Ukens statistikk nr. 11, 1999

Utslipp til luft, 1998. Foreløpige tall:

Uendret CO₂-utslipp tross lavere oljeproduksjon

---

Det totale CO₂-utslippet forble uendret i fjor til tross for lavere utslipp fra olje- og gassproduksjonen. Økte utslipp fra metallindustrien og veitrafikken bidro til at CO₂-utslippet ikke gikk ned. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT).

---

Utslippene fra olje- og gassproduksjonen ble i fjor for første gang på flere år redusert fra ett år til et annet. CO2-utslippene fra enkelte typer kjemisk og mineralsk industri gikk også ned som følge av redusert produksjon. Men utslippene fra metallindustrien økte med 9 prosent fra 1997 til 1998 på grunn av økt produksjon, og økt veitrafikk førte til at de totale utslippene der økte med 3 prosent. Disse forholdene førte til at CO₂-utslippene likevel ikke gikk ned. Siden 1990 har CO₂-utslippet økt med hele 18 prosent.

Økning i samlede klimagassutslipp
Ifølge forpliktelsene i Kyoto-protokollen kan Norge øke de samlede klimagassutslippene med 1 prosent i forhold til nivået i 1990. De samlede klimagassutslippene økte imidlertid med 7,5 prosent fra 1990 til 1997. Samlet klimagassutslipp for 1998 foreligger ennå ikke. Klimagassene perfluorerte karboner (PFK) og svovelheksaflurid (SF₆) er kraftig redusert fra 1990 til 1997 som følge av tiltak i prosessindustrien.

Lavere metanutslipp enn tidligere beregnet
De nyeste tallene viser at metan fra avfallsfyllinger bidrar mindre til norske utslipp av klimgasser enn man hittil har trodd. Utslippet er nå beregnet til å ligge på omtrent 190 000 tonn, 140 000 tonn lavere enn tidligere beregnet. Dette førte til at metans andel av de totale klimagassutslippene for 1997 sank fra 17 til 13 prosent. Årsaken til denne revurderingen er bedre data på avfallsmengder og avfallssammensetning og en grundigere vurdering av hvor mye metan som slippes ut når avfall deponeres under norske forhold. De totale metanutslippene i Norge økte med 9 prosent fra 1990 til 1998. Fra 1997 til 1998 gikk de totale utslippene for første gang litt ned, hovedsakelig som følge av økt uttak av metan fra avfallsdeponier og at en større andel avfall går til gjenvinning.

Utslippene av klimagassgruppa hydrogenfluorkarboner (HFK) er i dag relativt ubetydelige. Disse stoffene erstatter klorfluorkarboner (KFK) i blant annet kjøleutstyr. Utslippene er små i dag, men vil kunne bli vesentlige innen år 2010. Utslippene av lystgass har endret seg relativt lite siden 1990, men har økt med 6 prosent siden 1997.

Økningen av CO₂ fra veitrafikk fortsetter
EU har i 1998 vedtatt strengere krav til utslipp fra nye biler og nye krav til sammensetningen av bensin og diesel. Disse kravene vil også gjelde i Norge, og de vil føre til en kraftig reduksjon i veitrafikkutslippene av andre gasser enn klimagasser i årene som kommer. Men SSBs og SFTs basisfremskrivinger av utslippene fra veitrafikken viser at CO₂-utslippene vil fortsette å øke.

Fremskrivingene er basert på at veksten i trafikken blir som antatt i Regjeringens langtidsprogram 1998-2001, og at avgasskrav foreslått og vedtatt i EU fra år 2001 og 2005 innføres. Med disse forutsetningene vil utslippene av CO₂ øke med 1 million tonn (11 prosent) fra nivået i 1997 i 2020. Veksten fra 1990 til 2010 vil være rundt 15 prosent. Utslipp av svevestøv, nitrogenoksider (NO_X), karbonmonoksid (CO) og flyktige organiske forbindelser unntatt metan (NMVOC) vil bli redusert med henholdsvis 6, 3, 5 og 6 prosent årlig frem til 2020. SO2-utslippene vil avta med 80 prosent frem til 2020 som følge av nye krav til drivstoffkvalitet.

Lokale utslipp reduseres ikke
Utslippet av stoffer som forverrer den lokale luftkvaliteten og skader folks helse har ikke blitt redusert fra 1997 til 1998. Utslipp av nitrogenoksider økte med rundt 1 prosent fra 1997 til 1998. Økningen skyldes først og fremst en økning innenfor ferrolegeringsindustri og skipsfart. NO_X-utslippene fra veitrafikk gikk ned med 4 prosent fra 1997 til 1998. Nedgangen i utslipp som følge av strengere avgasskrav til nye kjøretøy, skroting av gamle biler på grunn av EØS-kontroll, og et relativt høyt salg av nye biler de senere årene, blir delvis oppveid av en vesentlig trafikkøkning. Salget av bensin økte med 1 prosent fra 1997 til 1998, mens dieselsalget økte med nesten 6 prosent. Norge hadde en nasjonal målsetting om å redusere NO_x-utslippene med 30 prosent fra nivået i 1986 innen 1998. Reduksjonen ble på under 1 prosent.

Svevestøvutslippet er uendret fra 1997 til 1998. For svevestøv i eksos fra veitrafikk har det likevel vært en nedgang. Utslipp av svevestøv fra asfaltslitasje som en følge av bruk av piggdekk er beregnet til noe over 1 900 tonn i 1997. For denne kilden er 1998-tallene ikke klare. Utslippene ser ut til å ha blitt noe redusert de siste ti årene på grunn av mer slitesterkt veidekke og innføring av lettere pigger og piggfrie dekk. Beregningene viser at utslippene i piggdekksesongen er omtrent like store som eksospartikkelutslippet. Likevel kan det til tider i lokal sammenheng være slik at utslippene fra veislitasje betyr mer enn avgassutslippene for partikkelkonsentrasjonen i luft. Dette skyldes at utslippene vil være særlig høye på dager med tørre veier, støv i veikanten og/eller mye piggdekk-kjøring. Dette kommer av at veistøv nesten ikke virvles opp ved fuktig veibane. Støvet blir for en stor grad liggende til veibanen tørker. Fremskrivinger viser at hvis myndighetenes målsetting om at 80 prosent kjører piggfritt i år 2002 nås, vil utslippene dette året bli redusert med 76 prosent i forhold til 1997-utslippene.

Både utslippet av nitrogenoksider og svevestøv øker risikoen for luftveislidelser. Svevetøvet fremkaller anfall hos astmatikere.

Norge klarer neppe NMVOC-forpliktelsen
Utslippene av NMVOC har avtatt med 5 prosent fra 1997 til 1998. Norge har forpliktet seg til å redusere disse med 30 prosent fra 1989-nivået innen 1999. Likevel har det vært en vekst på hele 20 prosent siden 1989. Mesteparten av denne veksten skyldes økt lasting av råolje. Nedgangen fra 1997 til 1998 skyldes redusert produksjon av råolje, en nyere bilpark og gjenvinningsanlegg for oljedamp på en av terminalene. Utslippsutviklingen viser at det neppe er mulig å oppfylle målsettingen om 30 prosent reduksjon tidsnok. Senere i år forventes det å foreligge en avtale mellom oljebransjen og myndighetene som innebærer at utslippene fra lasting av råolje offshore vil bli redusert betydelig i årene fremover.

I løpet av 1999 vil det komme en ny miljøprotokoll som antakelig vil omfatte ammoniakk i tillegg til SO₂, NO_x og NMVOC. Utslippene av ammoniakk har økt med 17 prosent siden 1990 på grunn av økt utslipp fra landbruket og flere biler med katalysator.

Utslippstall for kommunene
Utslippstall for alle norske kommuner 1996 er beregnet. Utslippstallene er fordelt etter utslippskilde og er lagt ut som nedlastbare filer på SSBs hjemmesider på Internett fra hovedpunktet Statistikk etter emne. Dokumentasjon av metoden for beregning av disse kommunefordelte utslippstallene finnes også på disse sidene.

Utslipp fra veitrafikk i Norge
SSB og SFT har videreutviklet en modell for å beregne utslipp fra veitrafikken i Norge. Nye elementer som er inkludert er:

* Utslipp av PM_2,5 (partikler med en diameter på mindre enn 2,5 µm; de minste partiklene), PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og benzen.

* Utslipp av veistøv.

* Bedre metode for å beregne utslipp fra kaldstart som tar hensyn til detaljerte reisevaner og bruk av motorvarmer.

* Fremtidige avgasskrav og krav til drivstoffkvalitet.

Modellen kan både brukes til å beregne historiske utslipp og tekniske fremskrivinger. Kilde: Bang, Flugsrud, Holtskog, Haakonsen, Larssen, Maldum, Rypdal og Skedsmo (1999): Utslipp fra vegtrafikk i Norge. Dokumentasjon av beregningsmetode, data og resultater. SFT-rapport 99:04.

Figur 3: Utslipp av CO₂, etter kilde. 1993-1998. Millioner tonn

Figur 4: Utslipp av klimagasser i Norge. 1987-1997

Figur 5: Utslipp av NO_X, etter kilde. 1973-1998. 1 000 tonn

Tabellene finner du på statistikkens faste sider.

Ny statistikk
Utslipp til luft, 1998. Foreløpige tall.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon hos SFT: Audun.Rosland@sft.telemax.no, tlf. 22 57 35 47, eller Eilev.Gjerald@sft.telemax.no, tlf. 22 57 34 50. Hos SSB: Kristin.Rypdal@ssb.no, tlf. 21 09 49 49, eller Gisle.Haakonsen@ssb.no, tlf. 21 09 44 71.

Ukens statistikk nr. 11, 1999