Skattevekst på 1,2 milliarder til kommunene

Fra januar til september ble det innbetalt 44,8 milliarder kroner i ordinær skatt til primærkommunene. Dette er en vekst på 1,2 milliarder, eller 2,7 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Det er store individuelle forskjeller i skatteinngangen til kommunene. I Akershus har kommunene samlet sett hatt en vekst på 3,9 prosent i ordinær skatt til primærkommunene, mens i Oppland og Finnmark har kommunene hatt en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,6 prosent. Et annet særtrekk er at alle de fem nordligste fylkene er blant de syv mest skattesvake fylkene når vi samlet ser på ordinær skatt til primærkommunene.

Den totale skatteinngangen til kommuner, fylkeskommuner, stat og folketrygd var på 214,5 milliarder kroner i perioden fra januar til september. Dette er en vekst på 11,3 milliarder, eller 5,5 prosent, i forhold til samme periode i fjor. Skatteinngangen eksklusiv oljeskattene var på 201,7 milliarder kroner i årets ni første måneder. Det tilsvarer en vekst på 9,4 prosent, eller en kronevekst på 17,3 milliarder. Det er innbetalinger til fellesskatten som har hatt størst kronevekst med 7,7 milliarder kroner.

Kommuneforvaltningen
Skatteinngangen til kommuneforvaltningen har hittil i år vært på 63,2 milliarder kroner. Det er en vekst på 3 prosent. Skatteveksten er 0,3 prosent over det som Finansdepartementet anslår i nasjonalbudsjettet for 1999.

Fylkeskommunene har hittil i år hatt en skatteinngang på 18,4 milliarder kroner. Det er en kronevekst på 629 millioner. Den største veksten har Akershus og Rogaland hatt med henholdsvis 5,4 og 5 prosent.

Forskudds- og etterskuddsskatteordningene
Forskuddsskatteordningen, som står for 88,5 prosent av de totale skatteinntektene, utgjør hittil i år 190 milliarder kroner. Dette er en kronevekst på 16,5 milliarder. Det er fellesskatten til staten og arbeidsgiveravgiften som har den største nominelle økningen på henholdsvis 7,1 og 4,4 milliarder kroner. Etterskuddsskatteordningen eksklusiv oljeskattene står for 5,7 prosent av de totale skatteinntektene. Etterskuddsskatten har hatt en økning på 6,9 prosent i forhold til 1997.

Om statistikken
Kommunene opptrer som felles skatteinnkrever på vegne av alle skattekreditorene, det vil si kommuner, fylkeskommuner, stat og folketrygden. Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Trygde- og pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte ordninger for innkreving av oljeskatter. Statistikken omfatter ikke merverdiavgift og særskatter og -avgifter.

Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken. Særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå.

Figur 2: Skatteinngangen fordelt på fylker. Prosentvis endring januar-september fra 1996 til 1997 og fra 1997 til 1998

Ny statistikk
Skatteregnskapsstatistikk, januar-september 1998.
Statistikken utgis månedlig i Ukens statistikk. Hovedstørrelser er tilgjengelige på webutgaven av Statistisk månedshefte. Oppgaver over skatteinngangen i de enkelte kommuner publiseres på den elektroniske utgaven av Ukens statistikk på webtjenesten samt i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Tove.Brynildsen@ssb.no, tlf. 21 09 47 72, eller Rune.Bye@ssb.no, tlf. 21 09 45 14.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 43, 1998 [an error occurred while processing this directive]