[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 47, 1998

Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art, 1997. Endelige tall:

1,7 milliarder i underskudd for kommuneforvaltningen


Regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner viser at kommuneforvaltningen endte opp med et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 1,7 milliarder kroner i 1997. Dette er imidlertid vel 1,1 milliarder bedre enn tidligere anslag, basert på foreløpige regnskapstall for et utvalg kommuner.
Kommuneforvaltningens totale inntekter (korrigerte) økte fra 1996 til 1997 med 10,6 milliarder kroner til 168,4 milliarder, en vekst på 6,7 prosent. De største bidragene til denne inntektsveksten kommer fra økte skatteinntekter og økte overføringer fra staten. Samlet sett fikk kommunene og fylkeskommunene økte skatteinntekter med 4,4 milliarder kroner.

Noe av den økte skatteinngangen må blant annet ses i sammenheng med økt sysselsetting og høyere lønninger i 1997. De økte overføringene fra staten kommer blant annet som følge av 6-årsreformen og satsingen på eldre. Gebyrene har også hatt en økning på 9,1 prosent eller 2,3 milliarder kroner.

6,6 milliarder i økte utgifter
De korrigerte utgiftstallene viser en vekst på 4,4 prosent eller en økning på rundt 6,6 milliarder kroner. Særlig skyldes utgiftsveksten økte lønnsutgifter med 6,1 milliarder kroner.

Det er helsesektoren som har hatt den største lønnsutgiftsøkningen. I denne sektoren har lønnsutgiftene økt med 9 prosent eller 3,2 milliarder kroner. Undervisningssektoren har hatt en lønnsvekst på 5,1 prosent eller 1,5 milliarder kroner. I denne sektoren er det grunnskolen som har hatt den største veksten. Noe av denne lønnsveksten kommer av 6-årsreformen.

Et redusert rentenivå har gitt seg utslag i reduserte rentekostnader med 15,1 prosent i kommuneforvaltningen i 1997.

Differansen mellom løpende inntekter og utgifter, det vil si sparingen, viser en økning på 4 milliarder kroner. Det gir en prosentoppgang på om lag 52 prosent.

Bruttoinvesteringer
Bruttoinvesteringene har i 1996 og 1997 vært sterkt påvirket av grunnskolereformen. I 1997 utgjorde bruttoinvesteringene 13,5 prosent av de totale inntektene, og det er den høyeste andelen som har vært på 1990-tallet.

Nettofinansinvesteringer
Nettofinansinvesteringer, eller underskudd før lånetransaksjoner, er en viktig indikator ved vurdering av utviklingen av kommuneøkonomien.

I 1997 har kommuneforvaltningen hatt større utgiftsvekst enn inntekts-vekst. Dette har resultert i at kommuneforvaltningen har fått et underskudd før lånetransaksjoner på 1 743 millioner kroner. Det er en forverring på 775 millioner kroner fra 1996 til 1997. I forhold til anslaget for 1997 er det korrigerte underskuddet 1,1 milliarder kroner bedre enn forventet. I prosent av totale inntekter ligger det korrigerte underskuddet før lånetransaksjoner på 1,0 prosent. Kommuneforvaltningens korrigerte underskudd på 1 743 millioner kroner fordeler seg med et underskudd på 2 051 millioner kroner for kommunene og et overskudd på 308 millioner for fylkeskommunene.

Om statistikken
Opplysningene bygger på endelige regnskapstall for årene 1992 til 1997, som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommuner og fylkeskommuner samt felleskommunal virksomhet. I nasjonalregnskapssammenheng beregnes det i tillegg et kapitalslit for kommuneforvaltningen under ett. I nasjonalregnskapssammenheng vil ikke tallene være endelige før kapitalslitet er endelig beregnet.

Strukturendringer i 1997
I løpet av 1997 har det skjedd strukturendringer på kraftverksiden. Dette har ført til at kommuner i Vestfold, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har fått inntektsført ekstraordinære renteinntekter fra kraftverk på om lag 400 millioner kroner. Disse renteinntektene er lånt tilbake til energiverkene som ansvarlig lån.

Det andre forholdet er at Ørsta kommune har solgt Tussa kraft for om lag 150 millioner kroner. I nasjonalregnskapsoppsettet gir salget et ekstraordinært utslag i overføringer til kommunal forretningsdrift, og påvirker også på tilsvarende måte overskudd før lånetransaksjoner. Tilsvarende vil de ekstraordinære renteinntektene også slå ut i overskudd før låne-transaksjoner. Korrigert for disse ekstraordinære forholdene viser regnskapet for 1997 et underskudd på 1 743 millioner kroner.

[Figur 8]

Figur 8: Overskudd/underskudd før lånetransaksjoner i prosent av totale inntekter. 1992-1997


[Figur 9]

Figur 9: Bruttoinvesteringer i prosent av totale inntekter. 1992-1997


Ny statistikk
Kommuneforvaltningen. Inntekter og utgifter, etter art, 1997. Endelige tall.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Rune.Bye@ssb.no, tlf. 21 09 45 14, eller Camilla.B.Strand@ssb.no, tlf. 21 09 47 18.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 47, 1998 [an error occurred while processing this directive]