[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 2, 1999

Statistikk mot år 2000, 1902-1903:

Da Høire tok makten i 1903


Ved stortingsvalget i 1903 fikk Høire 106 042 stemmer, mens Venstre som hadde vært det største partiet fra 1882 fikk 101 142 stemmer. Høires formann, Georg Francis Hagerup (1853-1921), ble statsminister i det som ble kalt Det hagerupske forhandlingsministerium.

Likevel innebar ikke valget i 1903 en langvarig høyredreining blant velgerne. Det norske Arbeiderparti fikk 22 948 stemmer (9,7 prosent) og sine fire første representanter fra Troms. Alt ved stortingsvalget i 1915 var Det norske Arbeiderparti like stort som Høire og Venstre, og i 1918 var partiet det største med 209560 stemmer (31,6 prosent).

Valget var det siste indirekte stortingsvalget. Velgerne stemte på valgmenn som kom sammen og pekte ut representanter. Den 25. mai 1905 ble Grunnloven endret fra indirekte til direkte valg i enmannskretser. De indirekte valgene forutsatte at det foregikk en åpen debatt mellom valgmennene som stod fritt om hvem som skulle velges til Stortinget. Etter at partiene ble etablert og forsamlingen av valgmenn ble store etter hvert som flere og flere fikk stemmerett, falt formålet og hensikten med valgmannsforsamlingene bort.

Bare menn hadde stemmerett i 1903. Fra 1898 var det innført alminnelig stemmerett for menn over 25 år ved stortingsvalg. Det innebar at 200 av 1 000 innbyggere hadde stemmerett. Før 1898 var det bare menn med inntekt på minst 800 kroner i byene og 500 kroner på landet som kunne stemme. Bare menn med inntekt på et visst nivå ble ansett for å være uavhengige og stod derfor fritt når de skulle stemme. Det var også grunnen til at menn som mottok fattigunderstøttelse, også ved valgene i 1903, mistet stemmeretten. I 1903 var det nær 23 000 eller nesten 5 prosent av de stemmeberettigede som mistet stemmeretten fordi de hadde mottatt fattigunderstøttelse.

I 1903 stod blant annet Bjørnstjerne Bjørnson i spissen for Samlingspartiet, som Høire kalte seg ved valget i 1903. Også venstreorganet Verdens Gang stilte opp for Høire. Grunnen var at partiet gikk inn for en mindre steil holdning til løsningen av unionsspørsmålet. Venstres valgnederlag ble også forklart ved at partiet ikke hadde skåret tilstrekkelig ned på statens utgifter etter krakket i Kristiania i 1899-1900.

Samlingspartiets, eller Høires, seier var imidlertid knapp. Valget gav 62 Høire-menn, 55 Venstre-menn og fire sosialister på Stortinget. Sosialistene var redaktør Jørg Berge som ble valgt fra Tromsø, Bodø og Narvik, gårdbruker og fisker John Lind Johansen fra Ibestad, gårdbruker Meyer Nilssen Foshaug fra Målselv og sogneprest Alfred Eriksen fra Karlsøy.

Ifølge historikeren og venstremannen J. E. Sars vant høyresiden valget ved "slumpetræf". I Østre Moland i Nednes amt vant Venstre valget på valgmenn, men med bare en stemme overvekt. I distriktsforsamlingen ble dette valget forkastet og de to Venstre-representantene for Østre Moland ble avvist, ifølge Sars, på grunn av en uvesentlig formell feil. Dermed fikk Høire et flertall i distriktsforsamlingen. Som følge av det kunne Nednes amt sende fire Høire-representanter til Stortinget. Uten den formelle feilen ville valget skjedd ved loddtrekning. Hadde Venstre vært heldig med den kunne Nednes amt ha sendt fire Venstre-menn til Stortinget som da ville ha bestått av 59 representanter for Venstre og 58 for Høire, og altså fire sosialister.

Les mer om Statistikk mot år 2000

Kilde
Norges Officielle Statistik, Fjerde Række Nr. 109.
Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1903, Kristiania 1905. Mer informasjon: Espen.Sobye@ssb.no, tlf. 21 09 45 40.

Ukens statistikk nr. 2, 1999 [an error occurred while processing this directive]