Fagforeninger i Norge og OECD

Norden fremdeles på topp i fagforeningsmedlemskap

Publisert:

Endret:

Ifølge tall fra OECD har lønnstakere i de nordiske landene lenge ligget på topp når det gjelder organisering i fagforeninger. Men andelen som organiserer seg, har gått ned over tid. Videre har det I Norge i løpet av 24 år årlig gått tapt over 140 000 arbeidsdager i gjennomsnitt på grunn av streiker.

I OECD-området samlet var 17 prosent av alle lønnstakere medlem i arbeidstakerorganisasjoner i 2013. Størst andel hadde Island med 85,5 prosent av alle lønnstakere. Også de andre nordiske landene har tradisjonelt hatt en høy organisasjonsgrad. Norge var det landet med lavest organisasjonsgrad i Norden i 2013: 52,1 prosent. Ellers hadde Frankrike og USA relativt lav organisasjonsgrad: henholdsvis 7,7 og 10,8 prosent.

Fagforeninger mindre populære

Det var mindre vanlig for lønnstakere i OECD-landene å være medlemmer i en arbeidstakerorganisasjon i 2013 enn i 1992. Nedgangen i organisasjonsgraden var om lag 35 prosent i løpet av disse årene. Den relative nedgangen var størst for Australia og Tyskland, men det var en bred nedgang i denne perioden gjennomgående for OECD-landene. Det gjaldt også for de nordiske landene, med unntak av Island, som kun hadde en mindre nedgang i organisasjonsgraden. Blant de nordiske landene var det størst nedgang for Sverige. Norge var både i 2013 og i 1992 det landet i Norden som hadde den laveste organisasjonsgraden, mens Island ledet an.

Figur 1. Andel av lønnstakere som er medlem i arbeidstakersammenslutninger. 1992 og 2013. Endring i andel fra 1992 til 2013
Figur 1. Andel av lønnstakere som er medlem i arbeidstakersammenslutninger. 1992 og 2013. Endring i andel fra 1992 til 2013
1992 2013 Endring 1992-2013
OECD 26.4 17.0 -35.4
Storbritannia 39.8 25.8 -35.3
USA 15.1 10.8 -28.7
Australia 39.2 17.0 -56.6
Canada 35.7 27.1 -24.2
Tyskland 33.9 18.1 -46.5
Frankrike 9.6 7.7 -19.7
Norge 58.1 52.1 -10.3
Danmark 74.9 66.8 -10.8
Sverige 82.9 67.7 -18.3
Island 87.5 85.5 -2.3
Finland 78.4 69.0 -11.9
.

Tre av fire tilsatte hadde tariffavtale i 2015

I 2015 var det drøyt 1,8 millioner tilsatte i norske virksomheter som var tilknyttet en arbeidsgiversammenslutning. Om lag 1,4 millioner, eller 77 prosent av de tilsatte i disse virksomhetene, hadde da tariffavtale. I 2003 var den tilsvarende andelen 86 prosent.

I 2015 hadde arbeidstakerorganisasjonene i Norge nesten 1,8 millioner medlemmer. Tallet inkluderer alle registrerte medlemmer, også ikke-yrkesaktive som studenter og pensjonister. Medlemstallet i arbeidstakerorganisasjonene økte med 19 prosent fra 2003 til 2015, selv om organisasjonsgraden gikk ned. Det skyldes at det også har blitt flere lønnstakere.

Figur 2

Figur 2. Medlemmer i arbeidstakerorganisasjoner samt tilsatte i virksomheter i arbeidsgiversammenslutninger i alt og med tariffavtale

Langt flest arbeidsdager går tapt ved hovedoppgjørene

I perioden 1992-2015 har SSB registrert at om lag 3,5 millioner arbeidsdager gikk tapt som følge av arbeidskonflikter/streiker. Av disse gikk drøyt 3,3 millioner arbeidsdager tapt i årene med hovedoppgjør. Det året da flest arbeidsdager forsvant i konflikt, var 1996, med over en halv million tapte arbeidsdager. I dette året var det 18 arbeidskonflikter som til sammen omfattet drøyt 53 000 arbeidstakere. I 2010 gikk det også tapt en halv million arbeidsdager. I snitt er det registrert 8 tapte arbeidsdager per arbeidstaker i konflikt gjennom årene 1992-2015, fordelt på 8,1 i hovedoppgjørene og 6,8 i mellomoppgjørene. 2015, selv om det var et mellomoppgjør, var imidlertid det enkeltåret der gjennomsnittet per arbeidstaker i konflikt var høyest: 30,5 dager. Dette mellomoppgjøret omfattet sju registrerte konflikter og 831 arbeidstakere som til sammen streiket i drøyt 25 000 arbeidsdager.

Figur 3. Tapt arbeidsdag i gjennomsnitt per arbeidstaker i konflikt i hovedoppgjør i perioden 1992-2014
Figur 3. Tapt arbeidsdag i gjennomsnitt per arbeidstaker i konflikt i hovedoppgjør i perioden 1992-2014
1992 9.4
1994 6.6
1996 10.3
1998 10.6
2000 5.3
2002 15.3
2004 14.3
2006 5.0
2008 4.8
2010 7.5
2012 8.6
2014 16.5

Figur 4. Tapt arbeidsdag i gjennomsnitt per arbeidstaker i konflikt i mellomoppgjør i perioden 1993-2015
Figur 4. Tapt arbeidsdag i gjennomsnitt per arbeidstaker i konflikt i mellomoppgjør i perioden 1993-2015
1993 5.1
1995 5.0
1997 5.3
1999 11.0
2001 21.3
2003 10.1
2005 18.6
2007 7.6
2009 5.0
2011 4.6
2013 7.8
2015 30.5

 

Kontakt