Publikasjon

Notater 2012/25

Undersøkelsen om ledige stillinger

Dokumentasjon

Innhold

I dette notatet dokumenteres den kvartalsvise Undersøkelsen om ledige stillinger som Statistisk sentralbyrå startet opp med i 1. kvartal 2010. Nærmere bestemt søker vi her å beskrive og dokumentere bakgrunnen for etableringen av den nye statistikken om ledige stillinger og å dokumentere arbeidsprosessene ved etableringen og driftingen av statistikken.

Statistikk over ledige stillinger har vært etterspurt av EU-kommisjonen og av Den europeiske sentralbanken for å overvåke kortsiktige endringer i antallet ledige stillinger. I tillegg har EU-kommisjonen uttrykt behov for informasjon om ledige stillinger etter næring for å overvåke og analysere etterspørselen etter arbeidskraft med hensyn til både nivå og struktur. Dette har resultert i en EU-forordning som pålegger alle EU- og EØS-land å levere data om ledige stillinger etter en nærmere beskrevet definisjon.

Definisjonen av ledig stilling er ”betalt stilling som er utlyst, formelt eller uformelt, slik at eksterne kan søke på den.” I tillegg skiller vi ikke mellom deltids- og heltidsstillinger, slik at en ledig deltidsstilling telles som en ledig stilling. Definisjonen omfatter både nyopprettede ledige stillinger (ubesatte ledige stillinger) og ledige stillinger som er utlyst for å erstatte en person som skal ut i permisjon eller slutte (besatte ledige stillinger). Stillingen blir regnet som ledig fra det tidspunktet der kunnskapen om at den er ledig er gjort tilgjengelig for eksterne og til det tidspunktet der en kandidat er ansatt (underskrevet kontrakt) eller der arbeidsgiveren har tatt en avgjørelse om likevel ikke å ansette noen.

Ettersom statistikken over ledige stillinger blir fordelt etter næring, er det bedrift som er undersøkelsesenheten. Foretak kan drive innen flere ulike næringer, mens bedrifter driver som regel bare innen én næring. Undersøkelsen er kvartalsvis, og referansetidspunktet er midterste måned av kvartalet. På bakgrunn av forventninger om relativt høye andeler av bedrifter som kom til å oppgi 0 ledige stillinger, er utvalget relativt stort (8 000 bedrifter). I tillegg er det overrepresentert av små bedrifter, men de aller minste bedriftene (1-4 ansatte) er fritatt fra å være med. For både å ta hensyn til behovet for en viss kontinuitet i utvalget og for samtidig å sikre rullering, blir omtrent halvparten av bedriftene byttet ut årlig.

Estimeringen av ledige stillinger bygger på at hver bedrift i utvalget regnes for å representere flere bedrifter, slik at vi kan regne ut tallet på ledige stillinger for hele populasjonen av bedrifter. Populasjonen er alle bedriftsenheter med minst én ansatt og som driver innen alle næringer med unntak av lønnet arbeid i husholdninger og internasjonale organisasjoner og organer. Vi bruker antall arbeidstakerforhold som forklaringsvariabel for ledige stillinger, og modellbasert rateestimator som estimeringsmetode. Vi antar at variabelen antall arbeidstakerforhold i bedriften (x) bidrar til å forklare variabelen antall ledige stillinger ved bedriften (y) og at sammenhengen mellom de to variablene er tilnærmet lineær innenfor hver gruppe av bedrifter. Bedriftene er gruppert etter næring og antall ansatte.

Undersøkelsen om ledige stillinger blir i all hovedsak besvart på web. Respondenter som legger inn svært høye eller svært lave tall på ledige stillinger sammenlignet med antallet ansatte i bedriften får feilmelding om dette og valget om å rette opp eller bekrefte. Web-skjemaet inneholder også informasjon om antall ansatte i bedriften for å hjelpe respondenten i å rapportere for riktig bedrift eller på riktig nivå (bedriftsnivå, ikke foretaksnivå). I revisjonsarbeidet blir det gjort svært få rettinger. I perioden fra 1. kvartal 2010 til 4. kvartal 2011 har brutto svarprosent ligget på mellom 89 og 96 prosent, og netto svarprosent på mellom 92 og 98 prosent.

Når det gjelder anvendelse av statistikken, kan forekomsten av ledige stillinger fungere som en indikator på utviklingen i arbeidsmarkedet. Siden det er rimelig å anta at den enkelte bedrift i en gitt vanskelig situasjon slutter å ansette nye før den gjennomfører nedbemanning, kan en reduksjon i forekomsten av ledige stillinger predikere redusert sysselsettingsvekst eller økt arbeidsledighet. Statistikken kan dessuten, sammen med statistikken over arbeidsledighet, anvendes til å belyse eventuell ubalanse mellom etterspørselen av og tilbudet på arbeidskraft. Når det foreligger tilstrekkelig med data fra Undersøkelsen om ledige stillinger bakover i tid, kan det bli aktuelt å gjennomføre tidsserieanalyse og sesongjustering.

Kontakt