Halvparten av Oslos 30-åringer har ennå ikke fått barn

Dagens unge kvinner skiller seg ut fra sine mødre og bestemødre. Tidligere fikk kvinnene sitt første barn i ung alder og fikk flere barn enn det de gjør i dag. Utviklingen blant dagens unge kvinner går i retning av større forskjeller, både når de velger å få barn og hvor mange barn de får. Fortsatt er det viktig for fruktbarheten hvor i landet kvinnene bor.

Selv om den generelle trenden er at kvinner venter stadig lenger med å få barn, er det fortsatt en betydelig gruppe kvinner som får barn i ung alder. Vi finner flest unge mødre i Nord-Trøndelag og Nordland. Kvinner i mindre urbane strøk får barn tidligere enn de som bor i urbane strøk. Hvor i landet de bor får mindre betydning, noe som har sammenheng med at stadig flere kvinner i fødedyktig alder flytter til sentrale strøk, enten for å ta utdannelse eller for å jobbe. Dette fører ofte til en utsettelse av når de etablerer seg med familie. Oslo er det fylket hvor flest kvinner venter med å få barn. Halvparten av dagens 30-åringer har ennå ikke fått barn i Oslo, mens halvparten av de unge kvinnene i Nord-Trøndelag hadde fått barn når de fylte 24 år. Dette viser tall fra 1997.

Nye flyttemønstre

Normene knyttet til ekteskap og familiedanning er i endring. Nye flyttemønstre gjør at dagens unge kvinner er påvirket både av verdier fra oppvekstmiljøet og av forhold som gjelder der hun bor som voksen. Flyttestrømmene blir viktig for hvorvidt unge kvinner følger tradisjonelle eller nye fruktbarhetsmønstre. De som bor i utflyttingsområder følger i større grad tradisjonelle mønstre enn de som bor i typiske innflyttingsområder.

Vanligere med mange barn

Tradisjonelt var flerbarnsfamilien mest dominerende i kystfylkene, mens tobarnsfamilien sto sterkest i østlandsfylkene. Dette gjelder fortsatt, men det blir stadig større forskjeller i antall barn kvinnene får. Sogn og Fjordane er det fylket hvor det er flest kvinner som får mange barn. Blant dagens kvinner i slutten av 30-årene hadde fire av ti i dette fylket fått tre eller flere barn. I Østfold hvor det er mest vanlig med to barn hadde nærmere halvparten stoppet etter to barn.

De yngre generasjonene kjennetegnes med større spredning i barnetallet. Vi finner ikke bare et oppsving i flerbarnsfamilien, men også i andelen kvinner med ett eller ingen barn. Dette gjelder hele landet. En ny tendens er at urbanisering får stadig mindre betydning for om kvinnene får mange barn eller ikke, til forskjell fra tidspunktet for når de får barn. Når kvinnene først får barn er det økende tendens til at de får flere og ikke stopper etter første eller andre. Dette skjer både i mindre urbane og urbane strøk.

Det er fortsatt slik at de som bor i mindre urbane strøk i større grad får flere barn enn de som bor i urbane strøk, men forskjellene mellom dagens unge kvinner er mindre enn de var for deres mødre. Det å få mange barn ser altså ut til å ha blitt moderne i enkelte grupper i de yngre generasjonene. Flerbarnsfamilien er blitt moderne både blant kvinner som er bosatt hvor det tradisjonelt var vanlig å få mange barn, og blant dem som er bosatt i fylker hvor det ikke har vært like vanlig.

Om statistikken

Ved bruk av registerdata er det blitt gjort en omfattende kartlegging av fruktbarheten på fylkesnivå. De registerbaserte dataene er hentet fra fødselshistoriefilen som er basert på opplysninger fra Det sentrale folkeregister. Fødselshistoriefilen gir tilnærmet komplette fødselshistorier frem til og med 1997 for kvinner født etter 1935. Det er blitt gjort analyser av regionale variasjoner i fruktbarheten både i et periodeperspektiv og et kohortperspektiv.

Figur 2: Gjennomsnittsalder ved første fødsel, etter fylke. 1997

Kilde
Regionale variasjoner i fruktbarheten i Norge (Rapporter 99/7).
Temaet er også presentert i Samfunnsspeilet nr. 2/99 under tittelen Geografi og kjærlighet. Mer informasjon: Trude.Lappegard@ssb.no, tlf. 21 09 46 08.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 16, 1999 [an error occurred while processing this directive]