Publikasjon

Notater 2011/47

System for persondata - versjon 9

Dokumentasjon av årgangene 2008-2009

Innhold

I dette notatet dokumenteres den nye versjonen av System for persondata (SFP9) som nå foreligger for årgangene 2008 – 2009. I versjon 9 er populasjonen blitt utvidet ved å endre aldersavgrensningen fra 16 – 74 år til 15 år eller eldre, og ved å inkludere ikke-bosatte.

I dette notatet dokumenteres den nye versjonen av System for persondata (SFP9) som nå foreligger for årgangene 2008 – 2009. I versjon 9 er populasjonen blitt utvidet ved å endre aldersavgrensningen fra 16 – 74 år til 15 år eller eldre, og ved å inkludere ikke-bosatte. Nye kilder (bl.a. flere ytelser) er tatt i bruk og det er utarbeidet en ny metodikk for å beskrive den enkelte persons status i forholdet til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Personer kan være aktive i flere aktiviteter og ytelser samtidig. Det betyr at man for analyseformål kan ha bruk for både et sett av det vi kaller fulltellingsvariabler som gir totaltellinger av alle personer som er aktive i den enkelte aktivitet eller ytelse, og en variabel hvor personer er blitt plassert på kun én status ut i fra en bestemt metode. I sfp9 er det utviklet en ny prioriteringsrekkefølge for plassering av personer på én status og synliggjøring av kombinasjoner.

I SFP er den registerbasert sysselsettingsstatistikken utvidet til å omfatte også de ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ytelser. Systemet ble etablert for å beskrive ulike gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser.

Ved å fokusere ikke bare på sysselsetting og ledighet, men også på andre aktiviteter og ytelser, kan man få en bedre forståelse av arbeidsmarkedet. Analyser av én årgang kan f.eks. beskrive hvilke aktiviteter og ytelser personer utenfor arbeidsstyrken har. Det kan si noe om hvor langt de er fra å bli sysselsatt, f.eks. om de er under utdanning eller uføre. Det er også mulig å se på kombinasjonsstatuser, noe som særlig er interessant blant deltidssysselsatte for å belyse hvorfor de ikke jobber på heltid. I SFP kan man også følge individer over tid, og på den måten beskrive hvor innstrømningen til sysselsetting kommer fra (f.eks. fra utdanning eller ledighet), hvor utstrømningen fra sysselsetting går til (f.eks. til ledighet eller pensjon), og evaluere tiltak (f.eks. se hvordan det gikk 1-2 år etter tiltaket).

SFP inneholder tre hovedtyper av variabler som kan være nyttige for analyser. For det første beregnes én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. Personer som er aktive i flere statuser samtidig, blir da plassert på én status ut i fra en bestemt prioritering. Denne variabelen er velegnet til å gi en enkel og fokusert beskrivelse av befolkningsgruppers situasjon. For det andre inneholder SFP et sett av fulltellingsvariabler for den enkelte aktivitet/ytelse (f.eks. ”Alderspensjon eller ei”, ”Under utdanning eller ei”, osv.). Disse variablene er velegnet til å beskrive den totale forekomsten av hver enkelt aktivitet/ytelse, og til å gjøre uttrekk av analysepopulasjoner (f.eks. se nærmere på alle personer som mottar alderspensjon). For det tredje inneholder SFP en rekke demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn ved personene, og kjennetegn ved jobben/bedriften for sysselsatte, som man kan bruke bl.a. til å avgrense og beskrive analysepopulasjoner nærmere ved.

SFP brukes av Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk som datagrunnlag for analyser av arbeidsmarkedet, både i betalte oppdrag og i egne prosjekter som formidles gjennom rapporter, notater og tabelleveranser. Andre seksjoner i SSB kan søke om tilgang til SFP, og det utleveres også mikrodata til forskere. Systemet har hittil ikke blitt brukt i løpende statistikk i SSB, men dette er under planlegging, særlig for å beskrive nærmere den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor arbeidsstyrken, og for å gi statistikk over strømmer og bruttoendringer i arbeidsmarkedet.

Kontakt