Det bygges størst i Oslo og på Vestlandet

I 1998 ble det igangsatt 6 743 eneboliger. I gjennomsnitt ble de største eneboligene bygd i Oslo og på Vestlandet. Gjennomsnittlig bruksareal for igangsatte eneboliger var størst i Oslo med 211 kvadratmeter. I Rogaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane var gjennomsnittet på henholdsvis 208, 205 og 195 kvadratmeter.

Landsgjennomsnittet for igangsatte eneboliger i 1998 er et bruksareal på 181 kvadratmeter.

Også i 1997 var det Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som hadde det største gjennomsnittlige bruksarealet på igangsatte eneboliger. De minste eneboligene i 1998 blir igangsatt i Nord-Norge. Igangsatte eneboliger i Finnmark har i 1998 et gjennomsnittlig bruksareal på 139 kvadratmeter. Det er 72 kvadratmeter mindre enn gjennomsnittseneboligen i Oslo. Det er imidlertid viktig å merke seg at i Oslo var 8 prosent av igangsatte boliger eneboliger mens i Finnmark utgjorde eneboliger 51 prosent av alle igangsatte boliger.

I løpet av 1998 ble det igangsatt totalt 19 646 boliger. Det er 1 696 færre boliger enn i 1997. Av disse var 6 743 frittliggende eneboliger. Flest boliger ble igangsatt i Akershus, i alt 2 226 boliger. Igangsatt bruksareal til boliger i 1998 er 3 014 000 kvadratmeter. Det er en nedgang på 7 prosent sammenlignet med 1997.

Kontor- og forretningsbygg
I 1998 ble det satt i gang 1 523 000 kvadratmeter kontor- og forretningsbygg. Dette utgjør 47 prosent av samlet bruksareal påbegynt til andre bygg enn boliger. Sammenlignet med igangsatt bruksareal til kontor- og forretningsbygg i 1997 lå nivået i 1998 14 prosent lavere. I Oslo var nedgangen 50 prosent. I 1998 ble det i Oslo igangsatt 220 000 kvadrat-meter kontor- og forretningsbygg, mot 441 000 kvadratmeter i 1997.

Nedgang i offentlig byggeaktivitet
I 1998 ble det satt i gang 588 000 kvadratmeter bruksareal til andre bygg enn boliger med enten stat eller kommune som byggherre. Det er 302 000 kvadratmeter eller 34 prosent mindre enn i 1997. Andelen av andre bygg enn boliger som har offentlig byggherre er også mindre i 1998 enn i 1997. I 1998 er enten stat eller kommune byggherre for 18 prosent av igangsatt bruksareal. I 1997 var denne andelen 22 prosent.

Om statistikken
Byggearealstatistikken er basert på bygningsregisteret i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB). Miljøverndepartementet eier registeret, mens det faglige ansvaret er ivaretatt av Statens kartverk. Kommunene skal registrere alle nye bygg i GAB-registeret ved tre tidspunkt; godkjenning i kommunen, igangsetting og full-føring. Hver måned blir totale og fylkesvise tall for antallet registrerte boliger, bruksareal til boliger og bruks-areal til andre bygg enn boliger publisert. Kvartals- og årsstatistikken gir registrerte tall på kommunenivå.

Gjennomsnittlig etterslep i registreringen til GAB-registeret var i 1998 for igangsatte boliger 3,6 måneder og for bruksareal til andre bygg enn boliger 3,9 måneder. Andelen av boliger som ble registrert innen en måned etter faktisk igangsettingsdato var i 1998 59 prosent for både boliger og bruksareal til andre bygg enn boliger.

I tillegg til faste publikasjoner utfører Statistisk sentralbyrå spesialoppdrag ved ønske om andre, eller mer detaljerte opplysninger for kvartals- eller årsstatistikken. Datamaterialet vårt inneholder blant annet informasjon om bygningstype, næringsgruppe, eiertype (kommune, stat, privat), materialer i konstruksjoner og romfordeling i leiligheter.

Figur 9: Fullførte eneboliger i 1998. Gjennomsnittlig bruksareal

Ny statistikk
Byggearealstatistikk, 1998. Endelige tall.
Endelige tall blir utgitt årlig i Ukens statis-tikk, månedsheftet Bygginfo og i serien Norges offisielle statistikk (NOS Byggearealstatistikk. Mer informasjon: John.Egil.Bjorke@ssb.no, tlf. 62 88 54 30, eller Andreas.Kruger.Enge@ssb.no, tlf. 62 88 55 15.

Tabeller finner du på statistikkens faste side.

Ukens statistikk nr. 11, 1999 [an error occurred while processing this directive]