Fortsatt vekst i sysselsettingen blant innvandrere

Andelen innvandrere med arbeidstakerforhold gikk opp 2,8 prosentpoeng fra 4. kvartal 1997 til 4. kvartal 1998, og endte opp på 50,9 prosent. Tilsvarende andel for befolkningen generelt var 60,8 prosent, en oppgang på 1,2 prosentpoeng i forhold til samme kvartal året før. Størst økning i arbeidstakerprosenten hadde innvandrerne fra Øst-Europa og Sør- og Mellom-Amerika.

Arbeidstakerprosenten økte om lag like mye for mannlige og kvinnelige innvandrere. Blant innvandrerne var likevel andelen med arbeidstakerforhold 10,2 prosentpoeng lavere for kvinner enn menn i 4. kvartal 1998. Til sammenligning hadde kvinner i befolkningen generelt 5,1 prosent-poeng lavere andel arbeidstakere enn menn. Selvstendig næringsdrivende er foreløpig ikke inkludert i statistikken.

Størst økning for østeuropeerne

Arbeidstakerprosenten har steget for samtlige innvandrergrupper. Størst økning i arbeidstakerprosenten fra 4. kvartal 1997 hadde innvandrerne fra Øst-Europa, med 6,3 prosentpoeng, men andelen i arbeid var i utgangspunktet lav for disse. Både nivå- og endringstallene for østeuropeerne er betydelig påvirket av den forholdsvis store gruppen av flyktninger som kom fra det tidligere Jugoslavia rundt 1994. Videre hadde innvandrerne fra Sør- og Mellom-Amerika en 5,2 prosentpoengs oppgang i arbeidstakerprosenten, som da ble på 55,0 prosent. Blant innvandrerne hadde de fra Norden høyest andel i arbeid, etterfulgt av innvandrerne fra Vest-Europa ellers. Lavest arbeidstakerprosent hadde innvandrerne fra Afrika og Nord-Amerika og Oseania, med henholdsvis 41,8 og 44,3 prosent. Tall for registrerte arbeidsledige viser imid-lertid at innvandrerne fra Nord-Amerika og Oseania har lav ledighet, i motsetning til innvandrerne fra Afrika.

Økningen i arbeidstakerprosenten blant innvandrerne var størst for ungdom (16-24 år), med 5,4 prosentpoeng. Tilsvarende økning for hele befolkningen var 2,3 prosent-poeng. Blant innvandrerungdom økte arbeidstakerprosenten mest for de fra Øst-Europa, Vest-Europa ellers og Asia. Blant innvandrere i alderen 25 til 54 år økte arbeidstakerprosenten med 2,7 prosentpoeng, mens tilsvarende for befolkningen generelt var 1 prosentpoeng. For de eldre arbeidstakerne (55-74 år) var situasjonen om lag uendret.

Botiden påvirker

Botiden i Norge påvirker nivået på arbeidstakerprosenten for innvandrere, særlig innvandrerne fra ikke-vestlige land. November 1998 var andelen arbeidstakere 42,1 prosent for innvandrerne bosatt mindre enn fire år i Norge. Arbeidstakerprosenten økte til 50,9 prosent for de med mellom fire og seks års botid, og til 54,9 prosent for innvandrerne med mer enn seks års botid i landet.

Konjunktursituasjonen betyr imidlertid også mye for andelen som er i arbeid. Tallene fra 1997 og 1998 viser at oppgangskonjunkturen har bidratt til å utjevne noe av forskjellen i arbeidstakerprosenten mellom innvandrere med kort og lang botid. Den største oppgangen i arbeidstakerprosenten fra november 1997 til samme måned i fjor hadde innvand-rerne bosatt mellom fire og seks år i Norge, med 6,8 prosentpoeng. Innvandrerne med kort botid (mindre enn tre år) hadde en økning i arbeidstakerprosenten på 4,7 prosentpoeng, mens innvandrerne med mer enn seks års botid hadde en oppgang i arbeidstakerprosenten på 1,9 prosentpoeng.

Stor oppgang i Vest-Agder

Innvandrerne bosatt i Vest-Agder hadde størst oppgang i arbeidstakerprosenten fra november 1997 til november 1998, med 4,5 prosentpoeng. Deretter fulgte innvandrerne bosatt i Oslo og Hedmark med henholdsvis 3,5 og 3,1 prosentpoeng. Likevel er arbeidstakerprosentene for innvand-rerne bosatt i Vest-Agder og Hedmark fortsatt blant de laveste 4. kvartal 1998. Høyest arbeidstakerprosent hadde innvandrerne bosatt i Finmark, Akershus og Sogn og Fjordane.

Om statistikken

Innvandrere er i denne statistikken bosatte førstegenerasjonsinnvandrere (personer født i utlandet av utenlandskfødte foreldre) i alderen 16-74 år. En person regnes som bosatt hvis personen forventer å oppholde seg i Norge i mer enn seks måneder, ifølge Folkeregisteret. Arbeidstakerstatistikken bygger i hovedsak på tall fra arbeidstakerregisteret som Rikstrygdeverket og trygdekontorene er ansvarlige for. Arbeidstakerprosenten for en gruppe er andelen arbeidstakere i gruppen sett i forhold til det totale antall personer 16-74 år i gruppen. Arbeidstakerstatistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende, familiearbeidere eller vernepliktige.

Figur 1: Arbeidstakere, etter landbakgrunn. 4. kvartal 1997 og 1998. Prosent

Ny statistikk
Arbeidstakerstatistikk for innvand-rere, 4. kvartal 1998.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk, på Internett og i Norges offisielle statistikk (NOS) Arbeidsmarkedsstatistikk. Detaljerte tall gis i Grunntabeller for innvandrere og utenlandske statsborgere. Det publiseres også en ledighets- og tiltaksstatistikk for innvand-rere fire ganger i året. Mer informasjon: orn.Ivar.Hamre@ssb.no, tlf. 21 09 49 29, eller Bjorn.Mathisen@ssb.no, tlf 21 09 48 89.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 21, 1999 [an error occurred while processing this directive]