[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 24, 1998

Energibruk i husholdningene, 1993-1995:

Vi bruker mer elektrisitet


Det gjennomsnittlige forbruket av energi per husholdning var i 1995 23 736 kWh. Dette er rundt 3,5 prosent mer enn i 1993. Økningen skyldtes i hovedsak økt forbruk av elektrisitet. Oslo er det fylket hvor det brukes relativt mest elektrisitet i forhold til totalt energiforbruk. Det brukes imidlertid minst bensin per husholdning i Oslo.
Elektrisitet, som er den klart viktigs-te energikilden, utgjorde i 1995 om lag 78 prosent av den totale energibruken i boliger. Det gjennomsnittlige forbruket av elektrisitet per husholdning var i 1995 18,5 MWh (1 MWh = 1000 kWh). Dette innebærer en økning på rundt 4 prosent fra 1993. Bruken av olje, parafin og ved var på omtrent samme nivå i 1993 og 1995.

Oslo er det fylket hvor det brukes minst energi per husholdning, men relativt mest elektrisitet. Årsaken er trolig at det bor mange enslige i Oslo, i små leiligheter med få alternative oppvarmingsmuligheter. I dette fylket var det totale energiforbruket 18,2 MWh i 1995, noe som er 5,6 MWh under landsgjennomsnittet.

Økt kjøpekraft og stabil elpris
Veksten i elforbruket kan ha sammenheng med større kjøpekraft blant folk og mer bruk av varmekabler og elektrisk utstyr, som for eksempel oppvaskmaskiner og tørketromler. I tillegg har det vært en relativt svak oppgang i prisen på elektrisitet i perioden, mens prisen på fyringsolje har steget noe mer. Energikilder som ved, olje og parafin brukes kun til oppvarming, og bruken avhenger hovedsakelig av temperatur, energipriser og oppvarmingsmuligheter. Rundt halvparten av alle husholdninger kan veksle mellom å fyre med elektrisitet og fast brensel, mens vel 18 prosent kun har mulighet til å fyre med elektrisitet.

Stor variasjon i forbruket
Forbruk av energi avhenger i stor grad av størrelsen på husholdningen og hva slags hus folk bor i. Store husholdninger på fem eller flere personer brukte i 1995 over 34 MWh, mens enslige brukte under 18 MWh. Forbruket i store boliger på over 150 kvadratmeter var rundt 35 MWh i 1995. Til sammenligning var forbruket i leiligheter på under 60 kvadratmeter mindre enn en tredjedel av dette.

Hustypen har også betydning for energibruken. Det brukes mest energi i våningshus og eneboliger. I blokkleiligheter var gjennomsnittlig forbruk på vel 13 MWh i 1995, under halvparten av det som brukes i en enebolig. Den høye energibruken i eneboliger og våningshus har sammenheng med stort areal og mange yttervegger. Blokkleiligheter er vanligvis mindre, samtidig som leilighetene omkring bidrar til å varme opp boligen. Energibruken har også sammenheng med inntekstnivået. Husholdninger med en inntekt på over 400 000 kroner bruker dobbelt så mye energi som husholdninger med inntekt under 100 000 kroner. Dette må sees i sammenheng med at det gjennomgående bor flere mennesker i husholdninger med høy inntekt, samtidig som boligen er større.

Minst bensinforbruk i Oslo, størst i Akershus
Det gjennomsnittlige forbruket av bilbensin var omtrent 920 liter per husholdning i 1993 og 1995, mens det var noe lavere i 1994. Tallene kan her være påvirket av usikkerhet i undersøkelsen. Resultatene kan også ha sammenheng med at andelen enslige var større i 1994 enn i 1993 og 1995, og at enslige i gjennomsnitt bruker mindre bensin enn husholdninger med flere personer. Hvis man beregner totalt forbruk for alle husholdningene, får man en oppgang i bensinbruken fra 1 765 millioner liter i 1993 til 1 785 millioner liter i 1994. Forbruket varierer en del mellom ulike regioner. Det brukes minst bensin i Oslo, mens forbruket er høyest i Akershus, Trøndelag og på Østlandet. Forbruket av diesel var i gjennomsnitt 89 liter per husholdning i perioden 1993-1995. Dieselforbruket var størst i Nord-Norge, hvor forbruket var 188 liter per husholdning.

Tabeller

  • Tabell 1. Gjennomsnittlig energibruk for husholdninger, fordelt på energibærere. 1993-1995. kWh tilført energi per husholdning(1)
  • Tabell 2. Gjennomsnittlig energibruk for husholdninger, fordelt på energibærere. 1993-1995. kWh tilført energi per m2 per husholdning(1)
  • Tabell 3. Gjennomsnittlig energibruk for husholdninger, etter husholdningsstørrelse, nettoinntekt og hustype. 1993-1995. kWh tilført energi per husholdning
  • Tabell 4. Gjennomsnittlig energiforbruk for husholdninger, etter byggeår, boligareal og region. 1993-1995. kWh tilført energi per husholdning
  • Tabell 5. Oppvarmingsutstyr i husholdningene. Gjennomsnitt 1993-1995. Prosent
  • Tabell 6. Gjennomsnittlig energibruk for husholdninger fordelt på energibærere, etter husholdningsstørrelse, nettoinntekt og hustype. 1995. kWh tilført energi per husholdning(1)
  • Tabell 7. Gjennomsnittlig energiforbruk for husholdninger fordelt på energibærere, etter byggeår, boligareal og region. 1995. kWh tilført energi per husholdning(1)
  • Tabell 8. Gjennomsnittlig energibruk for husholdninger fordelt på energibærere, etter hustype, areal og husholdningsstørrelse. 1995. kWh tilført energi per m2 per husholdning(1)
  • Tabell 9. Andeler og gjennomsnittlig energibruk, etter husholdningens oppvarmingsmuligheter. Prosent og kWh tilført energi per husholdning(1)
  • Tabell 10. Gjennomsnittlig forbruk av bensin og autodiesel, etter netto inntekt, husholdningsstørrelse og region. 1995. Liter per husholdning

    Om statistikken
    Resultatene bygger på informasjon fra Forbruksundersøkelsen 1993-1995 samt fra tilleggsspørsmål om energi. Datainnsamlingen ble foretatt ved intervju. I intervjuet ble husholdningene spurt om anskaffet mengde av ulike energikilder og utgiftene til disse for de siste 12 månedene. Informasjon om elektrisitetsforbruket ble hentet fra husholdningenes energiverk. Utvalget som er brukt i denne undersøkelsen omfatter de husholdningene som har svart på de mest sentrale spørsmålene om energi i forbruksundersøkelsen. Nettoutvalgene var på 1139, 1228 og 1200 husholdninger for henholdsvis 1993, 1994 og 1995. Forbruk av bensin og diesel er beregnet på grunnlag av informasjon om husholdningenes utgifter til og forbruk av bensin og diesel de siste 14 dagene. I tillegg er opplysninger om kjørelengde benyttet. Tallene for forbruk av diesel er usikre fordi det er få husholdninger som bruker diesel. På grunn av at enkelte husholdningstyper var underrepresentert i utvalget har det vært nødvendig å etterstratifisere etter husholdningsstørrelse, kjønn og alder. Enpersonhusholdninger var særlig underrepresentert, og er i tillegg justert etter hustype.

    Ny statistikk

    Energibruk i husholdningene, 1993-1995.
    Statistikken blir utgitt i egen rapport senere i år. Mer informasjon og e-post: ann.christin.boeng@ssb.no, tlf. 21 09 47 43.

    Tabellregister


    Ukens statistikk nr. 24, 1998 [an error occurred while processing this directive]