,3 prosent

Forskningsresultatene til Bhuller, Vestad og Aaberge viser at innføringen av en amerikansk variant av skattefradrag for arbeidsinntekter, Earned Income Tax Credit (EITC), vil føre til at det samlede arbeidstilbudet - deltakelse i arbeid og tilbudte arbeidstimer - vil øke med 0,3 prosent. Bak dette tallet skjuler det seg imidlertid stor variasjon i responser på tvers av ulike deler av arbeidsstyrken.

Motsatt virkning på gruppen med høy inntekt

For personer med lave inntekter vil det forekomme en betydelig økning i arbeidstilbudet, mens det derimot vil avta for personer med høye inntekter. Dette henger sammen med utformingen av skattefradraget, som gis til personer med lave og midlere inntekter. Skattefradraget fases ut ved høye inntekter og fører dermed til høye marginalskattesatser for personer med midlere og høye inntekter. Personer med midlere og høye inntekter vil dermed kunne finne det lønnsomt å redusere arbeidstilbudet - enten for å nyte godt av skattefradraget, eller som følge av høyere marginalskatt i forbindelse med utfasing av fradraget.

Mest effekt på innvandrere

Forskningen viser også at innvandrere øker arbeidstilbudet mer enn befolkningen for øvrig: Skattefradraget gir en økning i arbeidstilbud på 0,75 prosent for innvandrere, 0,55 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre, og 0,28 prosent for den øvrige befolkningen.

Betydelig redusert inntektsulikhet og skatt

Med Earned Income Tax Credit (EITC) vil inntektsulikheten målt ved Gini-koeffisienten reduseres med 4 prosent. De samlede skattene vil imidlertid reduseres med 9,5 prosent, når også endringer i overføringer, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift er tatt med i beregningen.

Svensk variant gir økning på 0,9 prosent i arbeidstilbudet

En svensk variant av skattefradrag for arbeidsinntekter, Jobbskatteavdraget (JSA), vil føre til at arbeidstilbudet øker med 0,9 prosent. Det svenske jobbskattefradraget gis som en konstant prosentandel av arbeidsinntekt for lave og midlere inntekter frem til arbeidsinntekten når et angitt nivå, og deretter gis det samme skattefradragsbeløpet til alle personer med arbeidsinntekter høyere enn dette nivået, altså uten utfasing. Likevel viser forskningsresultatene at arbeidstilbudet øker mest blant de 10 prosent med lavest inntekt og at både innvandrere og den øvrige befolkningen øker arbeidstilbudet med i underkant av 1 prosent.

Mindre utlignende effekt på inntektsulikheten enn amerikansk variant

Samlet fører Jobbskatteavdraget (JSA) til at inntektsulikheten målt ved Gini-koeffisienten reduseres med 1,8 prosent, som er klart mindre enn fordelingseffekten av EITC. Samtidig reduseres de samlede skattene med 11,3 prosent, altså nesten 2 prosentpoeng mer enn ved EITC-reformen.

Kontakt