Publikasjon

Rapporter 2012/33

Arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere, basert på Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Utvikling av et nytt beregningsopplegg

Innhold

Rapporten beskriver et nylig utviklet beregningsopplegg for å lage tall fra Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) for innvandrernes tilpasning på arbeidsmarkedet. AKU har til nå ikke vært brukt til dette formålet av to grunner. Det ene er at innvandrerne utgjør en relativt liten gruppe av befolkningen og har i tillegg relativt høyt frafall i AKU. Utvalgsusikkerheten ved AKU-tallene er derfor stor for denne gruppen. For det andre er frafallet blant innvandrerne skjevt med hensyn til sentrale størrelser som sysselsetting og ledighet. SSB har derfor til nå bare basert seg på registerdata for å lage arbeidsmarkedsstatistikk for innvandrere. Imidlertid inneholder AKU en del variable som ikke fines i registre, videre blir AKU i økende grad brukt internasjonalt til studier av innvandrernes situasjon på arbeidsmarkedet.

Vi har valgt å lage et særskilt beregningsopplegg i AKU for å gjøre det mest mulig tilpasset de svakheter i datagrunnlaget som er nevnt over. I likhet med det vanlige beregningsopplegget brukes vekting (oppblåsningsfaktorer), men med en stratifisering etter innvandrings- og landbakgrunn. For at antall observasjoner i hvert stratum ikke skal bli for lavt, må vi da på den andre siden redusere en god del på den detaljerte inndelingen som brukes i det ordinære estimeringsopplegget, særlig aldersgrupperingen. I sammenlikningene som er gjort ved utviklingen av det nye opplegget har vi i hovedsak sett på kvartalsvise beregninger.

Resultatet viser at det særskilte estimeringsopplegget gir AKU-tall som ligger vesentlig nærmere registerstatistikken enn om vi bruker AKUs ordinære estimeringsopplegg. For 2010 går sysselsettingsprosenten ned fra 75,7 prosent til 72,3 prosent for innvandrere fra landgruppen EU, EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Registerstatistikken for samme landgruppe viser en sysselsettingsprosent på 71,6 prosent. For innvandrere fra resten av verden går sysselsettingsprosenten i AKU ned fra 60,2 prosent til 56,0 prosent, mens den i registerstatistikken var 53,6 prosent.

For arbeidsledigheten ligger AKU-tall basert på det særskilte estimeringsopplegget om lag 1 prosentpoeng høyere for innvandrere fra begge landgrupper. Sammenligning med registertall er her mindre interessant siden det er klare begrepsmessige forskjeller mellom ledighet målt ved AKU og ved registreringer hos NAV. Likevel er det grunn til å tro at det særskilte opplegget gir noe bedre tall (for innvandrere), siden arbeidsledige innvandrere er underrepresentert i datagrunnlaget og dette justeres i riktig retning med opplegget.

Innvandrerne er en svært uensartet gruppe med hensyn til tilpasning på arbeidsmarkedet. Det bør derfor opereres med minst den todeling etter landbakgrunn som angitt over. Dette setter samtidig klare grenser for hvor langt AKU kan brukes til å gi ytterligere detaljer om innvandreres forhold til arbeidsmarkedet. For flere av de aktuelle variable vil det derfor bare være aktuelt å publisere årsgjennomsnitt. Mulighetene utredes videre i et eget prosjekt. Fortsatt vil nok den registerbaserte statistikken være hovedkilden for statistikk om innvandrere og arbeidsmarkedet.

Svakhetene i AKU-data for innvandrere, svekker også kvaliteten på de vanlige AKU-tallene som gjelder hele befolkningen. Fordi innvandrergruppen er relativt liten, er imidlertid utslagene ikke så store for totaltallene. Fra 2013 vil det bli startet et prosjekt hvor vi skal gjennomgå det ordinære estimeringsopplegget i AKU, med tanke på frafallsskjevhetog flere andre grunner. Fordelene med å bruke innvandringsinformasjon i estimeringsmetoden må avveies mot ulempene for eksempel ved at dette opplegget bruker en mye mindre detaljert aldersinndeling.

Kontakt