[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 21, 1999 Befolkningsstatistikk

Befolkningsstatistikk. Fødte, 1998:

Lavere fødselstall


I 1998 ble det født 58 400 barn i Norge. I samlet fruktbarhetstall utgjorde dette 1,81 barn per kvinne, noe som er en svak nedgang i fruktbarheten sammenlignet med året før. Det er første gang siden 1988 at fødselstallene synker under 59 000.

Tiårsperioden fra 1988 frem til i dag viser et stabilt tiår, hvor fødselstallene har ligget rundt 60 000 fødsler per år. De to siste årene har imidlertid antall levendefødte sunket litt år for år, og er nå det laveste som er registrert på ti år. Det er for tidlig å si om nedgangen skyldes synkende årskull av kvinner, som nå begynner å gjøre seg gjeldende.


I fjor var det 928 flerfødsler, noe som tilsvarer 16,1 flerfødsler per 1 000 fødsler, noe som er litt færre enn i 1997. Det var 903 tvillingfødsler, 23 trillingfødsler og 2 firlingfødsler. I tillegg har det vært en markert langsiktig reduksjon i antall dødfødsler. I 1998 var det 4,2 dødfødte per 1 000 fødte.

Flere fødes utenfor ekteskap

År for år har det blitt født flere barn utenfor ekteskap, og i året som gikk gjaldt dette nesten halvparten av alle fødte. Dette er en utvikling som gradvis har funnet sted de siste 30 årene. Fra 1991 har andelen fødte utenfor ekteskap ligget over 40 prosent, og i 1998 altså nærmere 50 prosent. Ifølge barnestatistikken per 1. januar 1998 bodde vel 36 prosent av alle barna under ett år med samboende biologiske foreldre.

Mors gjennomsnittsalder ved første fødsel økte litt fra i fjor, og var 27,2 år ved første fødsel. Gjennomsnittsalder ved alle fødsler var 29,3 år. Flest barn har de siste 20 årene blitt født av mødre som er i alderen 25-29 år.

Stabil fruktbarhet

Fruktbarheten til norske kvinner, målt i samlet fruktbarhetstall (SFT), har vært litt fallende de to siste årene, og var i 1998 1,81. Historisk sett sank fruktbarheten i Norge raskt fra slutten av forrige århundre og utgjorde 1,78 i 1935, for så å stige til en topp på 3,0 rundt 1965-tallet. Deretter sank fruktbarheten, særlig raskt i perioden frem til 1977 da den var 1,75. Siden avtok SFT svakt til 1,66 i 1983 for deretter å øke jevnt til 1,93 i 1990. Årsgjennomsnittet for perioden 1991-1996 var 1,88, mens det de to siste årene har vært en liten reduksjon i samlet fruktbarhetstall.

På bakgrunn av årsstatistikken for 1997 ser vi at samlet fruktbarhetstall for norske kvinner ligger på et relativt høyt nivå i europeisk sammenheng. Irland var det landet som lå nærmest Norge i fruktbarhetsnivå med 1,97 barn per kvinne. Island var det eneste landet i Norden som lå høyere enn oss med 2,04 barn per kvinne. Det viser tall fra EUs statistiske kontor, Eurostat.

Sett i landssammenheng er det markerte regionale forskjeller i samlet fruktbarhetstall. Fruktbarheten er lav på Østlandet, og høyere på Sør- og Vestlandet og i Nord-Norge. I Sogn og Fjordane og Rogaland kommer hver kvinne til å føde i gjennomsnitt 2,1 barn, beregnet ut i fra gjeldende fruktbarhetsforhold. Fruktbarheten er lavest blant kvinnene i Hedmark (1,6), Oslo (1,7) og Østfold (1,7). Sammenligner vi med året før, finner vi at nær sagt alle fylkene hadde en liten nedgang. Unntakene er fylkene Oppland, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Flere kvinner i slutten av 30-årene får barn

I 1998 var det bare fruktbarheten hos kvinnene i slutten av 30-årene som økte. For dem fra 40 år og over holdt den seg uendret, mens det for alle andre aldersgrupper var regist-rert en nedgang. Fruktbarheten blant kvinner i slutten av 30-årene fortsatte dermed å stige, og var nærmest det dobbelte av hva den var i 1980. Det ble i 1998 født 43 barn per 1 000 kvinner i alderen 35-39.

I aldersgruppene under 30 år har det vært en nedgang i fruktbarheten siden begynnelsen av 1990-tallet. Fruktbarheten for kvinner over 30 år var derimot høyere enn for ti år siden. Dette gjaldt for dem opp til og med 44 år.

Samlet fruktbarhetstall

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et uttrykk for det gjennomsnittlige antall levendefødte barn som vil bli født av en kvinne som gjennomlever hele den fødedyktige perioden. SFT beregnes som summen av alle ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater (årlig antall levendefødte barn per 1 000 kvinner) 15-49 år. SFT er et hypotetisk mål som ikke viser hvor mange barn kvinnene faktisk har fått, men hvor mange de vil komme til å få hvis det aldersspesifikke fruktbarhetsmønsteret fortsetter i hele deres fødedyktige periode.

Ny statistikk
Befolkningsstatistikk. Fødte, 1998.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Kirsten.Enger.Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96, eller Trude.Jakobsen@ssb.no, tlf. 62 88 51 39. Befolkningsstatistikkens svartjeneste er åpen fra kl. 09.00 til 12.00, tlf. 62 88 54 00.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 21, 1999 [an error occurred while processing this directive]