Publikasjon

Notater 2016/02

Lønns- og sysselsettingsmessige virkninger av allmenngjøring innenfor bygge-, verfts- og renholdssektoren

Innhold

Basert på mikrodata undersøker vi hvordan allmenngjøring har påvirket lønnsutviklingen og faktorbruken innenfor tre næringsområder, dvs. byggesektoren, verftssektoren og renholdssektoren..

Basert på mikrodata undersøker vi hvordan allmenngjøring har påvirket lønnsutviklingen og faktorbruken innenfor tre næringsområder, dvs. byggesektoren, verftssektoren og renholdssektoren. Dette gjøres ved hjelp av to separate paneldataanalyser. I den ene analysen er det lønnstakere som utgjør observasjonsenhetene, mens i det andre er det foretak som utgjør observasjonsenhetene. I begge tilfeller betrakter vi tidsperioden 1997-2012 eller deler av denne. I den førstnevnte analysen gjør vi bruk av lønnsligninger, mens i den andre formulerer vi betingede faktoretterspørselsfunksjoner for to typer arbeidskraft, dvs. arbeidskraft med hhv. kort og lang utdannelse. I begge analysene gjør vi bruk av step-dummyer for å representere innføring av allmenngjøring. Disse variablene slår kun inn for ansatte i de allmenngjorte næringene og ikke for de øvrige observasjonsenhetene som befinner seg i andre næringer. Videre har disse variablene kun en effekt etter at allmenngjøringen er innført.

Ved estimering av lønnsligningene brukes kun data for noen selekterte yrkes-grupper, som allmenngjøringen sikter seg spesielt inn mot. Avgrensningen skjer ved at en utnytter yrkeskodeinformasjon. I lønnsligningene spesifiserer vi ulike forklaringsvariabler og åpner også for at det er en heterogen effekt av allmenngjøringen etter individets landbakgrunn, hvorvidt det er fagorganisert eller ikke og hvorvidt individet arbeider i en virksomhet som er med på AFP-ordningen eller ikke. Innenfor byggebransjen og verftsektoren finner vi at allmenngjøring slår ut i høyere lønn og at effektene til dels avhenger av verdiene for bakgrunnsvariablene nevnt over. For disse to sektorene er det fulltidsansatte vi betrakter, siden deltids¬arbeid er lite brukt innenfor disse to sektorene. Derimot er deltidsarbeid ganske utbredt i renholdsektoren. Derfor gjennomfører vi to analyser for denne sektoren, der vi deler individene inn etter hvorvidt de arbeider heltid eller deltid. For de deltidsansatte finner vi for noen grupper at allmenngjøringen slår ut i høyere lønn, mens for de heltidsansatte innenfor denne sektoren klarer vi ikke å påvise at allmenngjøringen slår ut i høyere lønn.

I samband med analysen på foretaksnivå åpner vi for at virkningen av allmenngjøringen skjer gjennom to kanaler, som vi refererer til som hhv. en indirekte og en direkte kanal. Den direkte kanalen er analog til den som vi bruker i samband med analysen av individdata. Den indirekte kanalen er knyttet til en variabel som fanger opp effekten av relative lønninger på foretaksnivå. Vi betrakter den gjennomsnitt¬lige lønna i et foretak i et gitt år for de med kort utdanning i forhold til den gjennomsnittlige lønna for de med lang utdanning. Ved å betrakte begge disse kanalene finner vi totalt sett at allmenngjøringen trekker i retning av redusert etterspørsel etter individer med kort utdanning innenfor bygge- og verftsektoren, mens resultatene for renholdsektoren igjen er noe diffuse.

Kontakt